Produkt	Antall	Pris
	Henter kurv
	{name} - {size}	Oppdater	{totalProduct} kr	Slett Slett
Rabatt		- kr
Totalt	-	- kr

Svangerskapsdiabetes

1-2 % av gravide får svangerskapsdiabetes. Gravide kvinner har et høyere insulinbehov enn vanlig. Dersom ikke betacellene i bukspyttkjertelen er i stand til å produsere og skille ut insulin tilsvarende det økte behovet, kan svangerskapsdiabetes oppstå.

Tilstanden gir ofte ingen symptomer, men ettersom alle gravide i Norge følges så godt opp, oppdages de fleste tilfellene tidlig slik at det er liten risiko for fosteret.

Funn som gir mistanke om svangerskapsdiabetes

Sukker i urinen
Tidligere tilfeller av svangerskapsdiabetes
Mistanke om stort foster
Tidligere født barn med fødselsvekt over 4500 gram
Tilfeller av diabetes i familien
Overvekt

I tillegg har kvinner som er eldre enn 38 år og innvandrere fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent stor risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes.

Behandling og oppfølging av svangerskapsdiabetes

Noen kan reguleres med kostendringer og økt fysisk aktivitet, mens andre trenger insulininjeksjoner. Blodsukkersenkende tabletter brukes vanligvis ikke til gravide, men legemidler med virkestoffet metformin er et alternativ til insulin.

Etter som alle gravide i Norge følges så godt opp, er det meget liten risiko for fosteret. Kvinner som har diabetes fra før, eller får svangerskapsdiabetes, får ekstra god oppfølging under svangerskapet. Det er viktig for barnet at moren har et tilnærmet normalt blodsukker gjennom graviditeten. Behovet for insulin endrer seg gjennom svangerskapet, derfor er det nødvendig med hyppige blodsukkermålinger.

Etter svangerskapet

Noen utvikler type 1-diabetes under svangerskapet og beholder den senere. De fleste som får type svangerskapsdiabetes får normalt blodsukker etter fødselen, men ca 40% vil utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Svangerskapsdiabetes kan forebygges med fysisk aktivitet.