Produkt   Antall Pris
  Henter kurv      
Rabatt     - kr
Totalt   - - kr

Blodpropp i beina

Bilde av bena til to mennesker

Ved blodpropp i beina, eller dyp venetrombose (DVT), danner det seg en blodpropp i de dype venene. Som oftest oppstår slike blodpropper i leggen.

Årsaker til blodpropp i beina

Venene er blodårene som transporterer blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dersom blodet transporteres tilbake med for langsom hastighet rekker blodet å størkne. Dette kalles blodpropp eller trombe, og fører til trombose. Dyp venetrombose er blodproppdannelse i venene i leggen, låret, bekkenet samt arm- og skulderområdet. Det er mest vanlig å få en blodpropp i leggen.

Det er mange faktorer som kan gi økt risiko for blodpropp i beina:

  • Røyking
  • Graviditet
  • P-pillebruk
  • Arvelig faktor
  • Kirurgi
  • Stillesittende/sengeliggende liv
  • Lange flyturer/bussreiser
  • Kreft
  • Overvekt
  • Tidligere tromboser

Forekomst av blodpropp i beina

Forekomsten av dyp venetrombose øker kraftig etter 50-årsalderen, og hvert år får cirka 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i en vene. Menn har større risiko for å få gjentatte blodpropper, enn det kvinner har.

Symptomer ved blodpropp i beina

Vanlige symptomer på blodpropp er ømhet, hevelse, spent hud, varme og rødhet. Symptomene ses som oftest i bare ett ben. Mange klager på smerter både når de går og når de ikke beveger seg. Smertene lindres ofte dersom benet heves høyt og holdes i ro. Symptomene vil variere fra person til person, og i starten kan de være vage.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du blir akutt hoven og har smerter i kun det ene benet eller ene armen bør du kontakte legen straks.
  • Dersom du får plutselige pustevansker
  • Dersom du får plutselig, kraftig hoste uten årsak

Sykdomsforløp ved blodpropp i beina

Dersom en vene blir tett av en blodpropp vil blodet hope seg opp og gi hevelse i omkringliggende vev. Blodet finner etter hvert andre veier å gå, men dersom  blodproppen løsner kan den fraktes videre til lungene og gi blodpropp i lungene (lungeemboli). Der vil den hindre nytt blod i å komme fram til lungevevet noe som kan føre til livstruende oksygenmangel. Tegn på lungeemboli kan være smerter i brystet, pustevansker, svimmelhet og besvimelse.

Cirka 20-30 % av de som har hatt blodpropp i bena utvikler det som kalles posttrombotisk syndrom. Dette kjennetegnes ved konstant hevelse, åreknuter, kronisk eksem og eventuelt sårdannelser i huden på leggen.

Forebyggende råd mot blodpropp i beina

Hva kan du gjøre selv?

  • Holde beinet høyt hevet.
  • Komme raskt i aktivitet igjen
  • Gå ned i vekt dersom du er overvektig
  • Etter blodpropp i leggen anbefales bruk av kompresjonsstrømper. Strømpene tas på om morgenen og tas av om kvelden før sengetid. Strømpene tilpasses individuelt ved å måle omkrets rundt ankel og tykkleggen om morgenen.

Behandling av blodpropp i beina

Pasienter med blodpropp skal straks legges inn på sykehus for diagnose og behandling. Målet med behandlingen er å hindre at blodproppen øker i omfang eller forflytter seg. Man vil forsøke å løse den opp, dempe symptomene og dermed forhindre alvorlige komplikasjoner.

Legemidler som brukes ved blodpropp i beina

Preparatgruppe/Navn Dosering/virkemåte Diverse
Hepariner:
Blodfortynnende legemidler som minsker tendensen til at blodet levrer seg og danner nye blodpropper.
 
Ferdigfylte sprøyter som settes i underhuden på magen 1-2 ganger daglig.
Behandling starter straks og fortsetter til og med noen dager etter oppstart av Marevan.
 
Oppbevares i romtemperatur og må ikke fryse
Vitamin-K-antagonist :
 Marevan3 tabletter
 
Blodfortynnende legemiddel.
 
Tablettene tas 1 gang daglig, til samme tid hver dag.
 
Doseres ut fra jevnlige blodprøver. INR-resultat og dosering fylles inn i eget skjema av legen.
 
Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme.
 
Ved tanntrekking og små operasjoner kan det kan det være nødvendig med nedjustering av dosen, snakk med tannlege/fastlege.
Brukes som regel i 3-6 måneder etter blodpropp i beina. Ved gjentakende episoder med blodpropp er livslang behandling aktuelt.
 
Oppgi alltid at du bruker Marevan tabletter ved kontakt med annet helsepersonell (feks sykehus eller tannlege).
 
Ved bruk av nye legemidler, også reseptfrie legemidler, naturmidler eller kosttilskudd, snakk med lege eller farmasøyt om disse kan kombineres med Marevan.
 
Ha et normalt kosthold, men unngå tilfeldig inntak av store mengder dypgrønne grønnsaker som spinat, brokkoli o.l.( disse inneholder mye vitamin K).
 
Gravide skal ikke bruke Marevan.

Andre antitrombotiske midler:
Xarelto4

Nytt blodfortynnende legemiddel som minsker blodets tendens til å levre seg.

Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige bivirkninger forekomme.

Det er svært viktig at du tar Xarelto før og etter en operasjon nøyaktig på de tidspunktene legen har fortalt deg.

Svelges hele og tas med mat.

Ved bruk av nye legemidler, også reseptfrie legemidler, naturmidler eller kosttilskudd, snakk med lege eller farmasøyt om disse kan kombineres med Xarelto.

Reseptpliktig legemiddel som inneholder virkestoffet: 1dalteparin, 2enoksaparin, 3warfarin, 4rivaroksaban.

 

 Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Les mer

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Lommelegen, Norsk legemiddelhåndbok.

Sist oppdatert: Juni 2010