Grønn stær

Grønn stær (glaukom) er en tilstand der synsnerven over tid blir skadet. Det kan være flere årsaker til glaukom, men i de fleste tilfeller er årsaken økt væsketrykk i øyet.

Tidligere var det å få diagnosen grønn stær ensbetydende med å bli blind. I dag finnes det flere måter å holde sykdommen i sjakk på, men det viktigste er å oppdage sykdommen på et tidlig stadium, da skader som er først er oppstått ikke lar seg reparere.

Årsaker til grønn stær

Inne i øyet produseres kammervann som dreneres (transporteres ut) via et avløpssystem. Vanligvis blir det produsert like mye kammervann som det dreneres, og trykket i øyet holdes konstant.

Ved akutt grønn stær (akutt trangvinklet glaukom) er kammervinkelen så liten at avløpssystemet blir blokkert eller delvis blokkert. Trykket stiger raskt og må behandles straks. Denne typen grønn stær/glaukom er sjelden forekommende og mer informasjon om denne typen grønn stær finnes under avsnittet "Les mer".

I denne artikkelen omtaler vi den vanligste typen grønn stær; kronisk/åpenvinklet glaukom. Ved denne typen grønn stær skjer det endringer i avløpssystemet over tid, noe som gjør at mindre kammervæske dreneres bort og trykket stiger. Trykk over 22 mm Hg blir regnet som høyt. Sykdommen er nesten symptomfri og kommer snikende.

Forekomst av grønn stær

Grønn stær kan forekomme i alle aldersgrupper, men det er sjelden at det utvikler seg før etter en har fylt 40 år. I Norge tror en at 2 % av befolkningen over 40 år har grønn stær. Omtrent halvparten av disse vet ikke selv at de har sykdommen. Det er litt flere kvinner enn menn som har grønn stær.

Risikofaktorer for å utvikle grønn stær er arv, økende alder, nærsynthet, diabetes type 1 og type 2, langvarig kortisonbehandling og blodtrykkssykdom.

Symptomer på grønn stær

Som oftest har en ingen symptomer ved kronisk grønn stær. Mange oppdager sykdommen ved en rutineundersøkelse hos optiker der trykket i øynene blir målt. Andre oppdager det først når sykdommen har gjort varige skader på synsnerven slik at synet er endret.

Sykdommen rammer som oftest begge øyne, men den kan utvikle seg noe forskjellig over tid.

Når bør du kontakte optiker/lege?

• Dersom du oppdager at synet har endret seg. Ved glaukom er det særlig sidesynet som forsvinner først.
• Ved smerter og rødt øye, hodepine og eventuelt kvalme og oppkast. Dette kan være symptomer på akutt trangvinklet glaukom, og må behandles øyeblikkelig av øyelege.

Sykdomsforløp ved grønn stær

Den kroniske varianten av grønn stær er en snikende sykdom. Det er sidesynet som forsvinner først, mens det ofte tar lang tid før skarpsynet/lesesynet rammes. Av denne grunn har sykdommen ofte fått utvikle seg lenge før den oppdages. I dag finnes det flere måter å holde sykdommen i sjakk på, blant annet ved hjelp av legemidler. Det viktigste er likevel å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt, da skader som har oppstått ikke lar seg reparere. Grønn stær kan i verste fall føre til blindhet.

Forebyggende råd mot grønn stær

Dersom grønn stær forekommer i familien bør en undersøke øyet hos øyelege fra 30 års alder. Andre bør teste øyene sine fra 50- 60 års alderen.

Behandling av grønn stær

Behandlingen er som regel livslang, og må tilpasses hver enkelt pasient ut fra alder, graden og typen av grønn stær og eventuelle bakenforliggende sykdommer. Dess større ødeleggelse på synsnerven, dess lavere trykk ønsker en å oppnå med behandlingen.

Grønn stær kan behandles med legemidler, laser eller kirurgi. I denne artikkelen fokuseres det på behandling av grønn stær med legemidler. Det er vanlig å starte med øyedråper ved behandling av glaukom. Alternativt kan tabletter av typen Diamox (acetazolamid, reseptpliktig) forsøkes. På grunn av bivirkninger er disse tablettene vanligvis forbeholdt de som ikke har fått tilstrekkelig hjelp av annen behandling.

