Bidra i kampen mot antibiotikaresistens

Den europeiske antibiotikadagen ble markert 18. november. Hør hva helse- og omsorgsminister Bent Høie har å si om bruk av antibiotika, og les om hva du selv kan bidra med for å motvirke antibiotikaresistens.

Dosett

Kroppen er i utgangspunktet godt rustet til å takle infeksjoner. Immunforsvaret er i stand til å kjempe mot bakterier, sopp og virus, og i de fleste tilfeller vil man bli frisk uten medisiner. Men, i noen tilfeller er det hensiktsmessig og nødvendig å behandle infeksjoner med antibiotika.

Antibiotika og resistens

Antibiotika er en fellesbetegnelse for legemidler som brukes i behandling av infeksjoner forårsaket av bakterier. Det finnes mange forskjellige typer antibiotika, og noen typer virker mot et bredt spekter av bakterier, mens andre typer bare virker mot enkelte bakterier. Antibiotika virker kun mot bakterier, og ikke mot sopp og virus. Det er vist at bakterier over tid kan tilpasse seg og utvikle resistens slik at de ikke dør av antibiotika. Dette kalles antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens er et økende problem og en global helsetrussel. Infeksjoner som i dag er regnet som ufarlige kan i fremtiden i verste fall gi dødelig utfall hvis vi ikke har effektive antibiotika til å behandle med. Livsviktige medisinske tiltak, som for eksempel muligheten til å utføre operasjoner, vil være knyttet til høyere risiko hvis vi ikke har antibiotika til å forebygge infeksjonene som kan oppstå i ettertid. Hvis bakterien ikke dør av en type antibiotika har vi ofte en annen type vi kan behandle med. For nå. Det har ikke kommet nye antibiotika på nesten 30 år, samtidig som det har utviklet seg mer og mer resistens.

Vi tok en prat med helse- og omsorgsminister Bent Høie om hva antibiotikaresistens har å si for samfunnet, og hva han mener vi bør gjøre for å hanskes med dette problemet.

 

Riktigere og mindre bruk av antibiotika nytter

Det er ikke slik at man ikke skal ta antibiotika hvis man er syk. Tvert imot, hvis legen din vurderer at du bør ta en antibiotikakur er det svært viktig at du tar det som forskrevet. Like fullt er det svært viktig å holde forbruket i samfunnet på et så lavt nivå som mulig. Dette fordi høyt forbruk av antibiotika øker sannsynligheten for resistente bakterier. Dette ser vi spesielt i sør-Europa, hvor flere land ukritisk har brukt bredspektret antibiotika i store mengder, og som har ført til at mye brukte antibiotikatyper ikke lengre har god nok effekt. Dette gjør at man må begynne å bruke andre typer antibiotika, og det øker faren for resistensutvikling mot disse. Til slutt kan man risikere at man ikke har antibiotika til å behandle selv de vanligste infeksjoner.

For å bidra til riktig antibiotikabruk og for å forhindre resistens har norske myndigheter utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Et av målene i den nasjonale strategien er at bruken av antibiotika skal ned med 30 % innen år 2020. Man ønsker at antibiotika blir brukt riktigere og at Norge bidrar i utvikling av nye typer antibiotika og vaksiner. Disse målene vil kreve tiltak på flere områder. Det er viktig å øke kunnskap om antibiotikabruk i hele samfunnet, øke fokus på bruk av vaksiner, bedre infeksjonskontroll og samt riktigere bruk av antibiotika til dyr som til matproduksjon.

Hva kan jeg gjøre?

Selv om større tiltak krever styring på politisk nivå er det vist at holdning til antibiotikabruk i befolkningen er vel så viktig. Vi er alle en del av samfunnet, og gjennom gode holdninger kan vi bidra til riktigere bruk av antibiotika. Her er noen konkrete tiltak som vi alle kan huske på hvis vi blir syke eller har antibiotika hjemme:

  • Følg legens anbefalinger til punkt og prikke. Det er veldig viktig at du følger kuren som anvist, og at du tar kuren så lenge legen har bestemt. Noen antibiotikatyper skal ikke brukes sammen med enkelte matvarer og tilskudd. Det er viktig at du følger råd fra lege og farmasøyt slik at behandlingen virker optimalt.
  • Ikke bli skuffet dersom legen ikke forskriver antibiotika til deg. Legen forskriver antibiotika når det er nødvendig. Det kan være mange gode grunner til at legen ikke forskriver antibiotika. For eksempel er det ofte ikke nødvendig med antibiotika hvis du har akutt bronkitt, som i 9 av 10 tilfeller forårsakes av et virus som ikke påvirkes av antibiotika.
  • Ikke bruk gammel antibiotika. Det er mange som har litt antibiotika igjen etter en kur, og det kan være fristende å ta antibiotika så fort som mulig hvis man får en ny infeksjon. Dette bør unngås. Hvis du får en ny infeksjon som krever behandling bør du alltid snakke med legen din først. Kanskje du trenger en annen type antibiotika denne gangen, eller at du ikke har nok medisin til å fullføre hele antibiotikakuren. I begge tilfeller kan man bidra til mer resistens mot antibiotika.
  • Ikke kast antibiotika i søpla. Hvis du har noen tabletter liggende fra en tidligere kur, eller en åpnet flaske antibiotikamikstur i kjøleskapet, bør du levere dette til apoteket. Vi sørger for at legemidlene blir destruert forsvarlig.

Kilder: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Apotekforeningen, Legemiddelhåndboka, Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015), Folkehelseinstituttet (FHI)

Oppdatert: November 2015