Leddgikt

Årsaker til leddgikt

Man vet ikke hvorfor leddgikt utvikles. Betennelsen skyldes at immunsystemet reagerer mot et stoff i synovialhinnen (leddhinnen) rundt leddet (en autoimmun reaksjon), og det medfører kronisk betennelse. Leddbrusk, knokkelvev, sener og leddbånd brytes ned og kan føre til invalidiserende skader. Man kan ha et visst arvelig anlegg for å få sykdommen, men andre utløsende faktorer (muligens virusinfeksjon) antas å medvirke til utvikling av sykdommen

Forekomst av leddgikt

I Norge er om lag 50.000 mennesker rammet av leddgikt og 60-70% av disse er kvinner. Leddgikt kan debutere i alle aldre, oftest fra 20-45 år og med økende hyppighet opptil 60 år. Barn kan også få leddgikt, barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt)

Symptomer ved leddgikt

• Sykdommen starter gjerne med vage smerter, stivhet, feber, slapphet (influensalignende), og nedsatt appetitt, vekttap, depresjon og tretthet over noen måneder, mens hos noen starter den akutt eller over dager/uker.
• Leddsmerter og morgenstivhet
• Smerter, hevelse og varme i fingrenes grunn- og midtledd samt håndledd, men også i tær og kjeveledd. Betennelsen opptrer i like ledd på høyre og venstre side av kroppen
• Tretthetsfølelse
• Rundt 20 % får små knuter (revmatiske noduli) under huden, vanligst omkring albuene.

Ved barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt) er symptomene oftest høy feber og skjelvinger sammen med smerte og hevelse i mange ledd. Barn utvikler ofte utslett ved leddgikt.

Når bør du kontakte lege

• Hvis du opplever stivhet og smerte i ledd, og mistenker at du har fått leddgikt
• Hvis du bruker legemidler mot leddgikt og ikke får forventet effekt eller opplever bivirkninger

Sykdomsforløp

Leddgikt er en livslang sykdom. Enkelte er plaget hele tiden, mens andre vil føle at sykdommen svinger med gode og dårlige perioder. Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad fra mindre alvorlig hvor man kan leve omtrent som før, til alvorlig funksjonshemming. Ca 10 % blir alvorlig syke med invaliditet. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling for å stoppe eller forsinke utviklingen av sykdommen. Også andre organer enn leddene kan rammes. Personer med leddgikt er mer utsatt for å utvikle osteoporose, hjerte/kar-sykdommer, hjertekomplikasjoner og øyebetennelse. De fleste opplever bedring ved graviditet, men etter fødsel oppstår gjerne symptomforverring.

Hva kan du gjøre selv

• Sunt kosthold og sunn livsstil med fysisk aktivitet. Les mer i artikkelen vår Kostråd for voksne.
• Fysioterapi kan hindre tilstivning av ledd. Viktig å styrke muskulatur og sener rundt leddene.
• Trening i basseng kan lindre smerte og styrke muskulatur.
• Varme- og/eller is-behandling kan lindre smerte og gi velvære
• Støttebandasjer og leddstøtter kan avlaste leddene.
• Tekniske hjelpemidler i hjem og arbeidsplass (boksåpnere, brødkniver osv). Apotek 1 fører enkelte slike hjelpemidler til dagliglivet. 

Behandling av leddgikt

Målet med behandlingen er å redusere smerter og betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd, og opprettholde bevegeligheten. Det bør velges legemidler som gir færrest mulig bivirkninger. Fysioterapi og trening er en viktig del av behandlingen.

Behandling av leddgikt startes opp og styres oftest av spesialister innen revmatologi og krever et nært samarbeid mellom pasient, fastlege, revmatolog, fysioterapeut og ortoped.

Legemidler kalt NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende legemidler) er de mest brukte smertestillende ved leddgikt. Disse demper kun symptomene, og har neppe effekt på sykdomsutviklingen

Betennelsesdempende legemidler, NSAIDs

Eksempler på preparatnavn er Diclofenac, Voltaren, Brexidol, Meloxicam, Ibuprofen, Ibux, Napren-E, Naprosyn, Naproxen og Orudis. NSAIDs bremser betennelse i leddene og demper hevelse, smerter, og stivhet. Reseptfrie betennelsesdempende midler (for eksempel Burana, Globoid, Ibuprofen, Ibux, Naproxen,Voltarol) bør ikke brukes samtidig uten etter samråd med lege eller farmasøyt.

