Kostråd for diabetikere

Få sykdommer er i så stor grad knyttet til kosthold som diabetes. Dette gjelder spesielt diabetes type 2, der man regulerer blodsukkeret med blodsukkerstabiliserende kosthold alene eller i kombinasjon med legemidler.

Hva er diabetes

Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Ved diabetes type 1 er kroppens insulinproduserende celler ødelagt, mens ved diabetes type 2 er utskillelsen av insulin redusert eller insulinet virker dårlig. Konsekvensen blir at glukose ikke tas like effektivt opp fra blodet etter et måltid, og blodsukkeret forblir høyt. Forhøyet blodsukker over tid er skadelig for blant annet hjertet, nyrer, øyne og nerver.

Insulinresistens som følge av overvekt

Forekomsten av begge diabetesformer har økt kraftig de siste årene. Det anslås at ca 350 000 nordmenn har diabetes type 2, mange uten selv å vite om det. Økningen antas i stor grad å skyldes den økte forekomsten av overvekt og fedme i befolkningen. Mye fettvev hemmer nemlig cellenes evne til å ta opp glukose fra blodet. Heldigvis er dette prosesser som kan bedres ved kosthold og trening. Ved overvekt vil selv en moderat vektreduksjon på 5-10 % av kroppsvekten ofte ha stor effekt på både blodsukker, blodtrykk og blodlipider. Mange har kunnet kuttet ned på eller sluttet helt med blodsukkerregulerende legemidler ved å gå ned i vekt.

Måltidsmønster

Ved diabetes, både type 1 og 2, er kosten viktig for å stabilisere blodsukkeret. For å holde blodsukkeret stabilt er det viktig at man fordeler måltidene jevnt utover dagen. Flere mindre måltider fremfor få og store virker stabiliserende på blodsukkeret. Du kan for eksempel legge opp dagen på følgende måte:

  • 07:00 Frokost
  • 11:00 Lunsj
  • 14:00 Mellommåltid
  • 17:00 Middag
  • 20:00 Kvelds

Vær forsiktig med sukret drikke

Sukker og ren stivelse gir rask blodsukkerstigning. Du bør derfor begrense mengden av sukkerholdige matvarer og kutte ut sukkerholdige drikker som saft, brus og juice. Frukt inneholder også fruktsukker, men gir mindre blodsukkerstigning fordi den samtidig bidrar med fiber. Spiser man én porsjon frukt i tilknytning til et måltid påvirker dette i liten grad blodsukkeret. Vann m/u kullsyre, te, kaffe og kunstig søtet drikke kan brukes av diabetikere. Søtsaker søtet med sukkeralkoholer, som sorbitol, mannitol og liknende gir både energi og blodsukkerstigning, og er ikke egnede sukkererstatninger for diabetikere.

Øk fiberinntaket

Fiber virker balanserende på blodsukkeret. Diabetikere anbefales derfor å inkludere fiber i alle dagens måltider, i form av grovt korn, grønnsaker, frukt og belgfrukter. Benytt gjerne «brødskalaen», og velg de produktene der minst 50% av melet er sammalt/hele korn. Optimalt fiberinntak ved diabetes er hele 40 gram per dag, men også lavere nivåer er forbundet med helseeffekter. Sjekk gjerne eget fiberinntak ved å bruke en fiberkalkulator på nett. Skal du komme opp i 40 gram fiber kan du for eksempel spise følgende:

  • 1,5 dl lettkokte havregryn med 1 ss linfrø til frokost
  • 1 skive brød med 100 % sammalt mel + 1 pære til lunsj
  • 1 gulrot som mellommåltid
  • 1 porsjon fullkornspasta og 1 porsjon brokkoli til middag
  • 1 appelsin til dessert
  • 1 skive brød med 100 % sammalt mel til kvelds

Bruk mykt fett

Diabetikere har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. I tillegg til å unngå overvekt bør man derfor velge matvarer som inneholder kolesterolvennlige fettsyrer. Oljer, myke margariner, majones, avocado og nøtter gir alle hjertevennlige fettsyrer. Animalsk fett fra fete meieriprodukter eller oppblandede kjøttprodukter har motsatt effekt. I tillegg anbefales inntak av fet fisk et par dager i uka og tran de øvrige dagene.

Én time daglig aktivitet

Også fysisk aktivitet bedrer cellenes følsomhet for insulin. Et av rådene ved diabetes er derfor å øke aktivitetsnivået. En time bevegelse daglig, i form av rask gange, sykling, svømming eller liknende bedrer blodsukkerreguleringen og forebygger senkomplikasjoner forbundet med diabetes.

Kilder og revisjonshistorikk

Utarbeidet av Vibeke Landaas, Klinisk ernæringsfysiolog, i samarbeid med Apotek 1 

Kilder: Diabetesforbundet, Europeiske diabetesretningslinjer (DNSG/EASD), Nasjonale kliniske retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes (Helsedirektoratet)

Sist oppdatert: Oktober 2014