Generell informasjon om resepter

En resept er en bestilling av et reseptpliktig legemiddel til en bestemt person eller et dyr. Resepter kan kun skrives ut av personer som har lov til dette, såkalte rekvirenter. Rekvirenter er vanligvis leger, tannleger og veterinærer.

Bilde av en reseptblokk

Legemiddelbrukeren kan selv bestemme hvilket apotek man ønsker å kjøpe legemiddelet fra. Legemidler forskrives på ulike reseptblanketter avhengig av hvem som skal betale for dem, eller hva slags type legemiddel det gjelder. Dersom du får en elektronisk resept, skjer dette automatisk når legen legger inn resepten i databasen (Reseptformidleren). En resept er vanligvis gyldig i 1 år.

Ulike typer resepter

Blå resept

Legemidler som helt eller delvis betales av folketrygden HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) forskrives på såkalt blå resept. Personer som har en kronisk sykdom som trenger behandling i minst tre måneder i løpet av året, kan ha krav på legemidler eller medisinsk utstyr på blå resept. Behandlingen trenger ikke å være sammenhengende. Eksempler på sykdommer som gir rett til legemidler og medisinsk utstyr på blå resept er diabetes, stoffskifteproblemer, astma, hjerte/kar sykdommer og inkontinens.

Legemidler som skrives på hvit resept betales i utgangspunktet av legemiddelbrukeren. Hvite resepter kan se veldig forskjellige ut, men det er klare regler for hvilken informasjon som må være på plass for at den skal være gyldig. På hvit resept forskrives legemidler som behøves i kortere perioder, vanedannende legemidler og legemidler som ikke dekkes av blåreseptordningen selv ved behandling utover 3 måneder i året. Eksempler på legemidler som skrives på hvit resept er antibiotika mot kortvarige infeksjoner, p-piller, hormoner mot problemer i overgangsalderen, forebyggende mot blodpropp, smertestillende, sovemedisiner med flere.

Hvit resept

Hvis legemidlet ikke dekkes av folketrygden (blåresept) blir den skrevet som en såkalt hvit resept. I utgangspunktet må du betale fullt ut selv for legemidler på hvit resept, men det fins noen unntak. I noen tilfeller får man dekket utgifter til legemidler på hvit resept gjennom bidragsordningen. Beløpet må overstige 1775 kr i kalenderåret (2016). Det finnes også noen direkte refusjonsordninger (avhengig av sykdom eller avtalte oppgjørsordninger) for hvite resepter. Disse hvite reseptene har egne betegnelser:

  • Militærresepter: Militærresepter er resepter utskrevet av militær-lege til vernepliktige. Andre leger enn militærleger kan også skrive ut militærresept. Resepten må tydelig merkes med "Vernepliktig". Dersom resepten ikke skrives ut av en militær-lege, må den vernepliktige fremlegge gyldig dokumentasjon som for eksempel vernepliktsbok. 
  • Jernbaneresepter: For de fleste legemidler på hvit resept betaler medlemmer i Jernbanepersonalets Helsefond kun en del av legemidlets pris. Helsefondet har en egen oppgjørsordning med apotekene. Medlemmet må fremvise medlemskort.
  • H-resepter: H-resepter (helseforetaksresepter) er resepter på legemidler som skal brukes utenom sykehus, men som blir dekket 100 % av helseforetaket. Ordningen omfatter visse typer kostbare legemidler, som brukes i behandling av ulike lidelser, blant annet leddgikt, MS, kreft, hepatitt C og anemi.
  • P-resepter: Prevensjonsmidler til kvinner fra måneden etter fylte 16 år til og med måneden før fylte 20 år dekkes med kr 111 per kvartal.  

Mer informasjon finnes i artikkelen Hvit resept og refusjonsordninger.

A- og B-resepter

Resepter for legemidler som er klassifisert som vanedannende eller som narkotika kalles enten A- eller B-resept.

