Meslinger

Meslinger (morbilli) gir sykdomstegn som forkjølelsesplager, øyebetennelse og utslett. Vaksine mot meslinger inngår i det offentlige barnevaksinasjons-programmet, og meslinger er i dag en sjelden sykdom i Norge.

Årsak til meslinger

Meslinger skyldes meslingevirus (Morbilli virus). Viruset formerer seg i nese, svelg og de øvre luftveiene. Smitten skjer ved dråpesmitte fra syke personer som hoster eller nyser. Viruset er meget smittsomt

Forekomst av meslinger

Meslinger er en sjelden sykdom i Norge siden de fleste er immune som følge av vaksinasjon i barndommen. Meslingevaksinen gir livslang beskyttelse, og utbrudd av meslinger ses derfor kun hos personer som ikke er vaksinert. Sykdommen er hyppigst hos små barn, men forekommer også hos ungdom og voksne. I utviklingsland er meslinger fremdeles en hyppig årsak til barnedødelighet.

Symptomer og sykdomsforløp ved meslinger

Meslinger starter med en innledende fase uten hudutslett. Typiske symptomer er forkjølelsesplager som hoste, snue, høy feber, lysskyhet og øyebetennelse. I samme periode kan man også få noen små, hvite flekker med en rød sone rundt i munnen. Etter 3-4 dager synker feberen og sykdomstegnene bedres midlertidig før feberen igjen stiger og man utvikler et typisk meslingeutslett. Utslettet starter som små lyserøde flekker som etter hvert flyter sammen til større områder, og sees som regel først på ører og hals og brer seg gradvis utover hele kroppen i løpet av få dager. De fleste blir helt friske etter 2 ukers sykdomsperiode.

Ca 30% av alle som rammes av meslinger får ettersykdommer som diaré, mellomørebetennelse, bronkitt, bihulebetennelse eller lungebetennelse. Hjernebetennelse forekommer også, men er meget sjelden. Dødsfall i forbindelse med meslinger skyldes oftest lungebetennelse eller hjerneskade. For personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel kreftpasienter, kan meslinger få et svært alvorlig forløp og være dødelig.

Meslinger er smittsomt fra 3 dager før utslettet viser seg, og inntil utslettet avtar, og barn bør holdes hjemme fra barnehage og skole i den smittsomme perioden, og/ellers hvis allmenntilstanden tilsier det. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet.

Når bør du kontakte lege?

Alltid ved mistanke om meslinger. Lege skal melde alle tilfeller av meslinger til Folkehelseinstituttet.
Ved feber som varer lenger enn 5 dager etter utbrudd av meslingeutslettet, eller ved sykdomstegn etter avsluttet meslingesykdom. Dette kan tyde på ettersykdom.

Forebyggende råd

Vaksine mot meslinger er en del av det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys norske barn ved 15 måneders alder og ved 12-13 års alder. Vaksinen er en del av MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder.

Et immunglobulin som gis de første 4-5 døgnene etter smitte med meslingevirus beskytter personer som ikke er immun mot sykdommen. Dette kan være aktuelt å bruke for personer med nedsatt immunforsvar.

Hva kan du gjøre selv?

Den som er syk bør få ro og hvile.
Gi rikelig drikke ved høy feber.
Personer som ikke er vaksinert og personer med nedsatt immunforsvar bør unngå samvær med personer med meslinger.
Ved behov kan man bruke smertestillende og/eller febernedsettende legemidler.

Behandling ved meslinger

Det finnes ingen effektiv behandling mot meslingevirus. Behandlingen rettes mot å lindre symptomene og unngå ettersykdommer. Ved mistanke om ettersykdommer som skyldes bakterier (mellomørebetennelse eller lungebetennelse) gis antibiotika.