Huggormbitt
Et huggormbitt ser vanligvis ut som to punktformige prikker med 3-9 millimeters avstand. Alvorlighetsgraden av forgiftningen er vanskelig å forutsi, og avhenger blant annet av hvor på kroppen man blir bitt og mengden gift som sprøytes inn. Barn er spesielt følsomme for huggormgift. I minst 30 % av bittene blir det ikke sprøytet inn gift (tørre bitt), og man får derfor ingen reaksjon.
Symptomer på huggormbitt
Symptomer etter huggormbitt kommer vanligvis raskt, men de kan også la vente på seg. Ofte vil man bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet, eller magesmerter og oppkast. I mer alvorlige tilfeller kan det oppstå reaksjoner som:
- Hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen
- Diarè, feber, svette
- Hjerte- og karsymptomer, som lavt blodtrykk og hjertebank
- Direkte påvirkninger på blodet, for eksempel: anemi og koaguleringsforstyrrelse
- Luftveissymptomer
- Sjokkutvikling
Andre symptomer som for eksempel svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet forkommer også. Hvis man 6-8 timer etter et huggormbitt fortsatt ikke har fått noen reaksjon, har det sannsynligvis vært et tørt bitt.
Førstehjelp/behandling av huggormbitt
Personer som er bitt av huggorm skal holde seg mest mulig i ro. Barn som er bitt bør om mulig bæres. Bittstedet skal holdes mest mulig i fred. Ikke klem, skjær eller sug i bittet da dette kan øke spredningen av giften i kroppen.
Hvem skal til sykehus ved huggormbitt?
- alle med symptomer
- alle barn under 12 år
- de som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg
- eldre
- gravide
- personer med redusert allmenntilstand
- personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin)
Friske, unge og voksne mennesker bør ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen (telefon 22 59 13 00) for å få beskjed om hvordan de skal forholde seg. Hvis symptomer oppstår skal de til sykehus.
Behandling av huggormbitt på sykehuset
Ved alvorlige forgiftninger og spesielt hos småbarn, gravide og eldre er det aktuelt å gi motgift (antivenin). Ofte er det tilstrekkelig å gi symptomatisk behandling, dvs. at en behandler de symptomene som måtte oppstå. Det kan f.eks. være smertelindring eller væskebehandling.
Kilder og revisjonshistorikk
Råd opprettet: Januar 2006
Råd sist revidert: September 2009
Produkter og råd