  • B-resept: Vanedannende legemidler forskrives på B-resept. B-resepter gjelder kun for en gangs ekspedisjon, med mindre den er forskrevet på blå resept. Det er legitimasjonsplikt for å hente ut vanedannende legemidler på apoteket.
  • A-resept: Legemidler som er klassifisert som sterke narkotiske stoffer skrives på A-resepter. A-resepter gjelder kun for en gangs ekspedisjon, med mindre den er forskrevet på blå resept. Hvis man får en A-resept på papir må den forskrives på en hvit og blå spesialblankett som kalles narkotikaresept eller A-resept. Denne reseptblanketten er utviklet for å sikre at den ikke forfalskes og underlegges høy sikkerhetskontroll. Ikke alle rekvirenter kan skrive ut narkotikaresepter. Får du en elektronisk resept skjer dette automatisk. Det er legitimasjonsplikt på apoteket for å hente ut legemidler på A-resepter.

Godkjenningsfritak (utenlandske legemidler som ikke er registrert i Norge)

Legemidler som ikke har fått godkjent markedsføringstillatelse av Statens legemiddelverk i Norge kan forskrives på et eget skjema: Søknad om legemiddel på registreringsfritak. Skjemaet er i A4 format og i flere eksemplar. Noen uregistrerte legemidler kan du få utlevert med det samme fordi Legemiddelverket har gitt en generell godkjenning. For andre uregistrerte legemidler må søknaden sendes til Legemiddelverket og særskilt behandles. Dette kan ta fra dager til uker. Ved elektronisk resept, der søknad må sendes, skjer dette automatisk. Apoteket mottar vanligvis et elektronisk svar i løpet av et par dager. 

Godkjennes søknaden må legemidlet ofte bestilles fra utlandet og leveringstiden kan variere.

Telefon- og telefaksresepter

Enkelte ganger kan det være nødvendig at rekvirenten sender en bestilling på legemiddel  per telefon eller telefaks direkte til apoteket. Slike resepter kalles  telefon- og telefaksresepter og kan være alle typer resepter. Da får du  ikke en fysisk resept, men kan gå direkte på det apoteket du  avtalte med rekvirenten og hente legemidlene, eller få de tilsendt om  det er nødvendig. Det gjelder noen begrensninger med mengder og  gyldighet. Privatpersoner har ikke lov til å selv fakse over resepter til apoteket.

Elektroniske resepter (e-resept)
 
E-resept, eller elektroniske resepter, har i stort grad tatt over for de tradisjonelle papirreseptene. Slike resepter er trygge og enkle å bruke og du kan ikke lengre glemme eller miste resepten din. Problemet med falske resepter har også gått betraktelig ned etter at e-resept ble innført.
 
Legen gjør klar resepten på datamaskinen og sender den elektronisk til en sentral database. Ved hjelp av fødselsnummeret ditt kan apotekene logge seg inn i denne databasen og finne reseptene dine. E-resepter er nå landsdekkende, og du kan da hente ut reseptene dine på hvilket som helst apotek i Norge.
 
For å holde oversikten med e-reseptene dine kan du logge deg inn med elektronisk ID på Mineresepter.no.

Utenlandske resepter

Resepter som er utstedt av autorisert lege i Danmark, Finland, Island og Sverige, samt utenlandske leger som fyller krav til å tjenestegjøre i Norge i henhold til EØS-avtale, kan ekspederes på norske apotek. Reseptene må fylle de krav og bestemmelser som gjelder i Norge. Det kan ikke utleveres narkotiske midler (A-preparater). Vanedannende legemidler (B-preparater) kan ikke utleveres dersom resepten har vært ekspedert i rekvirentens hjemland. Nordiske resepter som har vært ekspedert i rekvirentens hjemland, kan ekspederes 1 gang i Norge, så sant ikke rekvirenten har begrenset dette ved å skrive det på resepten. Telefon- og telefaksresepter er ikke gyldige.

For innførsel av legemidler fra utlandet gjelder særlige regler. Les mer om dette i Regelverk for privatimport av legemidler (Statens legemiddelverk).

Frisklivsresept

Frisklivsresepten er for deg som står i fare for, eller som har begynt å utvikle, livsstilssykdommer som for eksempel overvekt, diabetes eller høyt blodtrykk, og som vil ha nytte av å forandre livsstil. Tilbudet vil kunne variere fra kommune til kommune. Ta kontakt med fastlegen din eller Frisklivssentralen i din kommune for mer informasjon.

Kilder: Statens legemiddelverk, Helsenorge, Helsedirektoratet

Oppdatert: Oktober 2016