Illustrasjon fotsopp

Fotsopp

Fotsopp er en av de mest vanlige hudsykdommene. Fotsopp er svært smittsomt og bør behandles. De som trener mye og bruker svette/klamme sko er mest utsatt. Det er mest vanlig i alderen 15-45 år, og ses ofte blant idrettsutøvere, tenåringer og militærpersonell.

  • Hva er fotsopp?

    Fotsopp skyldes at vi blir smittet med soppsporer i det ytterste laget av huden. Man kan for eksempel bli smittet ved at man går barbeint på samme sted som noen med fotsopp har gått, for eksempel i dusjer og garderober. Slike sporer vil som oftest ikke trives på huden, men dersom føttene i en periode har det varmt og fuktig, vil soppen trives og begynne å formere seg.

    Fotsopp oppstår som regel først mellom 4. og 5. tå, altså det ytterste tåmellomrommet. Der kan man se at huden blir gråhvit, flasset og oppbløtt, og eventuelt at det danner seg sprekker mellom tærne. Av og til kan det bli rødt og kløende og gi en del ubehag. Dersom fotsoppen ikke blir behandlet, kan den spre seg til andre tåmellomrom og eventuelt til hele foten. Man kan også få sopp under neglene. Da blir neglen misfarget, nærmest gul og litt tykkere.

    Neglesopp er vanskelig å få bort, og man vil ofte trenge reseptbelagte legemidler.

    Fotsopp kan av og til forveksles med andre tilstander, som for eksempel tørr hud, eksem og psoriasis.

  • Hva kan man gjøre for å unngå fotsopp?
    • Vask føttene ofte og tørk godt mellom tærne.
    • Bruk gjerne en fotspray med antiperspirant samt pudre føttene og innsiden av skoene med talkum.
    • Hold føttene tørre.
    • Skift sokker ofte. Sokkene bør være av ull eller bomull.
    • Unngå tette sko.
    • Vask sokker så varmt de tåler, helst ved 60 °C eller mer.
    • Gå barbeint eller i luftige sandaler så mye som mulig.
    • Bruk badesko/slippers på fuktige fellesarealer i svømmehaller, dusjer og lignende.
  • Egenbehandling av fotsopp

    Det finnes flere ulike midler som kan brukes for å behandle fotsopp. Noen har en soppdrepende effekt (fungicid effekt), mens andre hemmer soppens vekst (virker fungistatisk).

    • Daktar*, Canesten*, Klotrimazol* og Pevaryl* hemmer soppens vekst og må brukes i 2-4 uker. Når behandling med slike produkter er ferdig, vil soppen dø på en naturlig måte og falle av sammen med den døde huden. For å oppnå dette er det viktig at du følger bruksanvisningen nøye, ellers kan soppinfeksjonen komme tilbake.
    • Lamisil* har en soppdrepende effekt og har dermed kortere behandlingstid.
       

    * Reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget før bruk.

  • Riktig bruk av midler mot fotsopp
    • Les pakningsvedlegget før bruk. Det gir informasjon som blant annet oppstart og varighet av behandlingen, samt eventuelle bivirkninger.
    • Føttene skal alltid vaskes og tørkes godt før påføring av soppmiddel.
    • Det er viktig å fortsette behandlingen så lenge som det er anbefalt for det enkelte legemiddelet. Symptomene blir ofte borte ganske raskt, men det kan likevel være sopp igjen på huden. Dersom man avslutter behandlingen for tidlig, kan soppen lett blusse opp igjen. Ved bruk av Canesten*, Klotrimazol* og Daktar* anbefales det å fortsette 2 uker etter at symptomene er borte.
    • Smør kremen et stykke utenfor der du har synlige symptomer, siden det ofte er sopp i huden også i de nærmeste områdene.
    • Dersom du har mye kløe, kan du bruke et middel som er tilsatt hydrokortison (Daktacort*). Maksimal behandlingstid er 4 uker. Man kan fortsette med Daktar hvis man behøver en behandlingstid utover 4 uker for å forhindre at soppen blusser opp igjen.
       

    * Reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget før bruk.

  • Når bør man kontakte lege?
    • Dersom du har prøvd reseptfri behandling og symptomene forverres eller ikke er blitt borte etter anbefalt behandlingstid.
    • Når barn under 12 år har symptomer på fotsopp.

    Kilder: Norsk Helseinformatikk, Novartis
    Sist oppdatert: Januar 2012

Aktuelle produkter