Produkter og rådHjerneslag
Hjerneslag (apoplexia cerebri) skyldes enten blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) eller en blødning i hjernens blodårer. Områder i hjernen som forsynes av disse blodårene kan dermed dø av mangel på næring og oksygen. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, redusert taleevne, synsforstyrrelser og bevisstløshet.
Årsaker til hjerneslag
Hjerneslag kan skyldes både arv og livsstil. Personer med nære slektninger med hjerneslag, har selv økt risiko. Hjerneslag kan også skyldes medfødte svakheter i hjernens blodårer. Den best dokumenterte risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Om lag halvparten av de som opplever hjerneslag har høyt blodtrykk. Hjerneinfarkt kan skyldes både blodpropper som oppstår på stedet, eller blodpropper som fraktes til hjernen fra hjertet eller blodårer utenfor hjertet. Forhold som øker risikoen for blodpropp generelt vil derfor også kunne øke risikoen for hjerneinfarkt. Slike risikofaktorer er røyking, høyt kolesterol, diabetes og overvekt. Forstyrrelser i hjerterytmen øker også risikoen for hjerneslag.
Forekomst av hjerneslag
I Norge får omlag 14-15000 personer hjerneslag årlig. Risikoen øker med alderen, og 90% av alle hjerneslag forekommer i aldersgruppen over 60 år. I 85% av alle tilfellene er blodpropp i en blodåre i hjernen årsaken, mens hjerneblødning er årsaken i 15% av tilfellene. Omlag 2 av 4 som rammes av hjerneslag får en varig funksjonssvikt.
Symptomer på hjerneslag
Symptomer og alvorlighetsgrad avhenger av hvor i hjernen skaden sitter, og hvor stor skaden er. Symptomene kan komme plutselig i løpet av sekunder, eller de kan opptre i løpet av minutter til timer. Vanlige symptomer kan være svekkelse eller lammelse av den ene kroppshalvdelen med nedsatt førlighet i et ben og/eller en arm, lammelse i ansiktet og taleforstyrrelser, synsforstyrrelser med bortfall av synsinntrykk fra den ene siden, sløvhet og bevisstløshet. Kraftig hodepine kan være symptom på hjerneblødning.
Når bør du kontakte lege?
- Det er viktig å søke lege eller sykehus umiddelbart ved mistanke om hjerneslag. Hvis en person har et eller flere av symptomene ansiktslammelse, lammelse i arm eller ben, språkproblemer som ordleting eller talevansker (utydelig tale), bør man ringe 113 snarest.
- Forbigående symptomer som lammelse, forstyrrelse av taleevnen eller tap av synet på ett øye, kan være alvorlige varselsymptomer på et truende hjerneslag. Kontakt lege selv om symptomene er lette eller forsvinner raskt.
Sykdomsforløp ved hjerneslag
Etter et hjerneslag kan det være mange følgesymptomer, men hjernen har stor reservekapasitet og tapte ferdigheter kan trenes opp igjen. De fleste symptomene blir gradvis bedre i løpet av de første ukene, men man kan også oppleve bedring av funksjon i mange måneder og kanskje år etter et hjerneslag. Mange slagpasienter blir tilnærmet helt bra etter hjerneslaget, men det er også mange som sliter med kroppslige, språklige og intellektuelle skader. I tillegg opplever mange også personlighetsmessige forandringer som sinne, irritabilitet eller depresjon.
Forebyggende råd mot hjerneslag
Mange av risikofaktorene ved hjerneslag kan påvirkes av livsstilen. Unngå røyking, spis sunt og vær i fysisk aktivitet. Dersom man har høyt blodtrykk er det viktig å følge opp eventuell behandling igangsatt av lege.
Hva kan du gjøre selv?
- Slutte å røyke.
- Mosjoner regelmessig, det anbefales minst ½ time 3 ganger i uken med moderat intensitet. Finn en aktivitet som er lystbetont. Veksle gjerne mellom flere aktiviteter.
- Spis mindre fett, sukker og salt. Øk inntaket av grønnsaker, frukt og bær til minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig. Les mer i artikkelen vår Kostråd ved hjerte- og karsykdom .
- Vektreduksjon ved overvekt.
