Dette bør du vite om zikafeber

Det er meldt om flere tilfeller av zikafeber/zika-virus. Er det farlig? Kommer viruset til Norge? Vi har  laget en sammenfatning med nyttig informasjon til deg.

Illustrasjonsbilde Aedes aegypti (Wikimedia commons)

Sykdommen har hittil vært regnet som relativt ufarlig, og gir som oftest kun milde influensalignende symptomer som går over etter kort tid. Men, siden man har begynt å knytte sykdommen til utvikling av andre alvorlige sykdommer er det viktig at tilreisende til berørte områder tar forhåndsregler for å unngå å bli smittet.

Kan zikafeber komme til Norge?

Folkehelseinstituttet anser faren for et utbrudd i Norge som svært liten. Sykdommen sprer seg hovedsaklig via myggstikk, og norske mygg er ikke i stand til å spre viruset. Like fullt har det vært rapportert om tilfeller av smitte i andre land, hovedsaklig tilreisende som har oppholdt seg i et land hvor det er utbrudd. Det anbefales at man kontakter legen sin hvis man nylig har oppholdt seg i et utbruddsområde og begynner å kjenne symptomer på zikafeber.

Hva er zikafeber?

Zikafeber er en smittsom sykdom som har vært observert i store deler av verden, blant annet Asia, Afrika, Amerika og Oseania. Sykdommen forårsakes av et virus, og spres til mennesker gjennom stikk fra ulike myggtyper (hovedsaklig Aedes aegypti) som lever i subtropiske områder. Man mistenker at smitten også kan spres gjennom seksuell kontakt, men det er fremdeles knyttet usikkerhet til dette.

Sykdommen er som regel ufarlig for den som blir smittet, men man mistenker at smitte kan øke risiko for andre sykdommer. Blant annet er det mye som tyder på at zika-viruset kan smitte fra mor til fosteret, og at dette kan kobles til fødselsskaden mikrokefali. Dette er en tilstand der barnet blir født med lite hode pga. unormal hjerneutvikling i fosterlivet. Spedbarn som rammes av dette har ofte nedsatt levealder. I tillegg har WHO en sterk mistanke om at zika-viruset kan knyttes til flere tilfeller av Guillain-Barré syndrom, som er en nervesykdom som kan føre til lammelser.

Symptomer på zikafeber

Symptomene på zikafeber er gjerne milde og varer som regel ikke lengre enn 1 uke. Zikafeber blir ofte beskrevet som å ha en mild influensa og har mange av de samme symptomene som denguefeber og chikungunyafeber, blant annet:

  • Feber
  • Smerter i muskler og ledd
  • Utslett
  • Røde øyne
  • Uro i kroppen/utilpasshet

Råd til reisende som skal til et utbruddsområde

Per i dag fins det verken vaksine eller behandling mot zikaviruset. Personer som skal reise eller som oppholder seg i et utbruddsområde bør beskytte seg mot myggstikk. Dette gjelder alle som skal reise til et berørt område, men spesielt gravide (se neste del) og personer med immunsvikt og/eller kroniske infeksjoner.

Det er flere forebyggende tiltak man kan iverksette:

  • Bruk et effektivt myggmiddel (f. eks. myggmidler som inneholder DEET) for å forebygge myggstikk, og gjenta regelmessig ved svetting. Vær obs på at myggen som sprer viruset er aktiv på dagtid, og spesielt i skumringstiden om morgenen og kvelden.
  • Bruk langermede bukser og gensere, samt hatt for å dekke til huden så godt som mulig.
  • Bruk myggnett når du sover spesielt i på dagtid og i skumringstiden om morgenen og kvelden

Råd til gravide

Det er en sterk mistanke om økt risiko for at barnet utvikler mikrokefali ved smitte av zika-virus hos gravide. Folkehelseinstituttet råder av den grunn at gravide som planlegger å reise til et utbruddsområde, spesielt de som befinner seg i 1. eller 2. trimester, bør vurdere å utsette reisen eller at man kontakter lege først. Hvis man velger å reise er det svært viktig at man er nøye med forebyggende tiltak, og at man kontakter lege eller jordmor når man kommer hjem igjen for videre oppfølging.

Gravide, og kvinner som planlegger å bli gravide, anbefales å lese denne saken fra Folkehelseinstituttet.

Les mer

Tema: Zikafeber (Folkehelseinstituttet)

Oversikt over utbruddsområder (Pan American Health Organization)

Zika virus infection (Pan American Health Organization)

Kilder: Folkehelseinstituttet (FHI), Pan American Health Organization (PAHO)

Publisert: Februar 2016