Aktiv med astma

De som har astma kan og bør være fysisk aktive. Å være aktiv med astma handler om å ha god kontroll på sin sykdom.

Bilde av en dame som løper i skogen

Voksende problem

Over 20 % av barna og 10 % av den voksne befolkningen i Norge har astma, og tallene stiger. Studier viser at over 50 % av dem som har fått behandling for sin astma likevel ikke har god kontroll over sykdommen.

Astmakontroll handler om riktig bruk av medisiner og å ha et gjennomtenkt forhold til faktorer som påvirker sykdommen. Målet må være å ha kontroll over sin astma, og symptomene den gir, og dermed kunne leve et normalt liv. Med god opplæring og riktig medisinering kan de aller fleste som har astma leve nesten uten astmasymptomer og delta i fysisk aktivitet uten besvær.

Astma + trening = sant!

Målsettingen bør være at alle med astma kan trene og leve et aktivt liv. Astmatikere bør drive med fysisk aktivitet regelmessig, dette er ikke bare positivt for helsen generelt, men spesielt gunstig for lungefunksjonen. Astma skal ikke være en hindring!

Nedenfor er to viktige treningsformer for astmatikere. Disse utvikler utholdenhet, forbedrer blodtransporten og øker surstoffopptaket gjennom bedre lungekapasitet.

Lang utholdenhetstrening - utvikler muskulær utholdenhet

  • For eksempel rolig gange, løping, sykling eller svømming
  • Individuell tilpassing av mengde og treningsart
  • Belastningstid etter treningsart og målsetning

Intens intervalltrening /maks O2 - utvikler større oksygenopptak og lungekapasitet

  • For eksempel intervall på 15 sek til 3 min i gange, løping, svømming og sykling
  • Forskjellige typer ballspill
  • Belastningstid 20- 40 min

(Kilde: NAAF)

Riktig bruk av legemidler gir god astmakontroll

- Tips og råd om praktisk bruk av legemidler er en av våre viktigste oppgaver, forteller apoteker og farmasøyt Linda Aasen ved Apotek 1 Løren i Oslo.

Farmasøyten forteller at hun møter astmatikere som er veldig opptatt av at behandlingen gir god sykdomskontroll. - Jeg tilbyr gjerne å sjekke hvordan inhalasjonsmedisinen brukes. Mange astmatikere er litt usikre på om de gjør det riktig, forteller Linda. En rask gjennomgang på 2-3 minutter avdekker eventuell feil inhalasjonsteknikk.

Se også våre demonstrasjonsvideoer i menyen til høyre. De viser riktig inhalasjonsteknikk for ulike inhalatorer.

Sykdomsforebyggende behandling viktigst

På spørsmål om hvilken medisin som er viktigst for å oppnå god astmakontroll er apotekeren tydelig på at det er den sykdomsforebyggende behandlingen som er viktigst å huske på.

- Selvfølgelig skal man alltid ha anfallsmedisin tilgjengelig dersom man blir tett og får pusteproblemer, men det er spesielt viktig at man regelmessig bruker sykdomsforebyggende medisiner (inhalasjonssteroider), også i gode perioder. De minsker slimdannelsen og gjør slimhinnen i luftveien mindre betent. Slik blir slimhinnen stabilisert og gjør at det blir bedre åpning i luftveiene, forklarer hun.

Mange astmatikere bruker mer anfallsmedisin enn sykdomsforebyggende legemidler. Dette skyldes nok at det er lettere å merke effekten av anfallsmedisinen siden disse raskt åpner luftveiene. De sykdomsforebyggende medisinene gir ikke den samme raske effekten siden virkningen først kommer etter noen dager til uker med regelmessig bruk. - Det er viktig å ikke slutte med de sykdomsforebyggende medisinene selv om man føler seg bedre. Da risikerer man bare at pusteproblemene vender tilbake, understreker Linda.

Publisert: Mai 2013