• Det anbefales å ta NSAIDs i forbindelse med måltid. Tablettene bør svelges hele med ett glass vann
• De ulike typene NSAIDs brukes ulikt. Enkelte tas flere ganger daglig og andre kun 1 gang om dagen. For å forebygge morgenstivhet kan NSAIDs med lang virketid benyttes om kvelden.
• NSAIDs bør ikke brukes av personer med magesår. Legemidlene bør brukes med forsiktighet av personer med astma, hjerte-, lever- eller nyresykdom, samt ved blodlevringsforstyrrelser eller bruk av blodfortynnende legemidler. Bruk av NSAIDs hos gravide bør bare skje i samråd med lege.

Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler, DMARDs

Disse legemidlene demper sykdomsaktiviteten og forsinker utviklingen av sykdommen. Rundt 60 % av leddgiktpasientene oppnår bedring, men legemidlene må vanligvis brukes en stund før man oppnår god effekt. Behandling med en kombinasjon av flere sykdomsmodifiserende midler er vanlig.

Legemiddel	Virkemåte	Diverse
Methotrexate1   Metex1 Ebetrex1	Hemmer celledelingen og har en betennelsesdempende effekt.	Ofte førstevalg Alkohol bør unngås eller kun benyttes i veldig moderate mengder. Det er vanlig å ta et folsyre-tilskudd (vitamin B9) de dagene man ikke tar metotreksat
Plaquenil 2	Et malariamiddel. Brukt sammen med andre legemidler kan det være nyttig mot leddgikt. Virkningsmåten er ikke fullt ut klarlagt, men Plaquenil demper aktiviteten i den revmatiske sykdommen.	Vær forsiktig med direkte sollys. Plaquenil kan påvirke synet
Salazopyrin enterotabletter 3	Virker betennelsesdempende.	Tas i forbindelse med måltid. Svelges hele.
Cortison 6 Medrol 5  Prednisolon 4 Lodotra17	Hemmer betennelse og demper smerte.	Hele dosen bør om mulig tas om morgenen ved bruk av Cortison, Medrol eller Prednisolon. Lodotra er tabletter der virkestoffet ikke blir frigjort før etter 4 timer. Disse tablettene tas om kvelden og kan fungere godt for de som sliter med morgenstivhet.
Sandimmun neoral 12	Demper immunforsvaret og har derfor effekt på enkelte autoimmune sykdommer.	Kan brukes dersom annen behandling ikke gir tilfredsstillende effekt. Flere typer legemidler kan påvirke effekten av Sandimmun. Si alltid fra til andre leger at du bruker Sandimmun. Sandimmun må må ikke tas sammen med grapefruktjuice/-saft. Bør svelges hele med et glass vann. Ved inntak av mikstur må bruksanvisningen følges nøye.
Biologiske legemidler TNF-hemmere: Enbrel 7 Humira 8 Remicade 9 Cimzia13 Simponi14 Interleukinhemmere: Kineret15 RoActemra16 B-celle-hemmer: MabThera18 T-celle-hemmer: Orencia19	Hemmer viktige faktorer i sykdomsprosessen ved leddgikt. Enbrel, Humira, Cimzia, Simponi og Kineret settes med sprøyte i underhuden. Remicade, RoActemra, MabThera og Orencia gis som intravenøs infusjon. Dette gjøres vanligvis på sykehus eller poliklinikk.	Kan brukes ved aktiv sykdom når andre DMARDs ikke gir tilfredsstillende effekt. Oppbevares i kjøleskap (2-8 C), men må ikke fryse. Ta kontakt med lege ved tegn på infeksjoner (vedvarende feber, sår hals osv) samt hvis du opplever blekhet, blåmerker eller blødninger av ukjent årsak.
Andre DMARDs: Arava 10  Imurel11	Virker ved å hemme noen av byggesteinene som er viktig i dannelsen av visse immun- og betennelsesceller.	Disse er blant en rekke andre DMARDs som kan prøves brukt dersom de mest vanlige ikke gir effekt. Arava-tablettene skal svelges hele med vann. Imurel skal svelges hele med vann og bør tas til måltid.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave 

Annen behandling

• Kirugi kan være nødvendig når leddgikt fører til ødeleggelser av ledd.
• TNS, elektrisk nervestimulering gjennom huden, gjør nytte hos enkelte leddgiktpasienter
• Rehabiliteringsopphold og behandlingsreiser til varmere strøk kan være aktuelt

Rettigheter

• Rehabilitering, (NAV) 

Les mer om leddgikt

• Leddgikt (Norsk Helseinformatikk)
• Pasientinformasjonsark om legemidler, ( Norsk Revmatologisk Forening)

Pasientorganisasjoner

Norsk Revmatikerforbund

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok,  Norsk Helseinformatikk, Felleskatalogen, Norsk Revmatologisk Forening. 

Råd opprettet: Desember 2007
Råd sist revidert: November 2010 
Produkter sist oppdatert: Februar 2012