Bilde av dame med hodepine

Hodepine

Som oftest er hodepine helt ufarlig, men det kan være et symptom på alvorlig sykdom. Hodepine deles inn i ulike typer, for eksempel: tilfeldig hodepine, spenningshodepine, anstrengelseshodepine, migrene og clusterhodepine.

  • Tilfeldig hodepine

    Kan skyldes forkjølelse, feber, støy, for mye alkohol eller at du er ekstra trett. Dersom hvile eller søvn ikke hjelper kan man som regel behandle denne typen hodepine med reseptfrie legemidler.

  • Spenningshodepine (stresshodepine, tensjonshodepine)

    Beskrives ofte som et "trykkende bånd" rundt hodet og mange er i tillegg stive og ømme i nakke og skuldre. Spenningshodepine kan vare alt fra noen timer opp til flere måneder av gangen. Årsakene kan være stress, muskelspenninger, feil arbeidsstilling, synsfeil eller lite søvn.

    Smertestillende lindrer symptomene, men behandler ikke selve årsaken. Får du denne typen hodepine ofte, eller den varer lenge, bør du gjøre noe med årsaken eller kontakte lege.

  • Anstrengelseshodepine

    Anstrengelseshodepine utløses ofte ved intens fysisk anstrengelse, eller under samleie. Det er som regel ikke forbundet med noen underliggende sykdom og er ufarlig. I de fleste tilfellene rammes begge sider av hodet, men det kan også være lokalisert i bakhodet. Smertene er intense og bankende, og kan vare fra mindre enn 5 minutter opptil mer enn ett døgn.

    Det finnes legemidler mot anstrengelseshodepine, som både behandler smertene og kan forebygge tilstanden dersom de inntas 30-60 minutter før fysisk aktivitet. Ved mistanke om anstrengelseshodepine bør legen kontaktes.

  • Migrene

    Migrene kjennetegnes av kraftige bankende hodesmerter, som regel bare på den ene siden av hodet. Migrene kommer som anfall og varer fra 4 til 72 timer. Man kan bli kvalm, kaste opp og bli ømfintlig for lys og lyd. Hodepinen vil kunne bli forverret ved fysisk aktivitet. Migrene kan utløses av menstruasjon, for lite søvn, stress, alkohol og ulike type mat og drikker (for eks. sjokolade og rødvin). Det finnes effektive reseptbelagte legemidler mot migrene. Mistenker du migrene bør du kontakte lege.

  • Clusterhodepine

    Clusterhodepine (klasehodepine) er anfallsvis hodepine som skiller seg fra migrene, blant annet ved større smerteintensitet, kortere varighet, større hyppighet og som regel er smerten lokalisert bak det ene øyet. Det er vanlig å få mellom ett og fire anfall i døgnet som kan vare mellom 15 minutter og 3 timer. Anfallene kommer gjerne jevnlig over en periode på 4 til 12 uker og kan utløses av røyk, alkohol og legemidler som nitroglyserin. Hvis anfallene er hyppige og plagsomme bør lege kontaktes.

  • Hva kan du gjøre selv?
    • Litt ekstra hvile og et kaldt omslag på pannen kan hjelpe.
    • Plages du ofte, kan det være lurt å føre en dagbok for å finne ut hva det er som gir deg hodepine (lite søvn, lavt væskeinntak, uregelmessige måltider, alkohol, stress).
    • Har du spenningshodepine kan avslapningsøvelser eller massasje være til hjelp. Ta en pause, gå en tur og sørg for regelmessig fysisk aktivitet.
    • Ved migrene eller clusterhodepine bør du unngå alkohol i perioder med anfall.
  • Smertestillende legemidler til egenbehandling

    Reseptfrie smertestillende legemidler som inneholder paracetamol er førstevalg ved mild til moderat tilfeldig hodepine og kortvarig spenningshodepine. Reseptfrie legemidler som inneholder NSAIDs (f.eks ibuprofen, acetylsalisylsyre og diklofenak) kan forsøkes dersom paracetamol ikke har tilstrekkelig effekt. Vær oppmerksom på at legemidler som inneholder NSAIDs ikke kan brukes av alle.

  • Riktig bruk av smertestillende legemidler
    • Følg bruksanvisningen på pakningen og les pakningsvedlegget før bruk.
    • Vær forsiktig med å kombinere ulike reseptfrie smertestillende legemidler.
    • Bruker du reseptpliktige legemidler, spør oss om de kan kombineres med reseptfrie smertestillende legemidler.
    • Dersom du har hodepine med samtidig kvalme eller har vansker for å svelge, kan stikkpiller være et alternativ.
    • Unngå å bruke smertestillende legemidler daglig, eller nesten daglig. Regelmessig bruk kan i løpet av få måneder føre til legemiddelindusert hodepine.
  • Når bør man kontakte lege?
    • Ved hodepine med kvalme og brekninger.
    • Ved hodepine med feber, utslett og stiv nakke.
    • Hvis man opplever forandring i hodepinemønsteret.
    • Ved hodepine som tiltar i styrke og varighet.
    • Ved nyoppstått hodepine hos personer eldre enn 50 år.
    • Ved hodepine i forbindelse med synsforstyrrelser, lammelse, slapphet eller problemer med å gå.
    • Ved kraftig eller gjentatte episoder med hodepine hos barn.
  • Les mer

    Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Legemiddelhåndboka for helsepersonell, Helsenett, Felleskatalogen.

    Oppdatert: November 2015