Behandling av hjerneslag
Målet for behandlingen er å begrense omfanget av hjerneskaden og funksjonsnedsettelsen, og beskytte mot nye slagtilfeller. Det er viktig å få en person med hjerneslag raskt til diagnostikk og behandling. I akuttfasen er behandlingen av hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.
Ved hjerneinfarkt kan legemidler som løser opp blodproppen i hjernen (trombolytisk behandling) benyttes til enkelte. Dersom behandlingen skal ha effekt må den settes i gang innen få timer etter symptomstart.
Pasienter med hjerneinfarkt som ikke får blodproppløsende behandling, får som regel blodfortynnende midler som hindrer nye blodpropper i å danne seg. Behandlingen med blodfortynnende midler fortsetter gjerne etter utskrivelse fra sykehuset. Blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende midler kan også være aktuell behandling etter hjerneslag.
I tillegg til legemiddelbehandlingen er det viktig å komme raskt i gang med gjenopptreningen. Fysioterapeut og ergoterapeut kan hjelpe med praktiske øvelser og hjelpemidler som kan benyttes for å gjøre dagliglivet enklere.
| Preparatgruppe/navn | Dosering/ Bruksmåte | Diverse/Virkemåte |
|---|---|---|
|
Blodplatehemmende behandling:
Albyl-E1Acetyratio1 Magnyl-E1 Persantin2 Persantin Retard2 Asasantin Retard1,2 Plavix3 Clopidogrel3 |
Albyl-E og Magnyl-E tas 1 gang daglig. Tablettene skal svelges hele og bør helst tas utenom måltid.
Persantin tas vanligvis 3 ganger daglig. Tablettene bør tas ca. 1 time før måltid
Persantin Retard og Asasantin Retard tas vanligvis morgen og kveld sammen med et måltid. Kasplene svelges hele. De kan åpnes, men innholdet må ikke tygges eller knuses.
Plavix og Clopidogrel tas 1 gang daglig med eller uten mat.
|
Blodplater er veldig små bestanddeler i blodet som klumper seg sammen når blod størkner. Platehemmende legemidler nedsetter muligheten for at blodpropper dannes ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen. |
|
Antikoagulasjons-behandling
|
Tablettene tas 1 gang daglig, til samme tid hver dag.
Doseres ut fra jevnlige blodprøver. INR-resultat og dosering fylles inn i eget skjema av legen.
Det er svært viktig å følge legens dosering helt nøyaktig. Ved for lav dosering kan blodpropp oppstå, og ved for høy dosering kan alvorlige blødninger forekomme.
Ved tanntrekking og små operasjoner kan det kan det være nødvendig med nedjustering av dosen, konferer med tannlege/fastlege
|
Marevan nedsetter blodets evne til å levre seg, ved å hemme dannelsen av visse koagulasjonsfaktorer i leveren.
Oppgi alltid at du bruker Marevan tabletter ved legekonsultasjoner.
Ved bruk av nye legemidler, også reseptfrie legemidler og naturmidler, konferer med lege eller farmasøyt om disse man kombineres med Marevan.
Ha et normalt kosthold, men unngå tilfeldig inntak av store mengder dypgrønne grønnsaker (som inneholder mye vitamin K).
|
|
Blodtrykkssenkende
behandling |
Se legemidler under Høyt blodtrykk, |
|
|
Kolestrolsenkende
behandling |
Se legemidler under Høyt kolesterol. |
Reseptpliktig legemiddel som inneholder: 1) acetylsalisylsyre, 2) dipyridamol, 3) klopidogrel, 4) warfarin.
Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.
Les mer
- Informasjon fra slagenheten (Word-dokument. Helse Bergen -Haukeland Universitetssykehus)
- Skrur ut proppen (Dagens medisin)
Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/
Kilder og revisjonshistorikk
Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Elektronisk legehåndbok Helse Bergen -Haukeland Universitetssykehus, Ullevål Universitetssykehus, artikkel fra legetidsskriftet (Mathiesen, Njølstad, og Joakimsen, Risikofaktorer for hjerneslag, TdnL, 2007).
Opprettet: Mai 2008
Sist oppdatert: Mai 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: September 2010