Slitasjegikt (artrose)

Slitasjegikt (artrose/forkalkningsgikt) kan gi smerter og stivhet i leddene. Dette kan føre til at hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra sengen om morgenen, skjære brød eller knytte skolissene, blir vanskelig. Behandlingen tar sikte på å lindre plagene og gjøre det lettere å bevege seg. Les mer om dette her.

Bilde av en mann i hagen

Slitasjegikt er skader i brusken i leddene og gir smerter i spesielt hofter, knær, ryggraden og fingerledd. Slitasjegikt utvikler seg langsomt og er den vanligste revmatiske sykdommen. Sykdommen kan ikke stoppes, men ved behandling kan man unngå ytterligere skade og lindre smerter.

Årsaker til slitasjegikt

Årsaken til slitasjegikt er ukjent, men faktorer som spiller inn er:

  • arv
  • økende alder
  • kjønn (flere kvinner enn menn rammes) 
  • leddskader etter skade, operasjon, sykdom eller gjentatte belastninger 
  • overbelastninger
  • overvekt (påvirker særlig hofter og kne)
  • medfødte forandringer

Forekomst av slitasjegikt

Slitasjegikt rammer særlig de over 45-50 år. Yngre personer med leddskade kan også rammes.  

Symptomer ved slitasjegikt

Slitasjegikt kommer som regel gradvis, gjerne over flere år. Symptomene varierer veldig fra person til person:

  • Leddene blir smertefulle og stive, særlig etter å ha vært i ro, og man får mindre bevegelighet.
  • Smertene starter vanligvis i knær, hofter og fingerledd, men også i føtter, nakke og rygg. Vektbærende ledd som hofter og knær rammes oftest, men et hvert ledd i kroppen kan rammes. 
  • Hvor smerten kommer vil avhenge av hvilke ledd som rammes. Noen kan ha store ødeleggelser i leddene uten å ha særlig smerter.
  • Vanligvis får en ikke symptomer andre steder enn i angrepne ledd.

Når bør lege kontaktes

  • Får man smerter i området ved hoftekulen, i lysken eller smerte i lysken som stråler ned mot kneet, bør man kontakte lege
  • Ved belastninger på ledd over lang tid og man merker smerte i leddet.
  • Hvis man er under behandling og sykdommen forverrer seg eller man ikke føler god nok symptomlindring med gitt behandling.
  • Hvis du opplever bivirkninger av behandlingen.

Sykdomsforløp ved slitasjegikt

Et ledd er forbindelsen mellom to knokler. Knoklene (beina) i leddet er kledd med brusk som er glatt og elastisk slik at knoklene kan bevege seg i forhold til hverandre. Brusken tåler mye trykk/strekk og fanger opp belastninger når vi bruker leddet.

Ved slitasjegikt blir brusken gradvis slitt ned, og kan forsvinne helt slik at bein til slutt gnisser mot bein. Når brusken blir skadet forsøker beinvevet i kroppen å reparere skaden, men i stedet for å bedre situasjonen, vokser beinvevet på en unormal måte og forverrer situasjonen. Det oppstår betennelse og smerter.

Forebyggende råd ved slitasjegikt

Hvis man kjenner til en medfødt forandring i et ledd bør man følge dette opp og ta hensyn. Unngå overvekt og sørg for at du trener riktig og regelmessig.

Hva kan du gjøre selv?

  • Fysisk aktivitet/muskeltrening er svært viktig og har vist å lindre smerter og øke bevegeligheten. Finn en treningsform som gir lite vektbelastning på leddene, for eksempel sykling eller svømming i tillegg til styrketrening. 
  • Fysioterapi.
  • Unngå belastninger som langvarig stående arbeid, tunge løft og bæring.
  • Gå ned i vekt dersom du er overvektig, dette kan bremse utviklingen av sykdommen.
  • Tabletter av typen paracetamol eller ibuprofen er reseptfrie, og kan forsøkes. Et annet alternativ er gele med virkestoffet diklofenak (for eksempel Voltarol Forte). Slik lokalbehandling kan brukes på knær og fingerledd og synes å være like effektivt, men med mindre bivirkninger. 
  • Hjelpemidler/avlastning som for eksempel stokk eller krykke kan øke funksjonsnivået for noen. Andre kan ha hjelp av skinner eller spesialtilpassede sko. De som sliter med slitasjegikt i fingre kan ha god hjelp av ulike spesiallagede hjelpemidler som blant annet boksåpnere, kniver og korkåpnere.

