Råd og kjøp av produkterHjertesvikt
Hjertesvikt (insufficientia cordis) er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok, og noen organ får for dårlig blodtilførsel. Det oppstår tung pust og nedsatt fysisk yteevne. Ved lett grad av hjertesvikt merkes symptomene kun ved høy aktivitet. Ved alvorligere hjertesvikt kommer symptomene også ved mindre anstrengelser og ved hvile.
Årsaker til hjertesvikt
75-80% av av tilfellene med hjertesvikt skyldes karsykdom eller høyt blodtrykk. Det mest vanlige er at hjertesvikt oppstår etter et hjerteinfarkt, fordi en del av hjertemuskelen da er død og erstattet av stivt arrvev som nedsetter hjertets pumpeevne. Et høyt blodtrykk over mange år kan også medføre hjertesvikt.
Andre årsaker kan være feil på hjerteklaffer, forstyrret hjerterytme eller medfødte hjertefeil. Hjertesvikt kan utløses eller forverres av infeksjoner, høyt saltinntak, stoffskiftesykdom, uregulert diabetes, alkoholmisbruk og ved endret legemiddelbruk.
Forekomst av hjertesvikt
Mellom 1 og 2% av den norske befolkningen har hjertesvikt, det vil si 50.000-100.000 nordmenn. Hyppigheten øker med alderen og omlag 10% av alle over 75 år har hjertesvikt.
Symptomer på hjertesvikt
Vanlige symptomer ved hjertesvikt er tretthet, slapphet og tung pust ved anstrengelser eller om natten i liggende stilling. Graden av hjertesvikt avgjør om symptomene merkes bare ved kraftig anstrengelse eller om man også får tung pust av å gå på flat mark. Ved alvorlig hjertesvikt har man tung pust også i hvile. Andre symptomer ved hjertesvikt kan være nattlig hoste, dårlig matlyst, hovne ben, vektøkning på grunn av vannansamlinger og hjertebank.
Når bør du kontakte lege?
- Ved symptomer på hjertesvikt bør du kontakte lege for nærmere utredning.
- Hvis du har hjertesvikt og går raskt opp i vekt, beinene hovner opp eller tungpusten blir verre.
- Hvis du bruker legemidler mot hjertesvikt og opplever bivirkninger.
Sykdomsforløp ved hjertesvikt
Hjertesvikt kan oppstå akutt og er da en livstruende tilstand. Akutt hjertesvikt ses hyppigst ved akutt hjerteinfarkt og høyt blodtrykk, men kan også forekomme i forløpet av en kronisk hjertesvikt. Kronisk hjertesvikt er en alvorlig progressiv tilstand. I starten merkes kanskje symptomene kun ved større anstrengelser, etter hvert som sykdommen utvikler seg vil symptomene også komme ved mindre anstrengelser. Framtidsutsiktene vil avhenge av alder, kjønn, årsaken til hjertesvikt og hvor stor skade det er på hjertet. Samtidig er det viktig at man følger legens råd og har en hjertevennlig livsstil.
Hva kan du gjøre selv?
- Unngå røyking
- Ha et sunt kosthold og gå ned i vekt hvis du er overvektig.Les mer i artikkelen vår Kostråd ved hjerte-og karsykdommer. Spis heller mindre måltid ofte, enn store måltid sjelden.
- Reduser saltinntaket. Ikke bruk ekstra salttilsetning i kostholdet som ved brødbaking, potetkoking etc. Maks. saltinntak pr døgn bør ikke overstige 6 gram, ca 1 teskje.
- Alkohol i større mengder må unngås
- Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet kan gi bedre utnyttelse av oksygenet som pumpes rundt i kroppen. Snakk med legen din angående type og mengde mosjon.
