Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen. Betennelsen gir sår i slimhinnen, og det kan oppstå blødninger fra tarmen. Noen har kun betennelse i slimhinnen i endetarmen, men det er vanlig at større eller mindre deler av tykktarmen er angrepet i tillegg.

Bilde av et toalett

Årsaker til ulcerøs kolitt

Årsaken til sykdommen er ukjent, men arv kan spille en viss rolle. I tillegg er det sannsynligvis en eller flere faktorer fra omgivelsene som utløser sykdommen. Man regner ulcerøs kolitt som en autoimmun sykdom. Dette betyr at immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler og forårsaker en betennelsestilstand.

Forekomst av ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt forekommer hos cirka 2-3 av 1000 personer, og hvert år får cirka 600 nye personer diagnosen. Sykdommen starter gjerne hos yngre voksne, oftest mellom 20 og 40 år, men både yngre og eldre personer kan bli rammet.

Symptomer på ulcerøs kolitt

  • Diarè med blod og slim
  • Hyppig avføringstrang
  • Slapphet
  • Dårlig matlyst
  • Vekttap
  • Magesmerter og feber i dårlige faser

Hos noen pasienter oppstår det symptomer fra andre deler av kroppen, for eksempel fra ledd, øye og hud. Leverbetennelse kan også forekomme.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt alltid lege ved diarè eller magesmerter som varer over tid, og særlig hvis det er blod i avføringen. Det er flere sykdommer som kan gi slike symptomer. Du bør også kontakte lege ved slapphet og uklare plager fra tarmen. Kontakt også legen din dersom du bruker legemidler mot ulcerøs kolitt og opplever bivirkninger eller har dårlig effekt av legemidlene.

Sykdomsforløp ved ulcerøs kolitt

Sykdommen kan utvikle seg gradvis over flere år med lite symptomer, og noen kan gå med sykdommen lenge uten å være klar over det. Men sykdommen kan også starte med en akutt alvorlig tarmbetennelse som krever sykehusinnleggelse og behandling.

De fleste pasientene har et svingende sykdomsforløp som veksler mellom sykdomsforverring og gode perioder. Hos cirka ¼ begrenser sykdommen seg til endetarmen. Cirka 1/3 har symptomer fra nederste delen av tykktarmen i tillegg, mens de resterende har betennelse i hele tykktarmen.

Alvorlige komplikasjoner til ulcerøs kolitt forekommer sjelden, men hull på tarmen (perforasjon) kan oppstå hos alvorlig syke pasienter. Det samme gjelder blodforgiftning. På grunn av små blødninger i tarmen over lenger tid er det ikke uvanlig med jernmangel og lav blodprosent hos de med ulcerøs kolitt. De pasientene som har hatt utbredt sykdom i mer enn 10-15 år har en økt risiko for tykktarmskreft.

Hva kan du gjøre selv?

I utgangspunktet er det ingen begrensninger i hva man kan spise når man har ulcerøs kolitt, men det ser ut til at en del pasienter har nytte av en lettere kost uten store fettrike måltider. Noen merker også bedring ved å unngå sterkt krydret mat og melkeprodukter. Det anbefales et variert og næringsrikt kosthold med god tid til måltidene. Jerntilskudd kan være nødvendig, men bør kun taes i samråd med lege.

Behandling av ulcerøs kolitt med legemidler

Behandling med legemidler kurerer ikke sykdommen, men har som mål å dempe betennelsen i tarmen og bedre pasientens livskvalitet. Ofte vil man også gi legemidler for å hindre at betennelsen blusser opp igjen, såkalt vedlikeholdsbehandling.

Dersom kun endetarmen eller den delen av tykktarmen som er nærmest endetarmen er betent, benyttes ofte lokal behandling i form av klyster eller stikkpiller, enten alene eller i kombinasjon med tabletter.

Oversikt over legemidler til behandling av Ulcerøs kolitt

  • 5-ASA-preparater: Asacol/Mesasal/Mezavant/Pentasa/Salofalk (inneholder mesalazin),  Colazid (inneholder balsalazid), Dipentum (inneholder olsalazin), Salazopyrin (inneholder sulfasalazin): Virker betennelsesdempende. Brukes både ved aktiv sykdom og som vedlikeholdsbehandling.
  • Kortikosteroider (kortison):Entocort (inneholder budesonid), Prednisolon/Pred-Clysma klyster (inneholder prednisolon): Virker betennelsesdempende. Brukes kun ved aktiv sykdom. Langvarig bruk bør unngås på grunn av bivirkninger.
  • Immunhemmende legemiddel: Imurel (inneholder azatioprin): Blokkerer immunreaksjoner som bidrar til betennelsen. Kan brukes sammen med kortison for å redusere kortisondosen. Effekten kommer først etter noen måneder. Bør tas til måltid.
  • Biologisk legemiddel: Humira (inneholder adalimumab), Inflectra/Remicade/Remsima (inneholder infliximab), Simponi (inneholder golimumab): Immunhemmende ved å binde et spesielt protein TNF-alfa, som er involvert i betennelsesreaksjoner i kroppen. Brukes ved alvorlig sykdom der andre legemidler ikke har hatt effekt. Inflectra, Remicade og Remsima gis som infusjon (på sykehus).

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Kirurgisk behandling av ulcerøs kolitt

Det eneste som kurerer ulcerøs kolitt er kirurgisk behandling. Dette er selvsagt et drastisk skritt, og vil bare være aktuelt når man ikke har god nok effekt av medisinsk behandling.

Vanligvis fjernes hele tykktarmen og endetarmen. I de fleste tilfellene vil man i dag bruke den nederste delen av tynntarmen til å lage et reservoar som skjøtes til endetarmsåpningen med bevaring av lukkemuskelen. Slik vil pasienten få kvittet seg med avføringen på vanlig måte. Noen pasienter må imidlertid få en stomi (utlagt tarm), det vil si en pose på magen for oppsamling av tarminnholdet.

Les mer om ulcerøs kolitt og relaterte emner

Pasientorganisasjoner

Landsforeningen for fordøyelsessykdommer, LMF

NORILCO (Norsk forening for Stomi- og Reservoaropererte)

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Landsforeningen for fordøyelsessykdommer, Felleskatalogen, Helsenytt for alle, Norsk Helseinformatikk, helsenorge.no, Nettdoktor.
Sist oppdatert: Juli 2012