Kols

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) skyldes i hovedsak røyking og fører til at luftveiene blir trangere. De vanligste symptomene er kronisk hoste, slim og tung pust. Ingen legemidler kan helbrede kols, men rett og tidlig behandling kan lindre symptomene og forsinke sykdomsutviklingen.

Bilde av en mann som hoster

Årsaker til kols

Kols består av en eller flere elementer: innsnevring av luftveiene (obstruksjon), kronisk betennelse (bronkitt) og/eller ødelagte lungeblærer (emfysem). Den vanligste årsaken er tobakksrøyking, mer enn 80 % av de med kols røyker eller har røykt. Det er beregnet at minst 30 % av de som røyker utvikler sykdommen, og det er vist en klar sammenheng mellom alder for røykestart, antall sigaretter daglig, aktuell røykestatus og død på grunn av kols. Andre miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av kols er langvarig påvirkning av passiv røyking, hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen, astma og svekket lungefunksjon. Lengre tids eksponering for industristøv, giftige gasser og annen forurensing medfører økt risiko for å utvikle kols. Det er ikke bare miljøfaktorer som forårsaker kols, andre faktorer som arv, tidlig lungevekst, etnisitet og kjønn er vist å kunne spille en rolle.

Forekomst av kols

Mellom 250.000 og 300.000 nordmenn antas å ha kols, men det antas at kun halvparten har vært hos lege og fått riktig diagnose. Forekomsten er økende, og man tror at kols blir tredje hyppigste dødsårsak i verden rundt 2020. I Norge alene anslår man at mer enn 2000 nordmenn dør hvert år av kols. Antall personer med kols øker kraftig med økende alder, og selv om forekomsten er noenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene nå er det studier som tyder på at man vil se en økning hos kvinner i fremtiden.

Symptomer ved kols

  • Tung pust som blir verre over tid - er til stede hver dag, og blir verre ved anstrengelse og ved luftveisinfeksjoner
  • Kronisk hoste
  • Kronisk slimproduksjon i luftveiene
  • Piping i brystet
  • Gjentatte luftveisinfeksjoner eller bronkitter
  • Redusert fysisk yteevne
  • Redusert nattesøvn
  • Vekttap

Forskjellen mellom kols og astma

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Ved kols har man gjerne symptomer hele tiden, mens ved astma kan symptomene variere fra dag til dag. Astma opptrer i alle aldere, mens kols oppstår som regel etter 40-årsalderen.

Når bør du kontakte lege

  • Ved unormalt tung pust i forbindelse med aktivitet
  • Ved hoste med slim ofte og/eller over lengre tid
  • Ved gjentatte tilfeller av bronkitt eller lungebetennelse
  • Hvis du har kols og opplever akutt forverring
  • Hvis du bruker legemidler for kols, og du enten opplever bivirkninger eller at legemidlene ikke gir tilstrekkelig effekt

Sykdomsforløp ved kols

Kols ses først og fremst hos personer over 40 år med langvarig røykehistorie. Symptomene utvikler seg gradvis, og mange vil oppleve perioder med tungpust og slimhoste. Dersom man ikke gjør noe med situasjonen er det ikke uvanlig at kols-pasienter etter en tid utvikler hjertesykdom og sviktende lungefunksjon. Dersom man fortsetter å røyke er prognosen alvorlig, og ubehandlet har kols en høy dødelighet.

Forebyggende råd mot kols

  • Ikke begynn å røyke, eller slutt å røyke hvis du gjør det. Røykeslutt er vist å være det viktigste tiltaket man kan gjøre for å forebygge mot kols
  • God luftkvalitet på arbeidsplass er viktig for å forebygge kols. Si ifra, eller iverksett tiltak, mot unødvendig eksponering av luftpartikler. Bruk riktig verneutstyr, spesielt hvis du jobber i bygg- og anleggsbransjen, sementproduksjon, smelteverk og tekstilindustri
  • Hvis mulig er det gunstig å unngå eller redusere eksponering for luftveisirriterende stoffer som støv fra vei og trafikk, røyk, partikler og gass
  • Variert kosthold (se Kosthold og vektkontroll)

