Generell informasjon om resepter

Legemiddelbrukeren kan selv bestemme hvilket apotek man ønsker å kjøpe legemiddelet fra. Legemidler forskrives på ulike reseptblanketter avhengig av hvem som skal betale for dem, eller hva slags type legemiddel det gjelder. En resept er vanligvis gyldig i 1 år.

Ulike typer resepter

Blå resept

Legemidler som helt eller delvis betales av folketrygden HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) forskrives på såkalt blå resept. Blåreseptblanketten er vanligvis et grått (tidligere blått) A 5 ark. Pga ulike datasystem brukes også vanlige hvite A4 ark med påtrykt tekst fra Helfo. Personer som har en kronisk sykdom som trenger behandling i minst tre måneder i løpet av året, kan ha krav på legemidler eller medisinsk utstyr på blå resept. Behandlingen trenger ikke å være sammenhengende. Eksempler på sykdommer som gir rett til legemidler og medisinsk utstyr på blå resept er diabetes, stoffskifteproblemer, astma, hjerte/kar sykdommer og inkontinens .

Hvit resept

Legemidler som skrives på hvit resept betales i utgangspunktet av legemiddelbrukeren. Hvite resepter kan se veldig forskjellige ut, men det er klare regler for hvilken informasjon som må være på plass for at den skal være gyldig. På hvit resept forskrives legemidler som behøves i kortere perioder, vanedannende legemidler og legemidler som ikke dekkes av blåreseptordningen selv ved behandling utover 3 måneder i året . Eksempler på legemidler som skrives på hvit resept er antibiotika mot kortvarige infeksjoner, p-piller, hormoner mot problemer i overgangsalderen, forebyggende mot blodpropp, smertestillende, sovemedisiner m.fl.

• B-resept / vanedannende legemidler
  Hvis legemiddelet som forskrives er klassifisert som et vanedannende legemiddel omtales gjerne resepten som B-resept. B-resept gjelder kun for en gangs ekspedisjon. Det er legitimasjonsplikt for å hente ut vanedannende legemidler på apoteket.
• A-resept / narkotikaresept
  Legemidler som er klassifisert som sterke narkotiske stoffer må forskrives på en hvit og blå spesialblankett som kalles narkotikaresept eller A-resept. Denne reseptblanketten er utviklet for å sikre at den ikke forfalskes og underlegges høy sikkerhetskontroll. Ikke alle rekvirenter kan skrive ut narkotikaresepter. Det er legitimasjonsplikt på apoteket for å hente ut legemidler på narkotikaresept.

Du kan i noen tilfeller få dekket utgifter til legemidler på hvit resept gjennom bidragsordningen. Beløpet må overstige 1634 kr i kalenderåret (2012).

Det finnes noen direkte refusjonsordninger (avhengig av sykdom eller avtalte oppgjørsordninger) for hvite resepter. Disse hvite reseptene har egne betegnelser:

• Militærresepter
  Militærresepter er vanlige blå resepter utskrevet av militær-lege til vernepliktige. Andre leger enn militærleger kan også skrive ut resept. Resepten må tydelig merkes med "Vernepliktig" og den vernepliktige må fremlegge gyldig dokumentasjon som feks vernepliktsbok. Reseptene kalles militær-resepter fordi vernepliktige får dekket 100% av de fleste legemidlene på både hvit og blå resept.
• Jernbaneresepter
  For de fleste legemidler på hvit resept betaler medlemmer i Jernbanepersonalets Helsefond kun en del av legemidlets pris. Helsefondet har en egen oppgjørsordning med apotekene. Medlemmet må fremvise medlemskort.
• H-resepter
  H-resepter (Helseforetak-resepter) er hvite resepter på en del legemidler som før ble skrevet på blå resept. Gjelder TNF-hemmere, det er legemidler som brukes ved leddgikt, Bekhterevs, Crohns og psoriasisartritt. Nå forskrives disse legemidlene på hvit resept. Legemiddelbrukeren får dekket 100% av kostnaden og betaler ikke egenandel når resepten er skrevet ut av lege på Helseforetak eller lege med avtale med Helseforetak.
• P-resepter 
  Prevensjonsmidler til kvinner fra måneden etter fylte 16 år til og med måneden før fylte 20 år dekkes med kr 102 pr kvartal. Disse reseptene registreres som P-resepter. 

