Influensa og vaksinasjon

Hver vinter rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomt influensavirus som angriper luftveiene. Vaksine mot influensa finnes, og anbefales spesielt for eldre og personer som er utsatte for å få komplikasjoner i forbindelse med en influensasykdom.

Bilde av vaksinering

Influensa forårsakes av influensavirus type A og B. For den voksne delen av befolkningen er dette den hissigste virale luftveisinfeksjonen, mens barn ofte blir mildere angrepet. Influensaviruset forandrer seg fra år til år. Hvis denne endringen er stor kan det oppstå utstrakte epidemier, eller såkalte pandemier.

I 2009 var det en pandemi med influensa A (H1N1/svineinfluensa), med anslagsvis 900 000 influensasyke i Norge. Omlag 70% av de syke var under 30 år, det ble i Norge registrert 29 dødsfall. Den alvorligste epidemien vi kjenner til er spanskesyken fra 1918-19, hvor 25-40 millioner mennesker døde.

På grunn av at mange har blitt immune ved vaksinasjon eller gjennomgått sykdom, vil senere epidemier med samme eller lignende virus som pandemisk influensavirus ha et begrenset omfang.

Hvert år lages det influensavaksine rettet mot den type influensavirus som ventes å angripe befolkningen kommende vinter. Det er et mål fra Folkehelseinstituttet at flere personer, spesielt i utsatte risikogrupper, vaksinerer seg mot influensa. Det anbefales at vaksinen tas i perioden september-november for å oppnå beskyttelse i forkant av influensasesongen.

Forekomst av influensa

Vanligvis blir mellom 5 og 10% av befolkningen i Norge syke av influensa i løpet av en vintersesong.

Symptomer på influensa

I motsetning til forkjølelse, kommer symptomene brått ved influensa. Typiske symptomer er høy feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine, slapphet, sår hals og tørrhoste. Mageplager er sjeldne, men kan opptre, spesielt hos barn.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du er i en av risikogruppene som anbefales influensavaksine
  • Dersom du har influensalignende sykdom og har hatt høy feber og plagsomme symptomer i mer enn 5-7 dager, eller hvis feberen øker igjen etter forutgående bedring. Dette kan tyde på tilleggsinfeksjoner forårsaket av bakterier.
  • Dersom almenntilstanden er sterkt svekket

Sykdomsforløp ved influensa

Influensa smitter ved at man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer for eksempel ved hosting eller nysing, såkalt nærdråpesmitte. Man kan også smittes ved direkte kontakt. En liten smittedose er nok til å gi sykdom.

Tiden det tar fra man blir smittet til symptomene viser seg varierer mellom en og tre dager, og en episode med influensa varer som regel i 7-10 dager. Man kan smitte andre fra dagen før symptomene opptrer og i 3-5 dager etterpå.

Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.

Forebyggende råd mot influensa

Generelle smitteforebyggende råd er

  • Vask hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre.
  • Hvis du er syk, bør du holde deg borte fra arbeid, skole og barnehage, både av hensyn til deg selv og for å unngå å smitte andre. Når barna er kvitt symptomene, kan de gå i barnehagen.
  • Man kan beskytte seg mot influensa ved å vaksinere seg

Forebyggende tiltak - vaksinasjon

For utsatte deler av befolkningen er vaksinering effektivt for å begrense sykelighet og dødelighet. Man regner med at nær 1 million nordmenn er i en av risikogruppene for å få komplikasjoner i forbindelse med en influensa. Til tross for dette viste en undersøkelse at under en tredjedel av alle i risikogruppene vaksinerte seg i sesongen 2014/2015. Man regner med at cirka 900 nordmenn dør hvert år som en følge av influensa og komplikasjoner forbundet med influensa. Mange av disse kan reddes dersom personer i risikogrupper vaksinerer seg mot influensa.

Personer i risikogrupper som årlig bør vaksineres mot influensa er:

  • Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma). 
  • Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet.
  • Voksne og barn med kroniske hjerte-/karsykdommer (spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon).
  • Voksne og barn med nedsatt infeksjonsforsvar .
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt.
  • Voksne og barn med kronisk leversvikt.
  • Voksne og barn med diabetes (både type 1 og type 2).
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme, det vil si kroppsmasseindeks (BMI) over 40kg/m2
  • Beboere i omsorgsboliger og på sykehjem.
  • Personer som er 65 år eller eldre.
  • Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes før vaksinasjon.
  • Voksne og barn med andre alvorlige og/eller kroniske sykdommer der influensa utgjør en alvorlig helserisiko (etter individuell vurdering av lege).

Ellers anbefales det at helsepersonell med pasientkontakt, svinerøktere og familiemedlemmer til personer som er immunsupprimerte tar vaksinen.

Hvert år godkjennes flere vaksiner fra ulike produsenter mot sesonginfluensa. Det er ingen prioritering mellom de ulike produsentene, og de gir den samme beskyttelsen da de inneholder lik sammensetning og mengde av virusstammer.

For at vaksinen skal treffe i forhold til de virusvarianter som til enhver tid sirkulerer, må influensavaksinens sammensetning revurderes foran hver sesong. Verdens helseorganisasjon (WHO) innhenter informasjon gjennom sitt overvåkingsnettverk og kommer med anbefalinger på bakgrunn av dette. En regner med at vaksinen gir beskyttelse hos 60-90 prosent av de vaksinerte. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betraktelig redusert risiko for komplikasjoner. I tillegg gjør vaksinen deg mindre syk hvis du skulle være så uheldig å bli smittet.

Influensavaksine bør gis i september-november, og full beskyttelse oppnås etter én til to uker. Ny vaksinasjon må gjennomføres før hver influensasesong på grunn av den kortvarige, stammespesifikke beskyttelsen.

Til nå har influensavaksine kun vært tilgjengelig som sprøyte. Nå finnes også vaksinen som en nesespray til barn og unge i alderen 24 måneder til 18 år. Folkehelseinstituttet anbefaler likevel at personer i risikogruppene bruker vaksine i sprøyteform som før.

Hva kan du gjøre selv?

Hvile og ro er viktig for at kroppen skal komme seg igjen. Har du høy feber er det også viktig å få i seg nok væske.

Ved influensasykdom er det først og fremst aktuelt å behandle plagsomme symptomer. Paracetamol og ibuprofen virker begge febernedsettende og smertestillende. Ibuprofen har i tillegg en betennelsesdempende effekt, og virker av den grunn på smerter i muskler og ledd. Også acetylsalisylsyre kan brukes som febernedsettende og smertestillende, men anbefales ikke til barn under 12 år. Se vår guide for valg av smertestillende.

Behandling av influensa

Influensa er en virusinfeksjon, og antibiotika vil derfor ikke ha noen effekt. Hvis man har fått en bakteriell infeksjon i tillegg, kan legen vurdere om det er aktuelt å behandle med reseptpliktig antibiotika.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å behandle influensa med antivirale midler; Relenza inhalasjon (inneholder zanamivir) eller Tamiflu kapsler (inneholder oseltamivir). Begge disse legemidlene er reseptpliktige og må taes tidlig i sykdomsforløpet for å ha effekt.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave

Rettigheter

Personer i risikogruppene kan få influensavaksine til redusert pris. Fastlegen kan gi nærmere informasjon om dette.

Les mer om influensa

Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Felleskatalogen.

Oppdatert: Mars 2016