Hva kan du gjøre selv ved kols

  • Slutte å røyke! Sykdommen utvikler seg saktere, fysisk kapasitet er ofte vist å øke og mange opplever mindre symptomer og færre forverringer. Det finnes gode hjelpemidler for røykeavvenning
  • Unngå passiv røyking og andre luftveisirriterende stoffer som støv, røyk, partikler og gass
  • Regelmessig fysisk aktivitet tilpasset sykdommen
  • Pusteøvelser kan hjelpe på symptomene
  • Vær obs og helst begrens nærkontakt med personer med infeksjoner siden det kan forverre symptomer og/eller utløse en akutt forverring
  • Midler som demper hosterefleksen gjør det vanskelig å få opp slim fra luftveiene, bruk derfor hostedempende legemidler med forsiktighet og kun i samråd med legen
  • Sterke reseptpliktige smertestillende legemidler kan forverre symptomene ved kols og bør brukes med forsiktighet. Spør apoteket eller legen din om hvilke smertestillende legemidler du kan bruke

Kosthold og vektkontroll

Et allsidig og sunt kosthold er viktig hvis man har kols, men også for å forebygge. Studier tyder på at kosthold med mye frukt, grønnsaker, fiber og fisk ser ut til å forebygge mot kols, mens kosthold bestående av mye kjøtt, desserter og foredlede kornprodukter ser ut til å øke risiko for å utvikle kols.

Det kan i perioder være vanskelig å få i seg nok mat ved kols, blant annet på grunn av dårlig matlyst og utmattelse og åndenød under måltidene. Samtidig vil personer med kols bruke mye energi på å puste, over lengre tid kan det føre til vektnedgang. Underernæring og vektnedgang kan forverre sykdommen, nedsette immunforsvaret og dermed øke fare for å få en infeksjon. Ved tendens til ufrivillig vektnedgang kan maten gjøres mer kaloririk og man kan spise flere små måltider. Et alternativ er å bruke næringsdrikker som mellommåltider. Disse finnes i ulike smaksvarianter, og inneholder mye kalorier i lite volum. Det fins også egne typer som er spesielt tilpasset personer med kols.

Behandling av kols

Legemidler kan ikke reparere den tapte lungefunksjonen eller helbrede kols, men kan forebygge videre utvikling av sykdommen, forebygge mot akutte forverringer og bedre livskvaliteten gjennom bedring av symptomer, økt ytelsesevne og bedre kondisjon. Det er viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig. Legemiddelbehandling av kols er todelt, om sykdommen er stabil eller om man har akutt forverring.

Stabil kols

Behandlingen er svært individuell og tilpasses etter hvilket stadium (mild, moderat, alvorlig eller meget alvorlig) sykdommen er i. Alvorligheten av sykdommen fastsettes av lungefunksjonsmålinger, bildediagnostikk og vurdering av symptomer.

Ved begynnende sykdom starter man gjerne med en eller flere korttidsvirkende legemidler på inhalator. Disse ”åpner” luftveiene ved å virke avslappende på muskulaturen i luftrørene, og kalles bronkodilatatorer. Det fins to klasser legemidler av denne typen, korttidsvirkende beta-2-agonister (SABA) og korttidsvirkende muskarinerge antagonister (SAMA). SABA/SAMA kan brukes for rask lindring når man blir tungpusten, effekten kommer gjerne etter noen minutter og kan vare i 3-4 timer.

Dersom man har forsøkt å bruke en eller flere korttidsvirkende bronkodilatatorer, men likevel opplever symptomer, er det ofte aktuelt å prøve et legemiddel som har lengre virketid. Disse kalles langtidsvirkende bronkodilatatorer. Det fins to typer, langtidsvirkende beta-2-agonister (LABA) og langtidsvirkende antikolinergika (LAMA). Disse virker ikke så raskt som SABA/SAMA, effekten kommer etter 10-20 minutter, men kan til gjengjeld virke i inntil 12 timer. Langtidsvirkende bronkodilatatorer brukes gjerne 1-2 ganger daglig.