Behandling av hjertesvikt
Målet med behandlingen er å bedre symptomene, øke livskvaliteten og redusere dødeligheten. Når hjertets pumpeevne nedsettes vil hjertet ofte gradvis bli større for å styrke pumpekraften. I tillegg endres kroppens salt- og hormonbalanse slik at salter og vann holdes tilbake i kroppen for å opprettholde blodtrykket. Dette gir igjen økt belastning på hjertet og forverring av hjertesvikten. Ved hjelp av legemidler ønsker man å øke hjertets pumpefunksjon, bedre blodets sirkulasjon i kroppen og bremse mekanismene i kroppen som søker å kompensere for hjertesvikten. Det er vanlig å benytte en kombinasjon av flere legemidler, ACE-hemmer + betablokker + vanndrivende.
| Preparatgruppe/navn | Virkemåte/dosering | Diverse |
|---|---|---|
| ACE-hemmere hemmer dannelsen av hormonet angiotensin II. Blodårene utvides og blodtrykket senkes. Belastningen på hjertet reduseres. Har også svakt vanndrivende effekt. | Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen. NB! Bør ikke kombineres med NSAIDs (bl.a. Aspirin, Globoid, Ibumetin,Ibuprofen, Ibux, Naproxen) uten etter avtale med lege. | |
| Angiotensin II-antagonister: | Blokkerer effekten av Angiotensin II og har liknende effekter som ACE-hemmere, men noe ulike bivirkninger. | NB! Bør ikke kombineres med NSAIDs (bl.a. Aspirin, Globoid, Ibumetin,Ibuprofen, Ibux, Naproxen) uten etter avtale med lege. |
| Betablokkere: | Blodtrykksenkende effekt, avlaster hjertets oksygenbehov bl.a. ved å senke hjertefrekvensen og mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag. Tablettene bør tas til samme tid og i samme forhold til måltidene hver dag. Carvedilol er en alfa/beta-blokker og bør hos hjertesviktpasienter tas sammen med mat for å få et langsommere opptak. | Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen. Ikke stopp behandlingen brått uten etter avtale med lege. Etter langvarig behandling bør det være en nedtrapping før behandlingen evt. avsluttes. |
| VANNDRIVENDE Slyngediuretika: Tiazider: Esidrex19 Kaliumsparende: | Virker vanndrivende / reduserer væskemengde i kroppen og dette medfører at hjertets arbeid nedsettes. Slyngediuretika har rask innsettende, kraftig og kortvarig vanndrivende virkning. Effekt starter ½-1 time etter inntak. Slyngediuretika bør ikke tas for sent på dagen. | Elektrolytter som kalium og magnesium bør følges opp ved blodprøver, spesielt ved samtidig behandling med kaliumsparende diuretika og ACE-hemmer eller Angiotensin II- antagonist. |
| Hjerteglykosid: | Øker hjertets slagkraft, styrker hjertet og bedrer symptomer på hjertesvikt. Digitoxin tas vanligvis 1 gang daglig (evt. med 1-2 doseringsfrie dager i uken). Lanoxin tas vanligvis 2 ganger daglig til samme tid hver dag. Bør tas til måltid. | Digitoxin er på vei ut av markedet, og i en periode med leveringsvansker har mange pasienter fått Digimerck Pico, (utenlandske pakninger). Når Digitoxin og Digimerck Pico(digitoksin) ikke er å skaffe lenger skal pasientene over på Lanoxin (digoksin). Statens legemiddelverk har laget retningslinjer for overgangen fra digitoksin til digoksin. |
| Nitrater | Nitrat som utvider blodårene og letter hjertets arbeid. Tablettene svelges hele i forbindelse med måltid. | For å unngå toleranseutvikling anbefales vanligvis en nitratfri periode på minst 8-12 timer hvert døgn. |
Reseptpliktig legemiddel som inneholder: 1) kaptopril, 2) enalapril, 3) lisinopril, 4) ramipril, 5) trandolapril, 6) losartan, 8) valsartan, 10) kandesartan, 13) metoprolol, 14) karvedilol, 15) bisoprolol, 16) furosemid, 17) bumetamid, 19) hydroklortiazid, 20) spironolakton, 21) eplerenon, 22) digitoksin, 23) digoksin, 24) isosorbiddinitrat.
Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.
Les mer
- Overgang fra digitoksin til digoksin (Legemiddelverket)
- Hjertesvikt (Norsk Helseinformatikk)
- Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
- Hjertesvikt (Helsenorge)
Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no
Kilder og revisjonshistorikk
Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge, Norsk Helseinformatikk, Legemiddelverket, Felleskatalogen.
Opprettet: Mars 2008
Sist oppdatert: Februar 2012