Behandling av slitasjegikt

I tillegg til fysisk trening må man ofte ty til smertestillende legemidler for å dempe smertene og/eller behandle betennelsestilstander. Ingen medikamentell behandling har dokumentert effekt på selve bruskødeleggelsen.

Hvilke legemidler som brukes varierer, men ofte er legemidler som inneholder paracetamol førstevalget. Betennelsesdempende legemidler kan brukes i tillegg. Noen bruker legemidler kun ved behov, andre i perioder, mens andre igjen bruker de fast.

Legemidler som inneholder paracetamol
Panodil/Paracet/Pamol/Paracetamol/Pinex: Anbefales som førstevalg ved smerter. Ikke overskrid maksimal døgndose, og pass på at du ikke bruker flere legemidler som inneholder paracetamol samtidig da høye doser kan skade leveren.

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs og COX-2 hemmere)
Arcoxia (inneholder etokoksib), Arthrotec (inneholder diklofenak og misoprostol), Brexidol/Piroxicam (inneholder piroksikam), Brufen Retard/Ibumax/Ibumetin/Ibuprofen/Ibux (inneholder ibuprofen), Celebra (inneholder celekoksib), Diclofenac/Modifenac/Voltaren (inneholder diklofenak), Ketesse/Orodek (inneholder deksketoprofen), Meloxicam (inneholder meloksikam), Napren-E/Naproxen-E/Naproxen (inneholder naproksen), Orudis (inneholder ketoprofen), Relifex (inneholder nabumeton), Seractiv (inneholder deksibuprofen), Vimovo (inneholder naproksen og esomeprazol): Demper betennelse i leddene og reduserer smerter og stivhet. Anbefales når det er kraftige betennelsestilstander og paracetamol ikke er tilstrekkelig. Individuell tilpassing av dose tilstrebes, og ved lengre tids behandling anbefales varierende dose, gjerne styrt etter intensiteten i egne plager. Dersom man bruker slike legemidler, må man ikke bruke reseptfrie betennelsesdempende legemidler i tillegg uten avtale med legen.

Tablettene bør svelges hele med rikelig drikke. De ulike typene NSAIDs brukes ulikt. Enkelte tas flere ganger daglig og andre kun 1 gang om dagen. For å forebygge morgenstivhet kan NSAIDs med lang virketid benyttes om kvelden.

Kortisoninjeksjon i affiserte ledd og tapping av leddvæske brukes når det er påvist sikker inflammasjon og væske i leddet. Slik behandling er hyppigst aktuell i kneledd. Eksempler på legemidler er Lederspan/Kenacort-T (inneholder triamcinolon). 

Glukosaminholdige legemidler
Donacom/Glucosamin Orifarm/Glucosamin Pharma Nord/Perigona (inneholder glukosaminsulfat), Samin (inneholder glukosaminhydroklorid): Glukosamin er en endogen substans, det vil si at den finnes i kroppen allerede. Man mener at glukosamin kan gi smertelindring og øke bevegeligheten hos pasienter med mild til moderat artrose. Studier har vist varierende svar, men ingen sikker dokumentasjon foreligger. Slike legemidler er mest sannsynlig fremstilt fra rekeskall, og sjømat-allergikere må derfor utvise forsiktighet.

Andre smertestillende legemidler
Ved manglende effekt av annen behandling kan legemidler som inneholder kodein (Codaxol/Paralgin Forte/Pinex Forte) eller tramadol (for eksempel Nobligan og Tramadol) forsøkes hos enkelte. Langvarig bruk av slike legemidler bør unngås da de er vanedannende.

Kirurgi/proteser
Kirurgi eller proteseoperasjon er aktuelt hos noen, spesielt ved plager i hofter eller kne.
 

Rettigheter

Avhengig av grad av sykdom kan man ha rettigheter. Vi anbefaler deg å kontakte pasientorganisasjonen og NAV.

Les mer om artrose

 

Kilde og revisjonshistorikk

Kilder : Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Norsk Revmatikerforbund, Helsebiblioteket, Store norske leksikon, Tidsskrift for Den norske legeforening.
Sist oppdatert: Juli 2014