Vitamin E

Vitamin E (tokoferoler) er fettløselige stoffer som finnes i planteoljer, kornprodukter, nøtter og avocado. Vitamin E er en viktig antioksidant som beskytter cellemembranen mot frie oksygenradikaler og holder cellemembranen myk.

Matolje vitaminer

Funksjonen til vitamin E

Vitamin E er samlebetegnelsen på en gruppe fettløselige tokoferoler og tokotrienoler, hvorav den naturlige alfa-tokoferol har den høyeste biologiske aktiviteten og er den vanligste i animalsk vev. Den naturlige alfa-tokoferol er også kjent som RRR-alfa-tokoferol og dl-alfa-tokoferol. Vitamin E er en kraftig antioksidant og beskytter fettstoffene i cellemembranen mot oksidasjon, og hindrer skade på cellemembraner. Cellemembranen holdes myk slik at nærings- og avfallstransport styrkes. Reaktive oksygenforbindelser og frie radikaler er molekyler som dannes konstant i cellene i kroppen. Ved sykdom eller påvirkning fra miljø og forurensning kan produksjonen av reaktive oksygenforbindelser og frie radikaler øke betydelig. Det er derfor viktig å ha nok antioksidanter i kroppen for å motvirke dette.

  • Flere studier tyder på at moderate doser (= de norske anbefalingene) av vitamin E styrker immunforsvaret, får sår til å gro fortere og forbedrer sirkulasjonen i kroppen.
  • Det pågår mange små og store studier om funksjonen/nytten av vitamin E. Det overraskende i mange av studiene er at det er innholdet av vitamin E i maten vi spiser som er viktigst. Kosttilskudd med vitamin E gir ikke samme effekt.

Mengdeangivelse

Naturlig alfa-tokoferol: 1 alfa-TE (alfa-tokoferolekvivalent) = 1 mg RRR-alfa-tokoferol (d-alfa-tokoferol) tilsvarer 1,49 IE (internasjonale enheter) vitamin, mens syntetisk alfa-tokoferol tilsvarer 2,22 IE.

Viktigste naturlige kilder

  • Margarin og planteoljer (hvetekimolje, soyaolje, olivenolje, maisolje, rapsolje og solsikkeolje)
  • Fullkornsprodukt, hvetekim, mandler og nøtter
  • Fisk og tran
  • Frukt og grønnsaker med høyt fettinnhold som for eksempel avocado og mango

Hvem trenger tilskudd av vitamin E?

Mangel på vitamin E er sjelden i Norge. Unntaket er ved visse sykdommer (for eksempel cystisk fibrose, ved sykdommer i galle og bukspyttkjertel) og hos alkoholikere der opptaket av fett og vitamin E i tarmen er redusert. Personer med slike problemer kan ha behov for ekstra tilførsel av vitamin E. Dette skal skje i samråd med lege.

Noen personer har en medfødt sykdom hvor galle ikke kan ledes fra lever til tarm. Vitamin E trenger galle for å tas opp i tarmen. Sykdommen medfører vitamin E mangel, som ubehandlet resulterer i nevrologiske symptomer.

For tidlig fødte barn som veier under 1500 gram gis tilskudd av vitamin E etter forskrevet av lege.

Mange studier på 90-tallet mente å kunne påvise at høye doser vitamin E kunne forebygge kreft, hjertesykdom og hjerneslag. Dessuten at vitamin E kunne forsinke/forhindre utvikling av demens. Cochrane publiserte en oversikt i 2012 der det ble konkludert med at vitamin E ikke bør brukes som behandling ved mild kognitiv svikt eller demens.

Hvor mye trenger man daglig?

Vitamin E er fettløselig og lagres i kroppen. Det er derfor viktig at inntaket over tid ikke er for høyt. Anbefalingen gjelder for friske personer med normal fysisk aktivitet.

Barn

  • 1-2 år: 4 mg
  • 2-5 år: 5 mg
  • 6-9 år: 6 mg

Voksne menn

  • 10-13 år: 8 mg
  • Over 14 år: 10 mg

Voksne kvinner

  • 10-13 år: 7 mg
  • Over 14 år: 8 mg

Gravide og ammende

  • Gravide: 10 mg
  • Ammende: 11 mg

Spedbarn

  • 6–11 måneder: 3 mg

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det.

Kan man ta for mye vitamin E?

Vitamin E er mindre skadelig i høye doser enn de andre fettløselige vitaminene, men det er viktig at inntaket over tid ikke er for høyt.

Studier har indikert at personer som har røykt i mange år og personer med økt risiko for hjerte-kar-sykdom, kan øke sykdomsrisikoen ved høye inntak (300-400 mg) av vitamin E. Noen studier har vist at høye doser vitamin E (over 270 mg alfa-tokoferol daglig) kan gi økt total dødelighet.

Høye doser kan gi diaré, kvalme, magesmerter og andre bivirkninger i mage-tarm.

Man bør utvise forsiktighet ved inntak av daglige doser over øvre grense ved samtidig bruk av blodfortynnende legemidler som inneholder warfarin (Marevan). Høye doser vitamin E kan redusere blodets evne til å koagulere, dvs. forsterke effekten av warfarin.

Øvre grense for daglig inntak er satt til 300 mg.

Når bør man kontakte lege?

  • Ved en overdosering kan man kontakte Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 (døgnåpent) for råd.
  • Dersom du bruker blodfortynnende legemidler som Marevan (warfarin) bør du rådføre deg med lege før du bruker vitamin E i doser over kosttilskuddsgrensen på 30 mg daglig. Vitamin E i daglige doser på 30-50 mg kan forsterke den blodfortynnende effekten av warfarin.

Gode råd til deg som tar vitamin E

Vitamin E er tilsatt i flere kosttilskudd (i tran og Omega-3 produkt) som antioksidant i mengder på oftest 10 mg per døgndose.

Kosttilskudd og reseptfrie legemidler som inneholder vitamin E

Kosttilskudd kan høyst inneholde 30 mg vitamin E i døgndosen. Over dette regnes produktet som et legemiddel.

I tillegg fører Apotek 1 multivitamin-kosttilskudd som innholder vitamin E.

*Reseptfrie legemidler. Vær oppmerksom på at enkelte produkter kommer i forskjellige styrker og legemiddelformer tilpasset ulike behov (for eksempel alder og vekt). Les alltid pakningsvedlegget for å være sikker på at du kan bruke produktet.

Reseptbelagte legemidler som inneholder vitamin E

Vitamin E finnes i et reseptpliktig preparat, Vedrop mikstur (inneholder tokofersolan). Dette legemidlet brukes mot vitamin E-mangel hos barn som lider av ulike arvelige sykdommer. I tillegg fins det injeksjons-/infusjonspreparater som inneholder vitamin E. Disse gis hovedsaklig på sykehus.

Kilder: Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet IS-2170 fra 2014 og Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (juni 2016). Begge er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommendation 2012 (NNR2012). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge, Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), Lovdata, Matportalen, Helsebiblioteket, NIFAB, Tidsskrift norsk legeforening nr.12,2004, aom-akademie.com (omregningstabell), U.S. Department of Health and Human services

Oppdatert: April 2017