Psoriasis

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med skjellende utslett. Utslettene skyldes at celledelingen i huden skjer mye raskere enn i normal frisk hud, og cellemodningen er forstyrret. Psoriasis smitter ikke.

Bilde av en hånd

Årsaker til psoriasis

Årsaken til psoriasis er ikke kjent, men arv spiller en rolle. Personer som har nære slektninger med psoriasis, har større risiko for å utvikle sykdommen. Man antar at sykdomsutviklingen starter med en hittil ukjent miljøfaktor, muligens en virusinfeksjon. Sykdommen defineres i dag som en autoimmun betennelsessykdom, det vil si at immunforsvaret går til angrep på deler av huden. Man tror at dette gjør at keratinocyttene i huden vokser, deler seg og dør mye raskere enn normalt. Resultatet blir store mengde døde hudceller som legger seg utenpå huden og gir de karakteristiske skjellene man som oftest ser ved psoriasis. Eksempler på faktorer som kan være med på å utløse eller forverre psoriasis er infeksjoner (for eksempel halsbetennelse med streptokokker), høyt alkoholinntak og legemidler som klorokin (antimalariamedisin), litium , NSAIDs og enkelte hjerte/blodtrykksmedisiner (betablokkere). Det er også vanlig med forverring av sykdommen i perioder med store psykiske påkjenninger og mye stress.

Forekomst av psoriasis

Psoriasis forekommer hos 2-3 % av befolkningen. Sykdommen kan starte i alle aldre, men det er vanligst at den gir seg til kjenne enten rundt 20-årsalderen eller når man nærmer seg 60 år. Sykdommen er omtrent like vanlig hos begge kjønn.

Symptomer på psoriasis

Hudutslettet er klart avgrenset. Det oppstår oftest på albuene, knærne og i hodebunnen, men kan forekomme over hele kroppen. Utslettene er røde, har varierende størrelse og er belagt med tørre hvitlige, stearinlignende, delvis fastsittende skjell som gjør at huden blir fortykket. Av og til er utslettene mer eksemliknende, og uten den typiske skjellingen. I tillegg til utslettet er mange psoriatikere plaget med kløe. En plass mellom 7-40 % rammes også av leddsymptomer (psoriasisleddgikt).

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du er plaget med skjellende hudutslett og mistenker at du har psoriasis.
  • Hvis du bruker legemidler mot psoriasis og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
  • Hvis du har psoriasis og får leddsymptomer.

Sykdomsforløp ved psoriasis

Psoriasis er en kronisk hudsykdom med et svingende forløp. Det er vanlig å ha gode perioder som avløses av forverringer. Personer med psoriasis er rammet i ulik grad, både med hensyn på hvor på kroppen utslettene kommer, hvordan utslettene ser ut, hvor lenge utbruddene varer og hvor ofte de opptrer. Noen kan være helt symptomfri i lange perioder, mens enkelte er så plaget at de har store fysiske og psykiske belastninger. Utslettene er som oftest bedre om sommeren på grunn av sol og varme.

Hva kan du gjøre selv?

  • Daglig påsmøring med fuktighetskrem er viktig for å unngå sårhet, sprekker og tørr hud. Bruk såpe med pH lavere enn 5.5, eller gjerne dusjolje ved dusjing og bading.
  • Naturlig sol og saltvann har en gunstig effekt på de fleste med psoriasis. Noen pasienter blir imidlertid verre av sol, og solforbrenninger kan føre til aktivering av sykdommen.
  • Beskytt huden mot kutt, skraper og solforbrenninger. Psoriasis kan forverres ved skader på huden.
  • Ta godt vare på neglene for å unngå eller begrense neglepsoriasis. Klipp dem regelmessig og unngå støt/klemming på neglene.
  • Tilskudd av omega-3-fettsyrer. Det er rapportert bedring av psoriasis hos enkelte som tar denne typen tilskudd.
  • Unngå mye stress. Stress og psykiske påkjenninger synes å forverre psoriasis. Prøv å få tilstrekkelig avslapning og nok søvn.

