Slitasjegikt

Årsaker til artrose

Flere faktorer gir økt risiko for å få artrose:

• arvelige faktorer alene eller sammen med faktorer nedenfor 
• leddskader etter skade, operasjon, sykdom eller gjentatte belastninger 
• økende alder
• kjønn (dobbelt så mange kvinner som menn rammes)
• overbelastninger
• overvekt, påvirker særlig hofter og kne
• medfødte forandringer

Forekomst av artrose

Artrose rammer særlig de over 45-50 år. Over halvparten av personer over 70 år rammes av artrose. Yngre personer med kraftig overvekt eller leddskade kan også rammes.  

Symptomer ved artrose

• Leddene blir smertefulle og stive, særlig etter å ha vært i ro, og man får mindre bevegelighet.
• Smertene starter vanligvis i knær, hofter og fingerledd, men også føtter, nakke og rygg kan rammes. Vektbærende ledd som hofter og knær rammes oftest.
• Vanligvis får en ikke symptomer andre steder enn i angrepne ledd.
• Sykdommen utvikler seg langsomt. Noen kan ha store ødeleggelser i leddene uten å ha særlig smerter.
• Man kan få problem med å komme seg opp fra lave møbler.
• Fysisk aktivitet og jobb må hos mange tilrettelegges/begrenses
• Legen stiller diagnosen etter klinisk undersøkelse, sykehistorie, røntgenundersøkelse og blodprøver.

Når bør lege kontaktes

Siden artrose utvikler seg gradvis, går mange med plager uten å oppsøke lege. Hvor smerten kommer vil avhenge av hvilke ledd som rammes.

• Får man smerter i området ved hoftekulen, i lysken eller smerte i lysken som stråler ned mot kneet, bør man kontakte lege
• Ved belastninger på ledd over lang tid og man merker smerte i leddet.
• Hvis man er under behandling og sykdommen forverrer seg eller man ikke føler god nok symptomlindring med gitt behandling

Sykdomsforløp ved artrose

Et ledd er forbindelsen mellom to knokler. Leddet er innkapslet i en leddkapsel. Rundt er det sener, muskler og leddbånd. De 2 knoklene(beina) i leddet er kledd med brusk som er glatt og elastisk for at bein-endene kan bevege seg i forhold til hverandre, og brusken skal fange opp belastninger når vi bruker leddet.

Ved artrose skjer det endringer i brusken. Den blir ujevn, sprø og svak og får rifter i overflaten. For å kompensere blir beinendene tykkere og bredere med utvekster. Synovialhinna inne i leddkapselen blir tykkere og den væskefylte leddspalten blir mindre. Betennelse i leddet forekommer også ofte og man kan få væskeansamlinger. Etter hvert som slitasjegikten blir verre, løsner biter av brusken og beinendene gnisser mot hverandre. Det blir etter hvert stor belastning på leddbånd og sener og dette forårsaker sterke smerter og endrer leddets utseende.

Forebyggende råd ved artrose

Hvis man kjenner til en medfødt forandring i et ledd bør man følge dette opp og ta hensyn. 

Hva kan du gjøre selv?

• Vektreduksjon hvis aktuelt
• Fysioterapi
• Fysisk aktivitet/muskeltrening
• Legemidler
• Hjelpemidler/avlastning
• Kirurgi/proteser

Behandling av artrose

I tillegg til fysisk trening må man ofte ty til smertestillende legemidler for å dempe smertene og/eller  behandle betennelsestilstander.

• Paracetamol-preparater
  (Panodil, Paracet, Pamol, Paracetamol, Pinex) anbefales som førstevalg ved smerter.
   
• Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs og COX-2 hemmere)
  anbefales når det er kraftige betennelsestilstander og paracetamol ikke er tilstrekkelig. Individuell tilpassing av dose tilstrebes, og ved lengre tids behandling anbefales varierende dose, gjerne styrt etter intensiteten i egne plager.
  Eksempler på NSAIDs: Arthrotec, Brufen Retard,  Diclofenac, Voltaren, Brexidol, Meloxicam, Ibuprofen, Ibux, Napren-E, Naprosyn, Naproxen, Orudis, Relifex, og Seractiv
  Eksempler på COX-2 hemmere: Arcoxia og Celebra
  
  Legemidlene  demper betennelse i leddene og reduserer smerter, stivhet og feber
  
  Reseptfrie betennelsesdempende midler (for eksempel Globoid, Burana, Ibuprofen, Ibux, Naproxen,Voltarol) bør ikke brukes samtidig med reseptplike NSAIDs eller COX-2 hemere uten etter samråd med lege eller farmasøyt.
   
• Kortisoninjeksjon i affiserte ledd og tapping av leddvæske brukes når det er påvist sikker inflammasjon og væske i leddet. Slik behandling er hyppigst aktuell i kneledd.  For eksempel Lederspan og Kenacort-T
   
• Glukosaminholdige legemidler (for eksempel Glukosamin, Samin,  Donacom) kan brukes alene eller sammen med legemidlene ovenfor. Disse har symptomdempende effekt ved kneartrose (smerte, stivhet og funksjon), men ingen sikker effekt på selve sykdomsutviklingen (bruskskaden). Glukosamin er en endogen substans, dvs den finnes i kroppen allerede. Kan gi smertelindring og øke bevegeligheten hos pasienter med mild til moderat artrose. Bivirkninger som kan forekomme er magesmerter, diaré, kvalme, forstoppelse, hodepine og døsighet. Samin kan nå kjøpes uten resept.

Riktig bruk av legemidlene

Paracetamol-preparatene

• Ikke overskrid maksimal døgndose, og pass på at du ikke bruker flere legemidler som inneholder paracetamol samtidig.

NSAIDs

• Det anbefales å ta NSAIDs i forbindelse med måltid. Tablettene bør svelges hele med rikelig drikke.
• De ulike typene NSAIDs brukes ulikt. Enkelte tas flere ganger daglig og andre kun 1 gang om dagen. For å forebygge morgenstivhet kan NSAIDs med lang virketid benyttes om kvelden.
• NSAIDs bør ikke brukes av personer med magesår.
• NSAIDs bør brukes med forsiktighet av personer med astma, hjerte-, lever- eller nyresykdom, samt ved blodlevringsforstyrrelser eller bruk av blodfortynnende legemidler (Marevan)
• Bruk av NSAIDs hos gravide bør bare skje i samråd med lege.
   

Glukosaminholdige legemidler

• er mest sannsynlig fremstilt fra rekeskall. Sjømat-allergikere må derfor utvise forsiktighet.

Rettigheter

Avhengig av grad av sykdom kan man ha rettigheter. Vi anbefaler deg å kontakte pasientorganisasjonen og NAV. Eksempler på rettigheter kan være:

• Behandlingsreiser til utlandet, (Oslo Universitetssykehus)
• Rehabilitering, (NAV)

Les mer om artrose

• Terapianbefaling (behandling av artrose) fra Legemiddelverket 2003
• Pasientinformasjon om legemidler (Norsk Revmatologisk forening, Den norske legeforening)
• Trening ved slitasjegikt (Norsk Helseinformatikk)

Pasientorganisasjoner

Norsk Revmatikerforbund

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilde og revisjonshistorikk

Kilder : Diakonhjemmet Sykehus, Norsk Helseinformatikk, Rikshospitalet, Norsk Revmatikerforbund, Felleskatalogens pasientutgave, Legemiddelverket.

Råd opprettet: September 2005
Råd sist revidert: Oktober 2009
Produkter sist oppdatert: Januar 2012