Bipolar lidelse

Mellom episodene med mani eller depresjon har man perioder med normalt stemningsleie.

Bipolar lidelse kan deles inn i bipolar I lidelse, bipolar II lidelse og syklotymi. Bipolar I lidelse er den klassiske manisk-depressive lidelsen, de som har alvorlige depressive og maniske episoder, eller bare maniske episoder. Både i manisk og depressiv fase kan symptomene bli så sterke at de kan bli psykotiske. Ved Bipolar II lidelse har pasienten perioder med depresjoner og hypomani (lavgrads mani). Funksjonsnedsettelsen er mindre enn ved bipolar I lidelse, og psykotiske symptomer er fraværende. Depresjonene er imidlertid like alvorlige og er gjerne årsaken til at pasienten søker legehjelp. Syklotymi preges av tydelige, men mindre alvorlige stemningssvingninger enn ved bipolar I og II lidelse.

Årsak til bipolar lidelse

Bipolar lidelse er i stor grad genetisk bestemt. Man arver en sårbarhet for å utvikle lidelsen. Ytre faktorer som stress, redusert søvn, uregelmessig livsførsel og bruk av rusmidler kan utløse sykdommen hos disponerte personer. Ofte finner man slektninger som også har samme lidelse.

Forekomst av bipolar lidelse

Mellom 6-8 % av befolkningen har en bipolar lidelse. Det forekommer like ofte hos menn som hos kvinner. Omtrent halvparten av alle som har tilbakevendende depresjoner har en bipolar lidelse.

Symptomer ved bipolar lidelse

Under en manisk episode vil stemningsleiet være sykelig hevet. Symptomene kan være økt aktivitet eller fysisk rastløshet, ukritisk og uansvarlig atferd, taleflom, nedsatt søvnbehov, opplevelse av at tankene raser gjennom hodet, konstant endring av aktiviteter eller planer, økt selvtillit og aktivitet preget av at personen føler han kan alt, vet alt og klarer alt.

Depressive symptomer som kan forekomme er tap av interesse for de fleste aktiviteter, nedsatt energi, tiltaksløshet, urimelig eller overdrevet skyldfølelse og manglende følelsesmessig reaksjon på hendelser som vanligvis gir glede. Symptomene hos en med bipolar lidelse kan ikke skilles fra en som har vanlig depresjon.

Når bør du kontakte lege?

• Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har symptomer på depresjon eller mani som varer over tid.
• Hvis du bruker legemidler mot bipolar lidelse og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
• Ved tilbakefall. Har du bipolar lidelse og kjenner igjen symptomer på en ny episode med mani eller depresjon, bør du ta kontakt med lege.

Sykdomsforløp ved bipolar lidelse

Det er stor variasjon i alvorlighet og varighet av sykdommen. Enkelte har få episoder med mani og eventuelt depresjoner i løpet av hele livet, mens andre kan ha mange episoder i løpet av et år.

Hva kan du gjøre selv?

Dersom du har bipolar lidelse er det viktig å

• informere pårørende slik at de kan hjelpe og støtte deg
• følge opp forebyggende legemiddelbehandling igangsatt av legen
• være oppmerksom på varselsignaler på at en ny episode med mani eller depresjon er i anmarsj. Ved tegn på ny episode med mani eller depresjon kan det være aktuelt å starte tilleggsbehandling eller endre legemiddelbehandlingen i samråd med lege.
• ha en regelmessig døgnrytme og livsførsel. Unngå hendelser som tidligere har utløst episoder.

Behandling

Det er ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men sykdommen kan hos de fleste stabiliseres med legemidler og psykososial oppfølging. Det er viktig at både pårørende og den som er rammet får grundig informasjon om sykdommen og behandlingen. Samtaleterapi med fokus på mestring av egen livssituasjon og bearbeiding av tidligere hendelser kan være aktuelt. Den maniske og den depressive fasen behandles til dels ulikt. I den maniske fasen er det ofte bruk for dempende legemidler som hjelper pasienten å falle til ro og få sove. Det anbefales å bruke langtids forebyggende behandling for å hindre tilbakefall og fremme stabilitet i stemningsleiet.

Preparatgruppe/navn	Bruksmåte	Diverse
Stemnings-stabiliserende: Lithionit1	Benyttes ved maniske tilstander og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Det er viktig at innholdet av litium i blodet er innenfor et relativt smalt område for å oppnå effekt, og samtidig unngå forgiftning.	Regelmessige blodprøver tas for å kontrollere at doseringen er riktig. Oppgi alltid at du bruker Lithionit tabletter ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler. Bruk av NSAIDs (eks. Ibux, Ibumetin, Naproxen, Confortid) kan gi for høyt innhold av Litium i blodet. Overgang til saltfattig kost kan føre til økt innhold av litium i blodet.
Antiepileptika : Deprakine2 Karbamazepin3 Lamictal4 Lamotrigin4 Orfiril2 Tegretol3	Deprakine, Karbamazepin, Orfiril og Tegretol benyttes ved akutte maniske tilstander og som forebyggende behandling ved bipolar lidelse. Lamictal og Lamotrigin benyttes forebyggende ved bipolar lidelse, spesielt når forløpet er dominert av depresjoner. Antiepileptika benyttes også ved sykdommen epilepsi.	Bruk av antiepileptika kan føre til økt eller nedsatt virkning av en rekke andre legemidler. Oppgi alltid at du bruker denne typen legemidler ved legekonsultasjoner eller ved oppstart av nye legemidler. Karbamazepin/ Tegretol fører bl.a. til nedsatt effekt av enkelte p-piller. Konferer med legen hvilke p-piller som kan benyttes.
Antipsykotiske legemidler: Cisordinol5 Haldol6 Olanzapin7 Quetiapin8 Risperdal9 Risperidon9 Seroquel  / depot8 Trilafon10 Zalasta7 Zyprexa7	Antipsykotiske legemidler kan benyttes ved maniske episoder, ofte i kombinasjon med stemningsstabiliserende midler. Olanzapin/Zyprexa benyttes også som forebyggende behandling ved bipolar lidelse.	Legemidlene i denne gruppen har ulike bivirkninger. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger kan du konferere med legen om å eventuelt bytte til et annet legemiddel.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Les mer

• Mani og bipolar lidelse (Norsk Helseinformatikk)
• Bipolar lidelse hos barn og ungdom (Norsk Helseinformatikk)
• Bipolar lidelse (e-læringskurs fra AstraZeneca)
• Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
• Rådet for psykisk helse
• Mental Helse Norge Døgnåpen hjelpetelefon: 116 123

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen.

Råd opprettet: Juni 2008
Råd sist revidert: Juni 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: September 2010