Hepatitt C

Årsak til hepatitt C

Hepatitt C skyldes infeksjon med hepatitt C viruset. Viruset smitter via blod. Viruset ble først påvist i 1988. De fleste som er smittet i Norge er smittet ved blodoverføringer og ved bruk av urene sprøyter. Ved stikk av gjenstand med infisert blod er det 3-5 % risiko for overføring av smitte. Det viser seg at ca 50% av stoffmisbrukere vil være smittet innen 2-3 år etter injeksjonssdebut. Seksuell smitte forekommer sjeldnere. Smitte kan forekomme mellom mor og barn under svangerskapet.

Forekomst av hepatitt C

I 2011 ble det meldt om 1663 nye tilfeller av hepatitt C i Norge. Man antar at det er 20-30.000 personer i Norge som har vært smittet med hepatitt C-viruset.

Symptomer på hepatitt C

Fra smittetidspunkt til man får symptomer kan det ta 4-12 uker, men opptil 80 % av de som smittes opplever ingen symptomer.

• De som er nysmittet kan oppleve symptomer som slapphet, kvalme, magesmerter, diaré og feber. Unntaksvis kan man se influensalignende plager, utslett og leddsmerter.
• Noen, 10-20%, får gulsott (ikterus) som kan ses ved at det hvite i øyet og huden blir gul, avføring blir lysere og urinen mørk.

Når bør du kontakte lege?

Dersom du får symptomer på hepatitt C eller av annen grunn mistenker at du er smittet.

Sykdomsforløp ved hepatitt C smitte

Man antar at hos ca 20% av pasientene forsvinner hepatitt C viruset av seg selv innen ett år etter smitte. Resten vil langsomt utvikle en kronisk leverbetennelse uten å ha noe særlig plager. Etter mange år kan viruset gi alvorlig leverskade, men det er usikkert hvor mange som rammes og etter hvor lang tid. Kroniske bærere av hepatitt C skal derfor ha regelmessig oppfølging.

Forebyggende råd mot hepatitt C

• Unngå deling av sprøyter og annet brukerutstyr.
• Bruk av kondom ved seksuell kontakt beskytter mot overføring av hepatitt C.
  Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.
• Bærere av hepatitt C må unngå at andre kommer i kontakt med eget blodsøl. Bruk engangshansker og tørk opp mest mulig av blodsøl med tørkepapir. Rengjør deretter med kloroppløsning. Kloramin 5% (fås i 1 liter flasker i Apotek1) eller fortynnet klorin 1:2 i vann. Ved større flater kan man dynke tørkepapir i kloroppløsning og legge over området i 1/2-1 time. Pakk alt i plast etterpå.
• Blodgivere testes alltid for hepatitt C, og bærere får ikke gi blod.
• Det finnes ingen forebyggende vaksine.

Hva kan du gjøre selv?

• Spis variert og sunn kost
• Det bør tas jevnlige blodprøver
• Bruk kondom ved seksuell kontakt
• Unngå alkohol og legemidler som inneholder paracetamol

Behandlingsoversikt

Akutt hepatitt C behandles vanligvis ikke. Ved kronisk infeksjon forsøker man gjerne behandling med legemidler mot virusinfeksjoner (interferon-alfa og nukleosidanalog). Dette bør gjennomføres av spesialist. Det utføres årlig 4-6 levertransplantasjoner i Norge som følge av leverskade på grunn av hepatitt C.

Rettigheter

Hepatitt C er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Les mer

• Hepatitt C (Folkehelseinstituttet)
• Hepatitt C (Norsk Helseinformatikk)
• Fakta om hepatitt A, B og C på ulike språk   (Folkehelseinstituttet)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk Legemiddelbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Norsk Helseinformatikk , Norsk Elektronisk legehåndbok

Råd opprettet: September 2007
Råd sist revidert: Februar 2012
 

De generelle anbefalinger som er oppgitt her kan avvike fra legens ordinasjon. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt angitt på apotekets etikett. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddelet hos barn og mennesker med nedsatt nyre- og leverfunksjon. Mange legemidler skal ikke brukes under graviditet og ved amming. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet.