Kostråd ved melkeallergi

Melkeallergi, eller kumelkallergi, er den vanligste formen for matallergi hos barn og forekommer hos 2-3 % av alle småbarn. Symptomene inntreffer vanligvis tidlig, gjerne i forbindelse med at barnet får sin første grøtporsjon, eller sin første flaske med morsmelkerstatning. Mange av barna reagerer også på morsmelka, dersom mor spiser melkeprodukter og ammer.

Kostråd ved melkeallergi

Reaksjon på melkeprotein

Ved melkeallergi reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i kumelka. Både myseproteiner og kasein kan gi allergiske reaksjoner. Symptomene varierer, men er oftest knyttet til mage-tarmkanal eller hud. Noen kan få enda mer alvorlige reaksjoner, som pustebesvær og blodtrykksfall. Toleranseterskelen varierer, men i utgangspunktet gjelder streng eliminasjon av melkeprotein.

Melkeallergi eller laktoseintoleranse?

Melkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse er kroppens evne til å fordøye laktose (melkesukker) redusert, og laktosen brytes derfor ned av bakterier i tykktarmen sammen med annet kostfiber. Dette gir luftsmerter og diaré. Symptomene på arvelig laktoseintoleranse inntreffer vanligvis ikke før barnet har nådd skolealder. Personer med laktoseintoleranse kan bruke laktosereduserte/-frie produkter. Disse produktene inneholder vanligvis like mye melkeprotein som vanlige produkter, og er derfor ikke egnet for melkeallergikere.

Behandling av melkeallergi

Eneste behandling av melkeallergi er å unngå produkter som inneholder melkeprotein (eliminasjon). Dette innebærer først og fremst eliminasjon av melkeprodukter, men også av alle sammensatte matvarer som inneholder melk som ingrediens. For eksempel er hovedbestanddelen av de fleste babygrøter kumelk. Brød, kjeks, kjøttpålegg, fiskekaker, sauser og supper er andre eksempler på produkter som ofte inneholder melk. I praksis må man lese ingredienslisten på alle produkter nøye for å sikre at de ikke inneholder melk.

Alle produkter som inneholder melk skal merkes

Dersom et produkt inneholder kumelkprotein skal dette alltid deklareres tydelig på emballasjen. Produsenten er pålagt å merke på en form som er lett forståelig for forbrukeren, men vær likevel obs på ord som kasein, kaseinat, myse, laktalbumin, laktoferrin, valle og whey. Ingen E-stoffer inneholder melkeprotein.

I 2014 ble merkekravet også utvidet til å gjelde ikke-emballert mat. Det betyr at også serveringssteder nå må sørge for skriftlig informasjon om innhold av melkeprotein i maten de serverer.

Ernæringsmessige konsekvenser

Melkeprodukter er vår desidert viktigste kilde til kalsium og jod i norsk kosthold. Likeledes får vi en stor andel av B-vitaminer, proteiner og sink fra melkeprodukter. Flere studier har vist at eliminasjon av melkeprodukter innebærer økt risiko for feilernæring og dårlig tilvekst hos barn. Det er derfor viktig å finne gode erstatningsprodukter som bidrar med de samme næringsstoffene. For eksempel er sjømat en god kilde til jod, mens kalsium lettest dekkes gjennom de kalsiumberikede melkeerstatningene.

Melkefrie erstatningsprodukter

For barn < 3 år anbefales hypoallergene melkeerstatninger fra apotek. Disse kan gis alene, eller i kombinasjon med amming, dersom mor eliminerer kumelkprotein i eget kosthold. Slike melkeerstatninger er bredt beriket med vitaminer og mineraler, og sikrer derfor et godt næringsinntak dersom de brukes i anbefalt mengde. Les mer om melkeerstatninger ved melkeallergi og -intoleranse.

Det finnes også en rekke vegetabilske melkeerstatninger i dagligvarehandelen, basert på soya, havre, ris, kokos eller nøtter. Disse kan brukes i matlaging allerede fra barnet begynner å spise, men anbefales helst ikke som drikke før i 2-3-årsalderen, da de hypoallergene melkeerstatningen fra apotek har et langt bedre næringsinnhold. Av de vegetabilske drikkene er det kun de soyabaserte som bidrar vesentlig som proteinkilde. Velg alltid en variant som inneholder kalsium. Risdrikk anbefales ikke som drikke til barn < 6 år på grunn av tungmetallet arsen.

Les mer

Utarbeidet av Vibeke Landaas (klinisk ernæringsfysiolog) i samarbeid med Apotek 1

Kilder: Matportalen, Helsedirektoratet