Produkter og rådHjertesvikt
Hjertesvikt (insufficientia cordis) er en tilstand der hjertets pumpeevne er nedsatt. Hjertet klarer ikke dekke kroppens behov for blodtilførsel fullt ut. Ved lett grad av hjertesvikt merkes symptomene kun ved høy aktivitet. Ved alvorligere hjertesvikt kommer symptomene også ved mindre anstrengelser og ved hvile.
Årsaker til hjertesvikt
Hjertesvikt skyldes som regel karsykdom eller høyt blodtrykk. Den vanligste årsaken er skade av hjertemuskelen etter et hjerteinfarkt. Andre årsaker kan være feil på hjerteklaffer, forstyrret hjerterytme eller medfødte hjertefeil. Hjertesvikt kan utløses eller forverres av infeksjoner, høyt saltinntak, stoffskiftesykdom, uregulert diabetes, alkoholmisbruk og ved endret legemiddelbruk.
Forekomst av hjertesvikt
Mellom 1 og 2% av den norske befolkningen har hjertesvikt, det vil si 50.000-100.000 nordmenn. Hyppigheten øker med alderen og omlag 10% av alle over 75 år har hjertesvikt.
Symptomer på hjertesvikt
Vanlige symptomer ved hjertesvikt er tretthet, slapphet og tung pust ved anstrengelser eller om natten i liggende stilling. Graden av hjertesvikt avgjør om symptomene merkes bare ved kraftig anstrengelse eller om man også får tung pust av å gå på flat mark. Ved alvorlig hjertesvikt har man tung pust også i hvile. Andre symptomer ved hjertesvikt kan være nattlig hoste, dårlig matlyst, hovne ben, vektøkning på grunn av vannansamlinger og hjertebank.
Når bør du kontakte lege?
- Ved symptomer på hjertesvikt bør du kontakte lege for nærmere utredning.
- Hvis du har hjertesvikt og går raskt opp i vekt, beinene hovner opp eller tungpusten blir verre.
- Hvis du bruker legemidler mot hjertesvikt og opplever bivirkninger.
Sykdomsforløp ved hjertesvikt
Hjertesvikt kan oppstå akutt og er da en livstruende tilstand. Akutt hjertesvikt ses hyppigst ved akutt hjerteinfarkt og høyt blodtrykk, men kan også forekomme i forløpet av en kronisk hjertesvikt. Kronisk hjertesvikt er en alvorlig progressiv tilstand. I starten merkes kanskje symptomene kun ved større anstrengelser, etter hvert som sykdommen utvikler seg vil symptomene også komme ved mindre anstrengelser. Framtidsutsiktene vil avhenge av alder, kjønn, årsaken til hjertesvikt og hvor stor skade det er på hjertet. Samtidig er det viktig at man følger legens råd og har en hjertevennlig livsstil.
Hva kan du gjøre selv?
- Unngå røyking
- Ha et sunt kosthold og gå ned i vekt hvis du er overvektig.Les mer i artikkelen vår Kostråd ved hjerte-og karsykdommer.
- Reduser saltinntaket. Ikke bruk ekstra salttilsetning i kostholdet som ved brødbaking, potetkoking etc.
- Alkohol i større mengder må unngås
- Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet kan gi bedre utnyttelse av oksygenet som pumpes rundt i kroppen. Snakk med legen din angående type og mengde mosjon.
Behandling av hjertesvikt
Målet med behandlingen er å bedre symptomene, øke livskvaliteten og redusere dødeligheten. Når hjertets pumpeevne nedsettes vil hjertet ofte gradvis bli større for å styrke pumpekraften. I tillegg endres kroppens salt- og hormonbalanse slik at salter og vann holdes tilbake i kroppen for å opprettholde blodtrykket. Dette gir igjen økt belastning på hjertet og forverring av hjertesvikten. Ved hjelp av legemidler ønsker man å øke hjertets pumpefunksjon, bedre blodets sirkulasjon i kroppen og bremse mekanismene i kroppen som søker å kompensere for hjertesvikten. Det er vanlig å benytte en kombinasjon av flere legemidler.
| Preparatgruppe/navn | Virkemåte/dosering | Diverse |
|---|---|---|
| Senker blodtrykket ved å hemme dannelsen av hormonet Angiotensin II. Bedrer hjertets pumpefunksjon og senker blodtrykket. Har svakt vanndrivende effekt. |
Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen.
NB Bør ikke kombineres med NSAIDs (bl.a. Aspirin, Globoid, Ibumetin,Ibuprofen, Ibux, Naproxen) uten etter avtale med lege.
|
|
|
Angiotensin II-antagonister:
|
Blokkerer effekten av Angiotensin II og har liknende effekter som ACE-hemmere, men noe ulike bivirkninger.
Tablettene tas vanligvis 1 gang daglig.
|
|
|
Betablokkere:
|
Blodtrykksenkende effekt, avlaster hjertets oksygenbehov bl.a. ved å senke hjertefrekvensen og mengden blod som pumpes ut ved hvert hjerteslag.
Tablettene bør tas til samme tid og i samme forhold til måltidene hver dag.
|
Ved hjertesvikt er det vanlig å starte behandlingen med en lav dose og øke etter avtale med legen.
Ikke stopp behandlingen brått uten etter avtale med lege. Etter langvarig behandling bør det være en nedtrapping før behandlingen evt. avsluttes.
|
|
VANNDRIVENDE
Slyngediuretika:
Tiazider:
Kaliumsparende:
|
Virker vanndrivende og blodtrykksenkende.
Slyngediuretika har rask innsettende, kraftig og kortvarig vanndrivende virkning. Effekt starter
etter ½-1 time etter inntak. |
Slyngediuretika bør ikke tas for sent på dagen.
Elektrolytter som kalium og magnesium følges opp ved blodprøver, spesielt ved samtidig behandling med kaliumsparende diuretika og ACE-hemmer eller Angiotensin II- antagonist.
|
|
Hjerteglykosid:
Digitoxin22
Lanoxin23 |
Øker hjertets slagkraft og bedrer symptomer på hjertesvikt.
Digitoxin tas vanligvis 1 gang daglig (evt. med 1-2 doseringsfrie dager i uken).
Lanoxin tas vanligvis 2 ganger daglig til samme tid hver dag. Bør tas til måltid.
|
|
|
Nitrater
|
Nitrat som utvider blodårene og letter hjertets arbeid.
Tablettene svelges hele i forbindelse med måltid.
|
For å unngå toleranseutvikling anbefales vanligvis en nitratfri periode på minst 8-12 timer. |
Reseptpliktig legemiddel som inneholder: 1) kaptopril, 2) enalapril, 3) lisinopril, 4) ramipril, 5) trandolapril, 6) losartan, 7) eprosartan, 8) valsartan, 9) irbesartan, 10) kandesartan, 11) telmisartan, 12) olmesartanmedoksomil, 13) metoprolol, 14) karvedilol, 15) bisoprolol, 16) furosemid, 17) bumetamid, 18) bendroflumetiazid, 19) hydroklortiazid, 20) spironolakton, 21) eplerenon, 22) digitoksin, 23) digoksin, 24) isosorbiddinitrat.
Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.
Les mer
- Hjertesvikt (Norsk Helseinformatikk)
Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no
Kilder og revisjonshistorikk
Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen.
Opprettet: Mars 2008
Sist oppdatert: Mars 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: September 2010