Prostatakreft

Prostatakreft (cancer prostata) er kreft i blærehalskjertelen, og dette er den hyppigste kreftformen blant menn. Prostatakreft kan i mange tilfeller være en ufarlig tilstand som ikke behøver å behandles, men i andre tilfeller kan det være en aggressiv kreftsykdom med dødelig utgang. Det er derfor viktig å søke lege ved symptomer fra prostata.

Bilde av en mann

Årsaker til prostatakreft

Ved prostatakreft har kontrollen over celledeling sviktet slik at celler vokser raskt og uten kontroll. Ved ondartet (malign) prostatakreft kan cellene vokse inn i omliggende vev og spre seg til andre deler av kroppen. Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår hos noen og ikke hos andre, men det er vist at det forekommer oftere i visse familier. Risikoen er høyere for menn som har flere, spesielt yngre, slektninger som er rammet.

Forekomst av prostatakreft

Det oppdages 4-5000 nye tilfeller av prostatakreft i Norge hvert år, og dette utgjør rundt 30% av alle krefttilfeller hos menn. Prostatakreft opptrer sjelden hos menn under 45 år, men øker med økende alder. 90 % av tilfellene oppdages etter fylte 60 år. De færreste som får prostatakreft dør, da risikoen for å dø av prostatakreft er cirka 3%.

Symptomer på prostatakreft

Tidlig i sykdomsforløpet vil prostatakreft ofte ikke gi noen plager. Etter hvert som svulsten vokser, vil det som regel oppstå symptomer som likner symptomene ved godartet forstørret prostata. Slike symptomer kan være:

  • Slapp urinstråle
  • Må ofte tisse
  • Etterdrypp
  • Man får ikke tømt blæren skikkelig
  • Blod i urinen

Ellers er blodmangel, tretthet og vekttap mulige symptomer på kreftsykdom  Av og til gir ikke kreften symptomer før den har spredd seg. Prostatakreft spres oftest til skjelettet, og ryggsmerter eller nedsatt bevegelighet kan være et symptom på prostatakreft hos eldre menn.

Når bør du kontakte lege?

Søk alltid lege dersom du får vannlatingsproblemer som nevnt over, eller smerter i underliv eller rygg. Ofte vil slike problemer skyldes godartet forstørret prostata, men det er viktig å få en grundig legeundersøkelse.

Hva kan du selv gjøre?

Når det gjelder kost og livsstil er dette foreløpig ikke så godt klarlagt at Helsedirektoratet gir spesielle anbefalinger for å forebygging av prostatakreft utover deres generelle helseanbefalinger.

Forskning tyder på at rikelig inntak av grønnsaker, kanskje særlig tomater og brokkoli, kan hemme utviklingen av prostatakreft. Det finnes kosttilskudd med det aktive stoffet i tomatene, lykopen, men mange mener det aller beste er å spise ordentlige grønnsaker i stedet for å ta kosttilskudd.

Behandling av prostatakreft

Prostatakreft utvikler seg forskjellig fra person til person. De som har en snill og langsomtvoksende krefttype trenger ikke alltid behandling, men følges nøye opp av lege. Behandling av prostatakreft vil være avhengig av mange faktorer, blant annet hva slags svulsttype det er, hvor utbredt sykdommen er og hvor gammel pasienten er.

De vanligste behandlingsformene er kirurgi, strålebehandling og hormonbehandling - eventuelt i kombinasjon.

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen er et alternativ ved lokal sykdom som ikke har spredd seg til lymfeknutene eller skjelettet. Man kan enten fjerne hele prostatakjertelen eller bare deler av den. Ved fjerning av hele kjertelen er sjansen for å få ereksjonsproblemer eller urinlekkasje relativt stor.

Strålebehandling

Prostatakreft kan ødelegges ved bestråling med radioaktivitet. Strålingen foregår i en periode på 7-8 uker, hvor det gis stråling fem dager i uken. Stråling kan også brukes som lindrende behandling ved smerter forårsaket av spredning til skjelettet.

Hormonbehandling

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Man kan derfor vanligvis hemme sykdomsutviklingen ved å stoppe kroppens produksjon av testosteron, eller ved å blokkere testosteronets virkning på kreftcellene. Denne behandlingen kan ikke helbrede prostatakreft, men kan bremse veksthastigheten og redusere kreftsvulstens størrelse.

Aktuelle legemidler ved prostatakreft

  • Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger (GnRH-agonister)
    Eligard/Enanton Depot Dual/Leuprorelin/Lutrate Depot/Procren Depot (inneholder leuprorelin), Pamorelin (inneholder triptorelin), Zoladex (inneholder goserelin): Virker ved å stoppe hormonproduksjonen i testiklene. Settes som sprøyter. De har langvarig effekt (uker/måneder) som varierer avhengig av hvilket legemiddel og hvilken styrke som brukes. Virkning opphører når man slutter med legemiddelet.
  • Antiandrogener
    Bicalutamide/Casodex (inneholder bicalutamid), Flutamid (inneholder flutamid), Xtandi (inneholder enzalutamid): Blokkerer effekter av testosteron i kroppen, slik at testosteronet ikke lenger kan stimulere vekst av kreftsvulsten. Tas i tablettform. Brukes gjerne i kombinasjon med GnRH-agonister.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen pasientutgave.

Les mer om prostatakreft

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Kreftforeningen, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, forskning.no. 

Oppdatert: Mai 2015