Hvis man fremdeles har symptomer er det mange som får et inhalasjonssteroid i tillegg, eventuelt andre legemidler eller oksygen på nesekateter ved alvorlig kols.

I tillegg til legemiddelbehandling er det anbefalt å forebygge mot infeksjoner hvis man har kols. Årlig influensavaksine anbefales til personer med kols, spesielt for de som er eldre enn 65 år. Pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse) anbefales til kols-pasienter med alvorlig sykdom og som er eldre enn 65 år.

Akutt forverring

Akutte forverringer kan oppstå som følge av bakterie-/virusinfeksjoner eller pga. partikler fra røyk eller annen luftforurensning, og det er ikke uvanlig at personer med kols kan oppleve en eller flere perioder med forverring i løpet av året. Symptomer som kraftig hoste, økt slimproduksjon og feber er typisk. Behandling tar sikte på å dempe symptomer, forkorte perioden med akutt forverring og hindre tilbakefall.

Ved akutt forverring er det ikke uvanlig å øke doseringen av noen av legemidlene som brukes ved stabil kols. Betennelsesdempende legemidler og kortisontabletter kan være aktuelt ved økt betennelse i luftveiene. Enkelte må også få tilført oksygen ved alvorlige pustevansker. Det fins også andre legemidler som brukes for andre symptomer, deriblant slimoppløsende legemidler. Hvis det er en bakterieinfeksjon som er årsaken er det vanlig å behandle med antibiotika.

Oversikt over legemiddelformer til inhalasjon

Spray/aerosol: Rist boksen før bruk. Noen sprayer kan sprayes inn på innpust eller kobles til et inhalasjonskammer slik at man rolig kan puste inn legemidlet. Inhalasjonskammeret kan det også kobles maske til. For noen sprayer (autohaler) utløses dosen automatisk ved inhalasjon. Noen spraybokser angir antall doser som er brukt, men ikke alle. Hvis antall resterende doser ikke oppgis må man følge med på antall doser man bruker. Beskytt sprayboksene mot frost og direkte sollys, boksene er som et trykkammer. Sprayboksene bør rengjøres en gang i uken, les bruksanvisningen for hver enkelt spray.

Pulver: Fins i ulike former som turbuhaler, diskus og som avdelte pulver i kapselform. Man må klargjøre en dose, puste godt ut, sette inhalatoren til munnen og inhalere ved å trekke pusten godt inn. Det er viktig å ikke puste ut gjennom inhalatoren, pulveret kan da klebre seg til inhalatoren. Inhalatoren må rengjøres regelmessig, bruk en tørr og myk klut eller børste, ikke bruk vann. Både turbuhaler og diskus har telleverk som viser hvor mange doser som er igjen.

Væske: Inhaleres ved hjelp av et forstøverapparat. Fins i avdelte doser eller til oppmåling selv. Man kan koble maske til munnstykket.

Bronkieutvidende midler til inhalasjon:

Korttidsvirkende beta-2-agonister (SABA)

Airomir/Buventol/Ventoline (inneholder salbutamol), Bricanyl (inneholder terbutalin): Brukes ved behov, eventuelt i fast daglig dosering. Virker etter få minutter og effekten varer som regel i 4-6 timer. Endosebeholdere oppbevares beskyttet mot lys. Les på pakningen om holdbarhet.

Korttidsvirkende antikolinergika (SAMA)

Atrovent/Ipraxa (inneholder ipratropiumbromid): Brukes ved behov, eventuelt i fast daglig dosering. Virker i løpet av 15 minutter med maksimum effekt etter 1 time. Effekten varer inntil 6 timer. Endosebeholdere oppbevares beskyttet mot lys. Les på pakningen om holdbarhet.

Langtidsvirkende beta-2-agonister (LABA)

Onbrez (inneholder indakaterol), Oxis (inneholder formoterol), Serevent (inneholder salmeterol), Striverdi (inneholder olodaterol): Oxis har effekt i løpet av 1-3 minutter og virker i minst 12 timer. Serevent har effekt i løpet av 10-20 minutter og virker i minst 12 timer. Onbrez har effekt i løpet av 15 minutter og virker i 24 timer. Striverdi har effekt i løpet av 10-20 minutter og virker i 24 timer.

