Urinsyregikt

Urinsyregikt skyldes opphopning av urinsyre og utfelling av urinsyrekrystaller i ledd. Dette gir betennelse med smerter, hevelse og varme. Det er som oftest stortåleddet som rammes, og sykdommen kalles da podagra eller Kaptein Voms sykdom.

Bilder av føtter i sanden

Årsaker til urinsyregikt

Urinsyregikt er en leddbetennelse som skyldes avleiring av urinsyrekrystaller. Vanligvis er det en balanse i kroppen mellom den urinsyren som blir produsert fra blant annet nedbryting av såkalte purinrike næringsstoffer, og den mengden som utskilles via nyrene. Ved urinsyregikt er det oppstått en ubalanse der det enten er en overproduksjon av urinsyre (hos 10% av de som rammes) eller at utskillelsen via nyrene ikke er tilstrekkelig (hos 90% av de som rammes). Hos de fleste skyldes dette en medfødt disposisjon. 

Mange kan ha høye konsentrasjoner av urinsyre i blodet uten at dette gir noen plager. Hos andre vil overskudd av urinsyre felles ut som krystaller og samles i ett eller flere ledd. Urinsyrekrystallene har skarpe kanter som irriterer leddet, og dette gir en akutt betennelsesreaksjon

I de fleste tilfeller er det bare ett ledd som er angrepet. Ethvert ledd kan angripes, men i 50% av tilfellene er det stortåleddet som rammes. Fot, ankel, kne og fingre er andre ledd hvor plagen kan oppstå.

Forekomst av urinsyregikt

Cirka 0,3-1% av befolkningen har urinsyregikt, og menn rammes oftere enn kvinner. Hos menn ses oftest det første anfallet i alderen 30-60 år. Det er meget sjelden at kvinner i fertil alder får urinsyregikt, men etter overgangsalderen ses sykdommen oftere.

Urinsyregikt er arvelig. Sykdommen kan også opptre i forbindelse med annen sykdom som psoriasis eller nyresvikt.  Enkelte legemidler kan øke urinsyremengden i kroppen og på den måten utløse urinsyregikt. Dette gjelder vanndrivende legemidler av typen tiazider og acetylsalisylsyre i lave doser (for eksempel Albyl-E). Dersom du får urinsyregikt og bruker slike legemidler, bør du snakke med legen din for å få vurdert behandlingen på nytt.

Andre risikofaktorer er overvekt , høyt kolesterol , matvarer som inneholder mye puriner og visse typer alkohol.
 

Symptomer ved urinsyregikt

Urinsyregikt er meget smertefullt. Smertene kan utvikle seg svært raskt og kommer oftest om natten (mange vekkes av smertene). Leddet blir varmt, rødt, hovent og meget ømt. Belastning av leddet er nesten umulig, og all berøring er ubehagelig. Noen får også feber.

Dersom nivået av urinsyre har vært høyt over tid, uten at det er behandlet, kan det dannes små knuter med urinsyrekrystaller under huden. Disse kalles tofus og ses oftest på ørebrusken og under huden på armer og ben. Tofus gir ikke smerter, så mange er ikke klar over at de har dette. Et høyt nivå av urinsyre over tid kan også føre til at det dannes nyrestein (noe som kan gi et nyresteinsanfall) og andre nyreskader. Andre opplever å få kroniske smerter, deformerte ledd og bevegelseshemming. 

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege ved sterke, akutte smerter i ett eller flere ledd.

Sykdomsforløp ved urinsyregikt

Anfallene er akutte og smerteintensiteten når et maksimum etter et par timer. Etter en dag eller to vil vanligvis anfallet nå sin topp intensitet. Et ubehandlet anfall varer vanligvis i 7-10 dager, mens ved behandling med legemidler kan anfallet være over i løpet av 1-2 døgn.

Noen får bare ett anfall, mens hos andre kommer anfallene tilbake med ukers, måneders eller års mellomrom. Noen få utvikler en kronisk variant.

Forebyggende råd ved urinsyregikt

Urinsyregikt kalles en livsstilssykdom og mange av risikofaktorene kan av den grunn påvirkes.

  • Vektreduksjon er gunstig, men den må skje langsomt da raskt vekttap kan øke urinsyremengden.
  • Puriner brytes ned til urinsyre i kroppen og stort inntak av slike matvarer kan øke urinsyrenivået raskt. Matvarer som inneholder puriner bør man av den grunn unngå/være forsiktig med stort inntak av. Puriner finnes i blant annet rødt kjøtt, skalldyr, erter, bønner og linser.
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales.
  • Drikk rikelig for å øke urinmengden slik at mer urinsyre skilles ut via nyrene. Dette er spesielt viktig etter store måltider.
  • Sukkerholdige leskedrikker og fruktdrikker som er rike på fruktose (fruktsukker) ser også ut til å kunne utløse anfall. Det er ingenting som tyder på at kalorifattige "light"-produkter har denne virkningen.
  • Vær forsiktig med alkohol. Øl og konsentrert sprit utgjør en større risiko enn vin, så vin anbefales dersom alkohol skal nytes. 

Hva kan du selv gjøre

  • Hold leddet i ro og gi det full avlastning.
  • Kaldt omslag eller ispose anbefales.

Behandling av urinsyregikt

Mange holder nivået av urinsyre i sjakk med å gjennomføre livsstilsendringer. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, benyttes gjerne legemidler. Det finnes både legemidler som lindrer ved anfall, og legemidler som forebygger nye anfall.

Smertestillende/betennelsesdempende legemidler av typen NSAIDs (ikke salisylater) er førstevalget ved et akutt anfall av urinsyregikt. De fleste NSAIDs vil være effektive, men legemiddelformer med rask absorpsjon bør fortrinnsvis benyttes (Ikke enterotabletter). Kolkisin er et alternativ til NSAIDs når disse ikke kan brukes. Tabletter og injeksjoner med steroider blir også brukt i enkelte tilfeller.

Ved tilbakevendende plager, eller utbredte plager, startes ofte forebyggende behandling. Legemidlene som brukes forebyggende mot urinsyregikt er probenecid og allupurinol. Kolkisin kan også brukes forebyggende, ofte i kombinasjon med probenecid eller allopurinol.

Legemidler som brukes ved urinsyregikt:

  • NSAIDs: For eksempel: Naproxen (inneholder naproksen), Arcoxia  (inneholder etorikoksib): Smertestillende og demper betennelsen ved akutte anfall.
  • Kolkisin: Kolkisin (inneholder kolkisin): Demper betennelsen og lindrer akutte anfall. Har best effekt om behandlingen starter tidlig i anfallet. Kan også brukes forebyggende.
  • Probenecid: Probecid (inneholder probenecid): Øker utskillelsen av urinsyre fra nyrene. Brukes forebyggende.
  • Allopurinol: Allopur/Zyloric (inneholder allopurinol): Forhindrer dannelse av urinsyre i kroppen. Brukes forebyggende.
  • Kortisontabletter: Prednisolon (inneholder prednisolon): Virker betennelsesdempende.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgaven.

Les mer

Pasientorganisasjoner

Norsk Revmatikerforbund

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk legehåndbok, Helsenytt for alle, Norsk Helseinformatikk, Norsk revmatikerforbund, helsenorge.no.
Sist oppdatert: Desember 2012