Produkter og rådBare EN bit til - hjelp for småspiste barn
Barn trenger sunn mat for å vokse og utvikle seg - både kroppslig og mentalt. Fortvilelsen hos foreldre som har tynne og spedbygde barn, og som i tillegg ikke vil spise kan derfor bli stor. Det kan lett bli en ond sirkel hvor de voksne tilbyr den maten barnet liker, og til alle mulige tidspunkt i håp om å "lure" barnet til å spise litt.
Hva slags ernæring trenger 3-6 åringer?
Barn i denne aldersgruppen trenger å få tilført ca. 330KJ (80kcal) pr. kilo pr.døgn. Dvs. Er barnet 25 kg bør det i gjennomsnitt få i seg ca. 8250KJ (2000kcal) daglig.
Er du usikker på om ditt barn får i seg tilstrekkelig med næring, kan det være greit å føre en "spiseliste" i noen dager, og deretter regne ut hvor mange KJ det utgjør i gjennomsnitt. Det finnes flere fine energitabeller på nettet.
Hvordan kan du best hjelpe småspiste barn til gode matvaner?
Selskap: Spis sammen med barnet. Skap en positiv måltidssituasjon. Fin pådekking og trivelig stemning rundt bordet påvirker også små barn. La barna være med på å forberede måltidene i matlaging og pådekking.
Frukt og grønt: Tilby frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid. Del den gjerne opp i mindre biter. Barn trenger i likhet med som voksne "5 om dagen", men porsjonene er litt mindre naturlig nok.
God mat: Barn velger mat ut fra konsistens, utseende, smak, lukt - og påvirkes av hva de ser at andre spiser. Både matens farge og fasong kan avgjøre om barnet vil smake. Barn må ofte prøve nye matretter mellom 10 og 15 ganger før de liker smaken.
Lytt: Respekter barnets signaler i forhold til måltidet. De voksne har ansvar for når, hva, hvor og hvordan maten serveres, men barna vil alltid ha ansvar for å bestemme hvor mye de skal spise.
Mer energi og små porsjoner
For småspiste barn kan det være en fordel å øke fettinnholdet i maten. Dette kan for eksempel være litt ekstra margarin på brødskiva eller mer olje i matlagingen. Bruk fett av det sunnere slaget; det vil si myke margariner og oljer som f.eks raps og olivenolje.
Unngå å gi barnet sukkerholdig mat eller godterier mellom måltidene. Det fører bare til mindre matlyst ved neste måltid og fortrenger dermed mer næringsrik mat. I tillegg gir det fort hull i tennene så pass på munnhygienen. Husk at et glass saft/en yoghurt 20 min. før middag kan gjøre at barnet fremdeles er mett når middagen serveres.
Melkedrikker gir god metthetsfølelse. For noen barn er det viktig å begrense mengden drikke for at de skal spise mer mat. Maksimalt 5 dl melk og melkeprodukter om dagen er en grei tommelfingerregel.
Vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene.
Forbilde: Din oppførsel er et forbilde for ungenes oppførsel. Snakk rolig ved bordet, spis pent og lær barnet å skryte av maten.
Stress kan være en årsak til dårlig matlyst, eksempelvis et tv-program i bakgrunnen eller en venn som venter. Lær ikke barna å spise foran TV`n.
Hva når småspiste barn blir syke?
Når småspiste og spedbygde barna blir syke med en helt vanlig forkjølelse eller tarminfeksjon, kan det være at de raskt går ned i vekt. I tillegg blir det ofte enda vanskeligere å få dem til å spise mens de er syke. For barn som stadig får ørebetennelse eller mage-/tarminfeksjoner kan det da i perioder bli veldig lite spising. Etter slike episoder kan disse småspiste barna få næringsdrikker i tillegg til den vanlige maten i en kortere periode.
Hva er næringsdrikker til barn?
Næringsdrikker til barn er flytende mat på små flasker. Næringsdrikken inneholder både proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler. De finnes i smaksvariantene sjokolade og jordbær, noe som de fleste barna syns er godt.
Næringsdrikken bør serveres avkjølt - la den stå i kjøleskapet. De kan også fryses og serveres som is, eller blandes med frukt i en blender til en næringsrik smoothie, og sjokoladevarianten kan varmes (kakao) hvis barnet ønsker variasjon.
Mange opplever at når barnet på denne måten får i seg mer næringsstoffer og energi, så øker barnets matlyst - og de spiser mer vanlig mat i tillegg.
Småspiste barn - er det grunn til bekymring?
Det er viktig å skille mellom når manglende appetitt er et problem for den voksne og når det er et problem for barnet. For barnet blir det et problem når matinntaket blir så lite at det får konsekvenser for vekst, trivsel og utvikling - da må man søke hjelp fra helsestasjon eller lege. Mistenker man at barnet ikke tåler noen matvarer kan det være lurt å lese Helsedirektoratets brosjyre "Når bare litt er alt for mye".
Det viktig å være klar over at så lenge et barnet vokser, er aktivt og tilfreds og har et kosthold som inneholder de næringsstoffene som trengs, er det ikke noen grunn til bekymring selv om barnet ser ut til å spise veldig lite. Normalt sett regulerer barn selv matinntaket sitt, og det er ikke uvanlig at barn spiser mindre i kortere eller lengre perioder.
Les mer:
- Matvaretabellen (matportalen.no)