Brystkreft

Brystkreft (cancer mammae) er ondartede forandringer som hovedsaklig utgår fra brystkjertlene. Dette er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Det finnes i dag mange behandlingsmuligheter, og utsiktene for å bli frisk er gode dersom brystkreften oppdages tidlig nok. Regelmessig egenundersøkelse er derfor viktig.

Brystkreft

Årsaker til brystkreft

Årsaken til brystkreft er ukjent, men det er kjent at kvinnelige kjønnshormoner ofte spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen. Man vet også noe om faktorer som øker risikoen:

  • Kjønn: det å være kvinne er den viktigste risikofaktoren.
  • Alder: risikoen øker med økende alder. Cirka 80 % av alle kvinner som får brystkreft, er over 50 år.
  • Genetiske faktorer er av vesentlig betydning i 5-10 % av tilfellene. Man har i dag funnet to gen som disponerer for brystkreft, og trolig finnes det flere. Sjansen for å være bærer av disse genene er større desto flere i familien som er rammet av brystkreft.
  • Tidligere kreftsykdom: Dersom en kvinne har fått kreft i det ene brystet, har hun øket risiko for å få brystkreft også i det andre.
  • Amming: Risikoen avtar med økende varighet av amming
  • Hormonbehandling: Langvarig bruk av østrogen etter overgangsalder øker risikoen
  • Lang menstruasjonsperiode: Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder
  • Fødsel: å ikke føde barn eller føde først etter fylte 35 år øker risikoen.

Forekomst av brystkreft

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og rammer omtrent 10% av alle kvinner i løpet av livet. Cirka 3000 kvinner i Norge får diagnosen hvert år. Brystkreft opptrer hos kvinner i alle aldere, men det er sjelden at kvinner under 30 år rammes.

Menn kan også få brystkreft, men dette er sjelden. Forekomsten av brystkreft er økende, særlig hos kvinner under 60 år.

Symptomer på brystkreft

  • Knute/kul/fast område som kan kjennes i brystet eller armhulen
  • Brystvorten endrer seg slik at den trekker seg innover eller peker i annen retning
  • Brystet endrer fasong eller det oppstår søkk eller "appelsinhud" på brystet
  • Eksemlignende forandringer på eller rundt brystvorten
  • Sår på brystet
  • Væsking fra brystvorten, særlig om den er blodtilblandet. 

Når bør du kontakte lege?

Søk alltid lege dersom du merker forandringer i brystet som nevnt over. Selv om forandringene i de aller fleste tilfeller er helt ufarlige, er det viktig å få en grundig legeundersøkelse for å utelukke brystkreft.

Hva kan du gjøre selv?

  • Undersøk brystene dine regelmessig selv, for eksempel en gang per måned. Du bør undersøke deg på omtrent samme tid i hver menstruasjonssyklus. Det er viktig å lære sine egne bryster å kjenne, slik at man lettere oppdager eventuelle forandringer.
  • Flere undersøkelser tyder på at regelmessig mosjon og et sunt og variert kosthold kan redusere risikoen for brystkreft. Ved å ha en sunn kroppsvekt og unngå vektøkning, kan kreftrisikoen reduseres. 
  • Unngå stort alkoholforbruk: Kvinner som i gjennomsnitt drikker mer enn én alkoholenhet hver dag, har større risiko enn kvinner som ikke drikker alkohol. 

Behandling av brystkreft

Operasjon

Kort tid etter påvist brystkreft vil de fleste gjenomgå en operasjon. Avhengig av hvor stor svulsten er og om det er flere svulster i brystet, kan man enten fjerne bare svulsten (brystbevarende kirurgi) eller fjerne hele brystet. Etter operasjonen tas det stilling til om pasienten trenger tilleggsbehandling i form av strålebehandling, cytostatika eller hormonbehandling.

Strålebehandling

Strålebehandling gis for å redusere risikoen for tilbakefall. Behandling gis:

  • Etter brystbevarende operasjon for å forhindre eventuelt senere tilbakefall i brystet
  • Ved spredning til armhulen
  • Av og til mot brystveggen etter at brystet er fjernet
  • Ved visse former for spredning fra brystkreft, særlig ved spredning til skjelett eller hjerne

Strålebehandling gir få bivirkninger. De fleste vil kunne oppleve at huden blir lett solbrent. Mange vil også føle seg litt ekstra trøtte i forbindelse med strålebehandlingen.

Cellegift

Cellegift (cytostatika) gis for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens type og størrelse som avgjør om man skal ha slik behandling eller ikke. Cellegift virker ved å hindre at kreftcellene deler seg og derved kan formere seg. Cellegiftbehandling påvirker både normale celler og kreftceller, men kreftceller deler seg mye raskere enn normale celler og har dårligere reparasjonsevne. Derfor virker cellegiften mest på kreftceller. Ofte kombinerer man flere typer cellegift for å kunne påvirke ulike deler av cellens delingsprosess.

En bivirkning ved cellegiftbehandlingen er at man ofte forbigående mister håret. I tillegg blir mange kvalme og slappe, men det varierer mye fra person til person hvor dårlig man føler seg. Det finnes i dag svært gode legemidler til behandling av kvalme.

Hormonbehandling

Svulsten undersøkes alltid for om den er følsom for de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, det vil si at disse hormonene stimulerer vekst av brystkreftcellene. Dersom dette er tilfellet, er det aktuelt å gi etterbehandling med legemidler som reduserer virkningen av kjønnshormonene. Slike legemidler brukes eventuelt i 5 år etter operasjonen, og dette reduserer faren for tilbakefall av kreften. Det finnes 2 grupper av slike legemidler. Antiøstrogener og aromatase-hemmere.

Behandling med antihormonelle legemidler fører til at kvinnen får symptomer på overgangsalder, som hetetokter, svetterier og tørre slimhinner. For kvinner som nylig har vært igjennom overgangsalderen, kan plagene forverres.

Aromatase-hemmerne kan føre til økt risiko for benskjørhet (osteoporose). Det bør derfor foretas bentetthetsmåling før behandlingen starter og underveis i behandlingen (etter 1 år og deretter hvert 2. år)

Oversikt over legemidler til hormonbehandling ved brystkreft

  • Antiøstrogener
    Faslodex (inneholder fulvestrant), Nolvadex/Tamoxifen (inneholder tamoxifen): Hindrer østrogen i å binde seg til østrogenreseptorene. Brukes til kvinner som ikke er kommet i overgangsalderen.
  • Aromatase-hemmere
    Anastrazole/Arimidex (inneholder anastrozol), Aromasin (inneholder eksemestan), Femar/Femara/Letrozol (inneholder letrozol): Hemmer et enzym slik at mindre østrogen produseres. Brukes til kvinner etter overgangsalderen, gjerne etter at tamoxifen er brukt i 2 år. Alle som bruker slike legemidler bør bruke kalsium og D-vitamin for å forebygge benskjørhet.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave.

Les mer om brystkreft

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehandbok, Norsk Helseinformatikk, Kreftforeningen, Oncoflex, Norsk Legemiddelhandbok, Felleskatalogen.
Sist oppdatert: Juni 2015