Langtidsvirkende antikolinergika (LAMA)

Eklira (inneholder aklidiniumbromid), Seebri (inneholder glykopyrroniumbromid), Spiriva (inneholder tiotropium): Til vedlikeholdsbehandling. Har effekt i 12-24 timer avhengig av hvilket legemiddel som brukes. Les pakningsvedlegget godt før bruk.

Kombinasjon av langtidsvirkende beta-2-agonist (LABA) og langtidsvirkende antikolinergika (LAMA)

Anoro (inneholder vilanterol og umeklidinium), Ultibro (inneholder indakaterol og glykopyrroniumbromid), Duaklir (inneholder formoterol og aklinidiumbromid): Anoro og Ultibro har effekt i 24 timer, mens Duaklir har effekt i 12 timer. Les pakningsvedlegget godt før bruk.

Kombinasjonslegemidler (utvidende og forebyggende):

Langtidsvirkende beta-2-agonist (LABA) og glukokortikoid

Relvar Ellipta (inneholder vilanterol og flutikason), Seretide/Airflusal Forspiro (inneholder salmeterol og flutikason), DuoResp/Symbicort (inneholder formoterol og budesonid), Inuxair (inneholder formoterol og beklometason): Fast behandling med kombinasjonspreparat. Etter inhalasjonen bør man skylle munnen og gurgle halsen med vann som spyttes ut. Ved bruk av maske bør huden rundt munn og nese tørkes av. Dette gjøres for å unngå soppinfeksjon og irritasjon i/rundt munn og svelg

Andre legemidler brukt ved kols:

Bronkieutvidende tabletter og mikstur

Noen beta-2-bronkieutvidende legemidler finnes som tablett og/eller mikstur i tillegg til inhalasjonspreparat: Bambec (inneholder bambuterol), Bricanyl (inneholder terbutalin), Ventoline mikstur (inneholder salbutamol). To teofyllinpreparat i tablettform virker hovedsakelig ved å åpne bronkiene, dvs. motvirker muskelkrampen i bronkiene. Nuelin depot /Theo-Dur (teofyllin). Disse bør svelges hele. Tablettene kan deles, men de må ikke tygges eller knuses.

Betennelsesdempende tabletter

Daxas (inneholder roflumilast): Et betennelsesdempende legemiddel som brukes i kombinasjon med bronkieutvidende legemidler. Virkestoffet reduserer aktiviteten av et protein slik at det er mindre betennelse i lungene. Dette bidrar til å stoppe innsnevringen i luftveiene ved kols.

Glukokortikoidtabletter

Ved alvorlige former for kols kan det være nødvendig å bruke glukokortikoid tabletter som Cortison (inneholder kortison), Medrol (inneholder metylprednisolon) eller Prednisolon (inneholder prednisolon).

Slimløsende midler

Noen føler symptomlindring ved bruk av slimløsende midler som Mucomyst/Bronkyl/Acetylcystein (inneholder acetylcystein). Tablettene løses i vann og drikkes.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemidlet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pasientutgave.

Relevante tjenester fra Apotek 1

I alle Apotek 1 kan vi veilede i teknikk, bruk og rengjøring av de ulike inhalasjonslegemidlene og tilhørende hjelpemidler. Se instruksjonsvideoer om riktig bruk av ulike inhalatorer her.

Rettigheter

Les mer

Pasientorganisasjoner

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

Kols-linjen (800 89 333) kan gi deg svar på spørsmål om kols. Linjen har gratis grønt nummer fra fasttelefon og er betjent av erfarne sykepleiere

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI), Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Folkehelseinstituttet (FHI), Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), Oslo Universitetssykehus HF, A. K. M. Fell, T. O. B. Aasen, og J. Kongerud, «Arbeidsrelatert kols 2158–63».

Sist oppdatert: August 2015