5 flaue fakta om hemoroider

Har du noen gang lurt på hvor vanlig hemoroider er? Eller hva det skyldes? Og finnes det egentlig noe som hjelper for å bli kvitt de? Her får du svar på det du ikke tør spørre naboen om!

Konstant kløe, smerte eller svie i baken som forverres ved dobesøk. Litt lyst blod på papiret eller i toalettskålen og følelsen av at du ikke ble helt ferdig. Dette er hverdagen for de som plages med hemoroider. Endetarmsplager kan for mange være flaut å snakke høyt om, uten av de vet hvor vanlig det faktisk er. Selv om det kan være en utfordring å bli kvitt hemoroidene helt, kan gode råd og lindrende produkter gjøre en stor forskjell!

Fakta: 1 av 3 har hemoroider

Hemoroider er svært vanlig og det faktisk slik at så mange som en tredjedel av oss som har det. Man vet ikke helt hvorfor så mange får slike plager, men økt trykk i blodårene rundt endetarmen gjør at det oppstår utposninger som ligner åreknuter i og rundt endetarmsåpningen. Det er mange faktorer som gir økt risiko for å få hemoroider, blant annet graviditet, treg mage/forstoppelse, kraftig pressing ved tarmtømming og mye stillesitting.

Fakta: Hemoroider er som regel ikke farlig

Hemoroider kan være smertefullt og ikke minst svært plagsomt, men er sjelden noe å være bekymret for. For de aller fleste er dette noe som kommer og går i perioder, og da spesielt under graviditet og fødsel, eller i sammenheng med perioder med forstoppelse eller diaré.

Det er likevel lurt å kontakte lege for en liten sjekk for å forsikre deg om at plagene skyldes hemoroider. Dette gjelder spesielt dersom du er over 40 år og opplever blødninger fra endetarmen for første gang eller blodet er blandet inn i avføringen. Det samme gjelder om du ikke opplever bedring etter bruk av reseptfrie midler i 1-3 uker.
 

Fakta: Det er mye du selv kan gjøre for å redusere plagene

Det finnes enkle tiltak mot hemoroider som du kan prøve selv. Dersom disse virker, er det ikke sikkert det er nødvendig med annen behandling.

Det er i viktig at du ikke utsetter toalettbesøk, men gå når du må. Blir avføringen liggende i endetarmen, suges mer vann opp og den blir tørrere og hardere. Unngå å presse for hardt eller sitte på toalettskålen lenger enn nødvendig!

Forsøk i tillegg å ha endel fiber i kostholdet. Dette gir avføringen volum, noe som gir fart på magen. Da trenger du ikke å presse så hardt for å få avføringen ut, dette forhindrer hemoroider. Matvarer som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter inneholder mye kostfiber. Du får også kjøpt ulike fibertilskudd som for eksempel loppefrø, Fiber&Frukt eller Benefiber hos Apotek 1. Rikelig med vann som tørstedrikk kan også gjøre avføringen mykere. Regelmessig fysisk aktivitet er også fint for å holde magen igang.

Har du problemer med å sitte godt på grunn av hemoroider, kan du forsøke en sittering.

Fakta: Du får kjøpt midler mot hemoroider og endetarmskløe uten resept

Har du prøvd å spise fiber, drikke vann og trene jevnlig uten å se resultater, finnes det gode og lindrende produkter å få kjøpt. De kurerer ikke plagene helt, men kan dempe smerte, kløe og til en viss grad forebygge nye hemoroider.

Stikkpiller og kremer som Scheriproct brukes som oftest morgen og kveld og etter hver tarmtømming. Dette er etreseptfritt legemiddel, så husk å lese pakningsvedlegget nøye før evt. bruk. Velg krem eller stikkpiller ut fra om hemoroidene er innvendige eller utvendige. Salve smøres på utvendige hemoroider eller føres inn i endetarmen ved innvendige hemoroider. Stikkpiller brukes ved innvendige hemoroider.

Har du lettere plager, kan du velge smørende og kjølende endetarmsgeler som AC3 Comfort eller A-Gel.

Fakta: Hemoroider kan fjernes

Har du store plager med hemoroider og du ikke har noen effekt av med kremer eller stikkpiller, kan de fjernes helt. En vanlig, og effektiv metode er at legen setter et gummistrikk rundt hemoroiden slik at blodtilførselen stoppes. Den vil da etter en tid visne og falle av. Større hemoroider kan fjernes med kirurgi, men det er større fare for blødninger og tilbakefall i etterkant. Sprøytebehandling og varmebehandling utføres også, men er mindre vanlig. 

Kilder: Legehåndboka, Helsenorge, Felleskatalogen.

Publisert: Januar 2015