Hjertekrampe

Årsaker til hjertekrampe

Med alderen blir blodårene trangere og stivere. Dette gjelder også blodårene som forsyner hjertet med oksygen. Prosessen som kalles åreforkalkning eller arteriosklerose, starter allerede i 20-årsalderen. I hvile vil åreforkalkning sjelden medføre problem, men ved anstrengelse vil de trange blodårene ha problem med å frakte nok blod og oksygen til hjertet. Mangel på oksygen til hjertemuskelen fremkaller smerter, en tilstand som kalles hjertekrampe (angina).

Forekomst av hjertekrampe

Angina er en vanlig tilstand hos eldre, og en regner med at 100 000-150 000 mennesker i Norge har angina. Angina ses litt oftere hos menn enn hos kvinner. Arvelige faktorer gjør at hjerte- og karsykdommer opptrer hyppigere i enkelte familier, og angina opptrer oftere hos de med høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og hos de som røyker eller er overvektige. Andre utløsende faktorer er høy alder og aggressive reaksjoner på stress.

Symptomer på hjertekrampe

Det vanligste symptomet på hjertekrampe er en klemmende, sammensnørende smerte bak brystbenet. Smertene kan stråle ut til hals, kjeve, rygg og ut i venstre skulder/arm. Smertene utløses lettere etter måltid og i kaldt vær. Andre symptomer kan være tung pust, kvalme, kaldsvetting og kald hud. Kvinner kan ha andre symptomer enn menn. I noen tilfeller kan tretthet, kvalme og tung pust dominere over de typiske smertene. Smertene forsvinner som regel etter noen minutters hvile.

Når bør du kontakte lege?

• Ved nyoppståtte brystsmerter fra hjerteregionen
• Hvis brystsmertene er annerledes enn tidligere
• Dersom brystsmertene ikke går over etter inntak av hurtigvirkende legemiddel (nitroglyserin)
• Hvis brystsmertene varer lengre enn 15 minutter, eller ved brystsmerter i hvile eller om natten.

Sykdomsforløp ved hjertekrampe

Angina inntreffer vanligvis tidligere hos menn (50-60 års-alderen) enn hos kvinner (etter 65 år). Symptomene forkommer oftere om morgenen enn senere på dagen. Kulde, store måltider og psykiske påkjenninger kan også utløse anfall av hjertekrampe.

Dersom angina oppstår fast ved anstrengelse kalles den stabil og kan føles hemmende, men behøver ikke være farlig. Enkelte er plaget av hjertekramper også i hvile, eller om natten. Dette kan være et tegn på kritisk forverring av sykdommen (ustabil angina).

Angina kan være en forløper til hjerteinfarkt. Ved hjerteinfarkt blokkeres blodåren fullstendig, og den delen av hjertemuskelen som ikke får blod dør. Forskjellen på angina og hjerteinfarkt er at angina vanligvis forsvinner etter noen minutter med hvile, eller umiddelbart etter bruk av legemidler (nitroglycerin). Ved langvarige smerter som ikke lindres av nitroglycerin, bør lege kontaktes straks.

Hva kan du gjøre selv for å unngå hjertekrampe?

Noen er arvelig tilbøyelige til å få angina. Slike faktorer er vanskelig å gjøre noe med. Andre risikofaktorer har med livsstil å gjøre og kan i større grad unngås.:

• Slutt å røyke. Ikke bruk snus eller skrå.
• Spis sunt; mye frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter. Les mer i artikkelen vår Kostråd ved hjerte og karsykdommer.
• Vektnedgang ved overvekt. De som har epleform/fett rundt livet er mest utsatt.
• Unngå store måltider og høyt alkoholforbruk
• Fysisk aktivitet; all form for fysisk aktivitet som ikke gir smerte er bra. Dette gjelder også seksuelt samvær.
• Unngå tunge løft
• Mindre stress
• Unngå store temperatursvingninger
• Ha et godt regulert blodsukker ved diabetes
• Ha kontroll over blodtrykk og kolesterol.

Behandling av hjertekrampe

Formålet med behandling er å lindre smerter og forebygge hjerteinfarkt.

Det er et stort utvalg av legemidler som kan benyttes ved hjertekrampe. Ved akutt hjertekrampe benyttes Nitroglycerin, denne kan gis som tabletter som legges under tungen og smelter iløpet av få minutter eller Nitrolingual, en spray som sprayes under tungen. Disse utvider blodårene og lindrer eller fjerner smerten iløpet av få minutter. Nitroglycerin finnes også som langtsomtvirkende tabletter for å forebygge anfall.

