Hva er UV-indeks?

UV-indeks er et mål på hvor intens strålingen fra solen er, og måles vanligvis midt på dagen når solen står høyest på himmelen. Jo høyere UV-indeks, jo sterkere stråling.

UV-indeks
UV-stråling står for ultrafiolett stråling og kan deles inn i tre ulike typer.
 
UVA:
UVA-strålingen gjør at pigmentet melanin, som vi allerede har i huden, mørkner. Du får en rask brunfarge, men den forsvinner raskere enn den du får av UVB-stråler. UVA-strålene påvirker i størst grad elastisiteten i huden, slik at aldringsprosessen framskyndes og huden blir fortere rynkete.  Cirka 98 % av strålene som når jorden om sommeren er UVA.
 
UVB:
UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og er strålene som bidrar mest til brunfargen. UVB gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. Samtidig er UVB-strålene de som først og fremst gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktig med solingen. Cirka 2 % av strålene som når jorden om sommeren er UVB.
 
UVC:
Denne typen stråling er svært energirik, men greier ikke å trenge gjennom atmosfæren (selv med sterk uttynning av ozon-laget).
 
Alle våre solkremer har beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler.
 

Hva avgjør hvor sterk UV-strålingen blir?

Det er flere faktorer som avgjør hvor sterk UV-strålingen blir. I tillegg til tykkelsen på ozonlaget spiller dette inn:
  • Skyer: et tykt skylag kan f.eks redusere UV-strålingen med 50 %.
  • Solhøyde: dess høyere sol, dess sterkere UV-stråling. Strålingen vil av den grunn variere sterkt med tiden på døgnet, årstidene og hvor du befinner deg i verden.
  • Refleksjon fra snø og vann: UV-strålingen er høyere ved vannet og når det er snø.

Hvor farlig er UV-strålingen?

UV-stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden og hudkreft i tillegg til nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær. Både det å bli solbrent og den totale mengden UV-stråling vi får, kan føre til hudkreft.
 
På Kreftforeningens side han du lese mer om UV-stråling og kreft. Her understreker de bl.a. viktigheten av god solbeskyttelse og fraråder bruk av solarier. Solen skal nytes, men det er viktig å begrense mengden UV-stråling vi utsetter oss for, og å unngå solforbrenning.
 

Hvordan skal vi tolke UV-indeksen?

Sammenhengen mellom UV-indeks og risiko for solforbrenning er avhengig av hudtype. Tabellen under tar utgangspunkt i en utsatt (lys) hudtype.
 

Styrke
UV-indeks
Sikker soletid
Tiltak
Tilsvarer
Lav
1-2
1 dag
Ingen. Vær ute og nyt sola!
Vinter i Norge.
Moderat
3-5
1-2 timer
Klær, solhatt og solbriller gir god beskyttelse. Solkrem kan være nødvendig. Ta pause fra solen.
Påske i Norge. Vår/høst i Sør-Norge, perioden mai-august i Nord-Norge.
Sterk
6-7
½-1 time
Ta pause fra solen mellom kl 12-15. Bruk klær, solhatt, solbriller og smør deg med høy faktor (15)
Sør-Norge i juni og juli. Høyfjellet i mai. Spania vår og høst.
Svært høy
8-10
15-30 min.
Unngå solen mellom kl 12-15 og søk skygge. Bruk klær, solhatt og solbriller og smør deg ofte med en solkrem med høy faktor (15-30)
Isbre/høyfjell med snø i juni og juli. Middelhavet om sommeren.
Ekstrem
>11
5-15 min.
Unngå solen mellom kl 12-15 og søk skygge. Klær, solhatt og solbriller er absolutt nødvendig. Smør deg ofte med solkrem med høy faktor (15 eller høyere). I visse tilfeller bør man vurdere å unngå solen helt.
Kanariøyene og Alpene om sommeren. Områder nær Ekvator. Grenseverdier for solarier.

 
Informasjonen i tabellen, samt daglige UV-varsler finnes på yr.no. Bruk denne siden aktivt for å ta nødvendige forholdsregler!
 
Tabellen er laget som et samarbeid mellom Statens strålevern, Meteorologisk institutt, Kreftforeningen, Norsk institutt for luftforskning og Statens Forurensningstilsyn.
 

Les mer:

Kilder: Kreftforeningen, Statens strålevern, Norsk institutt for luftforskning, Meteorologisk institutt, yr.no.
 
Opprettet: Februar 2012