Behandling av psoriasis

Behandlingens hensikt er å lindre symptomer og holde sykdommen i sjakk. Hvilken type behandling som velges har blant annet sammenheng med hvilken type utslett man har, hvor utbredt utslettene er, og hvor på kroppen utslettene er. For de fleste er det tilstrekkelig med lokalbehandling, men omtrent 20 % trenger behandling i form av tabletter eller injeksjoner. I tillegg til preparatene i tabellen benyttes blant annet også tjærepreparater og ulike former for lysbehandling i kombinasjon med lokal eller systemisk behandling.

Lokalbehandling

  • Vitamin D3-analoger
    Calcipotriol (inneholder kalsipotriol), Silkis (inneholder kalsitriol): Vitamin D3-analoger hemmer den raske veksten av hudceller. Vitamin D3-analoger har mengdebegrensninger. Les pakningsvedlegget for mer informasjon.
  • Sammensatte Vitamin D3-analoger
    Daivobet (inneholder kalsipotriol og betametason): Inneholder kortison i tillegg.
  • Lokale kortisonpreparater
    Kortison demper betennelser og lindrer kløe og ubehag. Kortisonfrie perioder anbefales for å unngå bivirkninger. Risikoen for bivirkninger øker med midlenes styrkegrad og behandlingens varighet.

    Til ansiktet brukes fortrinnsvis milde svake kortisonpreparater (Gruppe 1-2).

    Til områder der hud ligger mot hud benyttes svakt eller middels sterkt kortison (Gruppe 1-2), gjerne i kombinasjon med sopp- eller bakteriehemmende stoffer hvis det er infeksjon i utslettet.

    Til hodebunnen brukes ofte flytende kortisonløsninger i gruppe 2.Større forandringer kan behandles med kortison gruppe 3, og i vanskelige tilfeller eller i korte perioder kan gruppe 4 brukes.

  • Kortison tilsatt antimikrobielt middel med virkning på bakterier og/eller sopp
  • Kortison tilsatt salisylsyre
    Diprosalic (inneholder betametason og salisylsyre): Salisylsyre fører til oppmykning og fjerning av hard hud og hudskorper, og gjør at steroidet lettere trekker inn i huden. 

Skjellfjerning er nødvendig for at lokalbehandling skal ha effekt.

  • Skjell skal ikke klores eller skrapes av, det vil forverre psoriasisen.
  • Til utslett på kroppen brukes 2-5% salisylsyre i vaselin. La den være på i 4-6 timer eller over natten. Vaskes bort med vanlig dusj.
  • Maksimalt 50 % av kroppen kan behandles med salisylvaselin daglig hos voksne. Slik behandling av barn må kun foregå i samråd med lege.
  • Til håret brukes 10% salisylsyre i olje som påføres hodebunnen i minimum 4 timer eller over natten. Bruk gjerne plast/dusjhette for å dekke over om natten.
  • Skjellfjerningen forsterkes hvis salisylbehandling etterfølges av basisk hud- og hårvask. Salisylvaselinen vaskes bort ved å tilsette et par desiliter grønnsåpe til vannet ved karbad. Salisyloljen i håret vaskes ut med grønnsåpe. Håret vaskes deretter med vanlig sjampo.
  • Etter grønnsåpevask bør huden smøres inn med fuktighetskrem siden grønnsåpe kan skade hudbarrieren.

Riktig bruk av lokale kortisonkremer, salver og oppløsninger

  • Smøres på i tynt lag og kun på områder med utslett.  
  • Bruk gjerne plasthansker. Eventuelt brukes bare fingertuppene ved påsmøring og vask hendene etterpå.
  • Man starter gjerne med et sterkt eller ekstra sterkt kortisonpreparat. Ved bedring/etter 1-2 uker trapper man som regel ned til et svakere steroid eller smører seg sjeldnere.
  • Det er viktig med nedtrapping av den lokale steroidbehandlingen for å unngå oppblussing av sykdommen.
  • Etter en viss periode anbefales ofte en kortisonfri periode på omtrent 1 uke før behandlingen eventuelt fortsetter igjen. Avtal dette med legen din.
  • Bruk en god fuktighetskrem uten parfyme flere ganger daglig. Vent 10 minutter etter påføring av kortisonkremen før du smører deg med fuktighetskrem.
  • Kortisonkremer skal ikke brukes i åpne sår, det kan hindre sårtilhelingen.
  • Følg legens forordning nøye med hensyn på hvor ofte legemidlet skal påføres og hvor lenge behandlingen skal være.