Andre grupper legemidler som virker forebyggende er:

• Betablokkere (minsker hjertemuskulaturens behov for oksygen)
• Kalsiumblokkere kan brukes som alternativ til betablokkere
• Acetylsalicylsyre anbefales til alle med angina pectoris for å redusere riskikoen for hjerteinfarkt, ved at de er blodtynnende. Ved ustabil angina kan det blodfortynnende legemidelet Brilique benyttes. 
• Kolesterolsenkende legemidler (statiner) anbefales til de fleste med angina pectoris.

Noen ganger er det vanskelig å få kontroll over anginaen ved hjelp av legemidler. Andre behandlingsalternativer er kirurgi. "Bypass-operasjon" der man bruker en blodåre fra et annet sted i kroppen for å lage en ny vei forbi det trange stedet, eller PCI, hvor man fører en tynn slange til det trange partier, blokker ut med ballong og eventuelt setter inn en "stent" for å holde blodåren åpen.

Legemidler som brukes ved hjertekrampe

Legemiddelgruppe	Legemiddel	Virkemåte
Hurtigvirkende nitrater	Nitroglycerin1 Nitrolingual spray 1	Virker ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres blod og oksygen.   Brukes ved anfall eller forebyggende ved anstrengelser som erfaringsmessig vil gi angina. Virkningen kommer etter 1-3 minutter
Langtidsvirkende nitrater	Minitran depotplaster 1 Nitro-Dur depotplaster 1 Transiderm-Nitro depotplaster 1 Sorbangil 2 Imdur3 Ismo / Ismo Retard 3 Isosorbidmononitrat3 Monoket OD3	Virker ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres blod og dermed oksygen.   Brukes som fast medikasjon.
Betablokkere	Se: Høyt blodtrykk
Kalsiumblokkere	Se: Høyt blodtrykk
Acetylsalisylsyre (ASA)	Albyl-E4 Acetylsalisylsyre4 Acetyratio4 Magnyl-E4	Blodfortynnende og forebygger hjertesykdom ved å hindre dannelse av blodpropp.
Andre blodfortynnende midler	Brilique5	Blodfortynnende og forebygger hjertesykdom ved å hindre dannelse av blodpropp. Brukes ved ustabil angina. Tas nesten alltid sammen med ASA.
Statin	Se: Høyt kolesterol

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave.

• Nitroglycerin skal legges under tungen og Nitrolingual spray skal sprayes under tungen eller på munnslimhinnen uten samtidig innånding. Virkestoffet tas på denne måten raskt opp via slimhinnene i munnen, og effekten kommer etter cirka 1-3 minutter.
• Nitroglycerin er holdbar til den utløpsdatoen som står på tablettglasset. Dette forutsetter at tablettene oppbevares i værelsestemperatur og i originalglasset. Dersom noen har behov for å oppbevare en tablett på nattbordet, kan den ligge der i kun ett døgn siden den taper seg i virkning. Etter dette bør tabletten kastes, og ikke legges tilbake i tablettglasset. Nitrolingual spray er holdbar til den utløpsdatoen som er angitt på sprayflasken.
• Nytt plaster festes på intakt, ubehåret, tørr og ren hud, f.eks. på brystkassen eller på overarmen, og presses mot huden med flat hånd i 10-20 sekunder. Samme hudområde bør ikke anvendes på nytt før etter noen dager. Plasteret tar ikke skade av vann, fuktighet eller fysisk aktivitet.
• Det er ikke uvanlig å få hodepine, varme og rødme av nitrater. Det skyldes den blodåreutvidende effekten. Slike bivirkninger kommer ofte bare den første uken eller dersom man har tatt flere doser.
• Ved bruk av langtidsvirkende nitrater kan en oppleve redusert effekt ved langvarig bruk (toleranse). Av denne grunn bør en legge inn en pause på 8-10 timer i den delen av døgnet da en av erfaring er minst plaget av anginasmerter. Dette tar legen hensyn til når han velger legemiddel og dosering.
• Potensmidler som Cialis, Levitra og Viagra må ikke brukes sammen med nitrater. En slik kombinasjon kan gi alvorlig blodtrykksfall.

Les mer

• Angina Pectoris, en oversikt (Norsk Helseinformatikk)
• Ustabil angina (Norsk Helseinformatikk)
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
• Brystsmerter - stabil angina (Helsenorge)

 Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, AstraZeneca, Helsenorge, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Oslo universitetssykehus, Norsk Legemiddelhåndbok

Opprettet: April 2008
Råd oppdatert: Februar 2012