Mer informasjon finnes i artikkelen Hvit resept og refusjonsordninger .

Registreringsfritak

Legemidler som ikke har fått godkjent markedsføringstillatelse av Statens legemiddelverk i Norge kan forskrives på skjema som kalles "Søknad om legemiddel på registreringsfritak". Skjemaet er i A4 format og i flere eksemplar. Noen uregistrerte legemidler kan du få utlevert med det samme fordi Legemiddelverket har gitt en generell godkjenning. For andre uregistrerte legemidler må søknaden sendes til Legemiddelverket og særskilt behandles. Dette kan ta fra dager til uker. Godkjennes søknaden må legemidlet ofte bestilles fra utlandet og leveringstiden kan variere.

Telefon- og telefaks-resepter

Enkelte ganger  kan det være nødvendig at rekvirenten sender en bestilling på legemiddel  pr telefon eller telefaks direkte til apoteket. Slike resepter kalles  telefon- og telefaks-resepter og kan være alle typer resepter. Da får du  ikke en fysisk resept i handa, men kan gå direkte på det apoteket du  avtalte med rekvirenten og hente legemidlene, eller få de tilsendt om  det er nødvendig. Det gjelder noen begrensninger med mengder og  gyldighet. En resept som en privatperson selv fakser over til apoteket  er ikke gyldig for å hente ut legemidler på .

Elektroniske resepter

Fremtidens resepter er elektroniske (eResept) og i disse dager pågår en gradvis innføring av systemene. Helsedirektoratet håper at eResept skal være i bruk over hele landet i 2013.  Med elektroniske resepter kan rekvirenten legge resepten inn i en database, deretter kan apoteket hente fram informasjonen fra databasen etter at du har legitimert deg.

Utenlandske resepter

Resepter som er utstedt av autorisert lege i Danmark, Finland, Island og Sverige, samt utenlandske leger som fyller krav til å tjenestegjøre i Norge ihht EØS-avtale, kan ekspederes på norske apotek. Reseptene må fylle de krav og bestemmelser som gjelder i Norge. Det kan ikke utleveres narkotiske midler (A-preparat). Vanedannende legemidler (B-preparat) kan ikke utleveres dersom resepten har vært ekspedert i rekvirentens hjemland. Nordiske resepter som har vært ekspedert i rekvirentens hjemland, kan ekspederes 1 gang i Norge, så sant ikke rekvirenten har begrenset dette ved å skrive det på resepten. Telefon- og telefaks-resepter er ikke gyldige.

For innførsel av legemidler fra utlandet gjelder særlige regler, se Innførsel av legemidler fra utlandet  . Helse- og Omsorgsdepartementet har fra 9.mars 2008 innført 18-årsgrense for privatimport av legemidler.

Grønn resept

Grønn resept er et begrep innført i 2003. Målet er å øke pasientens og legens fokus på behandling av livsstilsykdommer uten bruk av legemidler men med sunn kost og mer fysisk aktivitet.

Grønn resept kan gis til pasienter med høyt blodtrykk og type-2 diabetes. Legen og pasienten skal inngå et forpliktende opplegg som begge er enige om. Legen skal gi veiledning relatert til kosthold og fysisk aktivitet og gi spesifikke, individuelt tilpassede råd til pasienten. Helsedirektoratet har laget to informasjonsbrosjyrer.

Revisjonshistorikk

Råd opprettet: April 2007
Råd sist oppdatert: Januar 2012