Hva er forskjellen på krem, salve og liniment?

  • Kremer er en blanding av fett, vann og hjelpestoffer. Kremer trekker lettere inn i huden, og føles gjerne lettere å smøre ut enn salver. Ved væskende utslett bør krem velges. Både kremer og salver benyttes ved tørre utslett.
  • Salver er gjerne fastere og inneholder mer fett enn kremer. Fettet legger seg utenpå huden som en hinne, og gjør at huden tar vare på egen fuktighet. Ved svært tørr hud er salve vanligvis bedre enn krem
  • Et liniment er et flytende legemiddel som skal smøres på eller gnis inn i huden. Det benyttes gjerne på områder med mye hår, som for eksempel i hodebunnen.

Systemisk behandling

Ved alvorlig psoriasis, psoriasis artritt (psoriasisleddgikt) og der lokalbehandling ikke er tilstrekkelig, kan behandling med tabletter eller injeksjoner være nødvendig. Denne typen behandling igangsettes vanligvis av spesialist i hudsykdommer/revmatologi. Systemisk behandling tas opp i hele kroppen og vil derfor kunne gi flere bivirkninger.

  • Sandimmun Neoral (inneholder ciklosporin): Demper immunforsvaret og har derfor effekt på enkelte autoimmune sykdommer. Flere typer legemidler kan påvirke effekten av Sandimmun. Si alltid i fra til andre leger at du bruker Sandimmun. Sandimmun må ikke tas sammen med grapefruktjuice/-saft. Kapslene bør svelges hele.
  • Methotrexate/Metex/Ebetrex (inneholder metotreksat): Hemmer DNA-syntese og celledeling i hudcellene. Methotrexate er tabletter. Metex og Ebetrex settes med sprøyte. Alkohol bør unngås eller kun benyttes i veldig moderate mengder. Det er vanlig å ta et folsyre-tilskudd (vitamin B9) de dagene man ikke tar metotreksat.
  • Neotigason (inneholder acitrecin): Vitamin A-analog som normaliserer modningen og produksjonen av hudceller. Brukes som regel ikke til kvinner i fertil alder på grunn av fosterskadelig effekt. Alkohol må brukes med forsiktighet. Kapslene skal svelges hele og tas sammen med et måltid eller et glass melk.
  • Biologiske legemidler
    Enbrel (inneholder etanercept), Humira (inneholder adalimumab), Inflectra/Remicade/Remsima (inneholder infliximab), Stelara (ustekinumab): Enbrel, Humira, Inflectra, Remicade og Remsima blokkerer proteinet TNF-alfa mens Stelara blokkerer signalstoffene interleukin-12 og interleukin-23. Disse stoffene er viktige faktorer i sykdomsprosessen ved psoriasis.

    Enbrel, Humira og Stelara settes med sprøyte i underhuden. Inflectra, Remicade og Remsina gis som intravenøs infusjon. Dette gjøres vanligvis i sykehus eller poliklinikk. Legemidlene oppbevares i kjøleskap (2-8 C), men må ikke fryse. Ta kontakt med lege ved tegn på infeksjoner (for eksempel vedvarende feber, sår hals) samt hvis du opplever blekhet, blåmerker eller blødninger av ukjent årsak.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Rettigheter

Ved kroniske hudlidelser kan utgifter til nøytrale fuktighetskremer, salver og oljer søkes refundert fra trygdekontoret. Kvitteringer samt erklæring fra hudspesialist kreves. Les mer om dette på Eksemskolens sider. 

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Informasjonsheftet "Verdt å vite for deg som har psoriasis", Norsk Helseinformatikk, 1177.se.
Sist oppdatert: Januar 2014