Øyedråpene senker produksjonen av kammervæske eller øker drenasjen av kammervæske. På den måten senkes trykket. For enkelte er det nok å bruke en type øyedråper, mens andre må kombinere flere ulike typer.

Øyedråpene skal dryppes regelmessig, ofte flere ganger daglig, alt etter hvilken type man bruker. Det er svært viktig å følge doseringen, selv om man ikke umiddelbart merker bedring av behandlingen.

Øyedråper som brukes ved kronisk grønn stær 

*Reseptpliktig legemiddel som inneholder: (1) Betaksolol (2) Timolol (3) Latanoprost (4) Travoprost (5) Bimatoprost (6) Tafluprost (7) Dorzolamid (8) Brinzolamid (9) Pilokarpin  (10) Apraklonidin (11) Brimonidin.

Kombinasjonsøyedråper brukt ved kronisk grønn stær 

*Reseptpliktig legemiddel som inneholder: (1) Timolol (2) Latanoprost (3) Travoprost (4) Bimatoprost (5) Dorzolamid (6) Brinzolamid (7) Pilokarpin (8) Brimonidin.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av disse legemidlene

• Informasjon om praktisk bruk av øyedråper:
  • Bøy hodet bakover.
  • Hold flasken rett over øyet. Se opp mot flasken.
  • Trekk nedre øyelokk ned med fingeren.
  • Drypp en dråpe innenfor nedre øyelokk.
  • Lukk øyet og vent i minst ½ minutt.
• Øyedråper klassifisert som legemiddel har alltid en holdbarhet på 1 måned etter åpning dersom de foreligger i flaske. For engangspipetter gjelder andre regler. Les pakningsvedlegget for mer informasjon. Øyedråpeflaskene bør merkes med den datoen de ble åpnet. Slik blir det lettere å følge med på holdbarheten.
• De fleste øyedråpene som brukes mot grønn stær (glaukom) skal oppbevares i romtemperatur, men enkelte må oppbevares i kjøleskapet. Spør oss på apoteket eller les pakningsvedlegget for informasjon om oppbevaring.
• Det kan være vanskelig å huske på når en skal dryppe øynene. Forsøk å få det inn som en naturlig del av hverdagen, for eksempel sammen med morgen- og kveldsstellet.
• Enkelte sliter med dryppeteknikken. De fleste får det til etter en stund, men dersom du fremdeles sliter kan du snakke med legen din om mulige hjelpemidler. Enkelte av våre apotek har øyedråpestøtte på lager. De andre kan skaffe dette på bestilling.
• De som bruker flere ulike øyedråper samtidig, må passe på at det går tilstrekkelig tid mellom hver type. Se i pakningsvedlegget eller spør oss på apoteket om råd for de øyedråpene du bruker.
• Dersom du bruker kontaktlinser må du informere legen om dette. Konserveringsmidlene som finnes i flasker med øyedråper kan skade kontaktlinser. Engangspipetter inneholder ikke konserveringsmidler, og kan derfor brukes.
• Enkelte kan reagere både på virkestoffet og konserveringsmidlet i øyedråpene. Dersom dette skjer med deg er det viktig at du ikke slutter med øyedråpene, men snakker med legen din for å få et annet alternativ. Engangspipetter inneholder ikke konserveringsmiddel, og kan være et godt alternativ.

Rettigheter

Øyedråper og tabletter til behandling av grønn stær (glaukom) fåes på blå resept.

Les mer

• Informasjon fra Norsk Helseinformatikk om akutt grønn stær
• Orientering fra Blindeforbundet om glaukom (grønn stær)

Pasientorganisasjoner

• Norsk Glaukomforening

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder: Norsk Glaukomforening, Blindeforbundet, Felleskatalogen, Pfizer, Øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Apotekforeningen

Opprettet: September 2007 
Råd oppdatert: September 2007
Produktoversikt oppdatert: Mai 2010