Lungebetennelse

Lungebetennelse (pneumoni) skyldes en bakterie- eller virus-infeksjon som gir betennelse i lungevevet. Vanlige symptomene er hoste, feber og tung pust. En bakterieinfeksjon skal behandles med antibiotika. Forebyggende vaksine anbefales til eldre over 65 år.

Bilde av lunger

Lungebetennelse kan variere fra lette symptom til alvorlig sykdom. Ulike pneumokokk-bakterier er den vanligste årsaken til lungebetennelse. Barn og eldre kan ha andre symptomer enn voksne. Ved nedsatt allmenntilstand eller smerter i brystet, er det viktig å få medisinsk hjelp raskt. Mykoplasma- og klamydia-bakterier kan gi atypisk lungebetennelse.

Årsak til lungebetennelse

Lungevevet, som transporterer oksygen fra luften og inn i blodet, er betent ved en lungebetennelse, og det kan bli tyngre å puste. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. En lungebetennelse kommer ofte etter en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse).

Forekomst av lungebetennelse

Lungebetennelse er en vanlig sykdom, og rammer særlig barn og eldre over 65 år. Ca. 5 av 1000 innbyggere får lungebetennelse årlig. Enkelte er mer utsatt for å utvikle lungebetennelse, som røykere og personer med redusert immunforsvar og nedsatt allmenntilstand. Svekket hosterefleks på grunn av høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder er også en risikofaktor.

Symptomer på lungebetennelse

Symptomene kan variere mye, alt etter type lungebetennelse og alvorlighetsgrad. Ofte oppstår lungebetennelse etter en forutgående øvre luftveisinfeksjon. Ved typisk lungebetennelse er vanlige symptomer hoste, feber, oppspytt, tung pust, nedsatt allmenntilstand og smerter i brystkassen. Smertene forverrer seg ofte i spesielle stillinger eller når man hoster eller puster dypt. Det kan høres knatrelyder over lungene og barn kan få raskere puls enn vanlig. Ved bakteriell lungebetennelse kan slimet som hostes opp være gulgrønt eller rustbrunt.

Hos eldre kan lungebetennelsen komme mer snikende, og symptomer som hoste og feber kan mangle. Redusert allmenntilstand eller forvirring kan være de eneste tegnene på lungebetennelse.

Ved atypisk lungebetennelse forårsaket av mykoplasma- eller klamydia-bakterien vil symptomene utvikle seg langsommere enn ved typisk lungebetennelse. Langvarig tørrhoste er vanligste symptom. Sår hals, hodepine og moderat feber er andre vanlige symptom. Lungebetennelse pga. mykoplasma-bakterien opptrer gjerne i små epidemier med noen års mellomrom.

Når bør du kontakte lege

  • Hvis du har tegn til luftveisinfeksjon og allmenntilstanden er dårlig.
  • Hvis du har høy feber over mange dager.
  • Hvis oppspyttet ditt er farget.
  • Hvis du får stikkende smerter i brystet eller vondt i brystet ved inn- og ut-pust.
  • Tørrhoste over lengre tid.

Sykdomsforløp ved lungebetennelse

Vanligvis vil sykdommen gå over i løpet av 1-3 uker. De fleste kan behandles hjemme.

Vaksinering mot lungebetennelse og influensa

De som er ekstra utsatt for å få lungebetennelse anbefales vaksine.

Pneumokokkvaksine anbefales til voksne dersom:

  • du er 65 år eller eldre
  • du har enkelte kroniske sykdommer

Pneumokokkvaksinen bør gjentas etter 10 år, hos noen etter 3-5 år.

Pneumokokkvaksine til barn

Pneumokokkvaksine er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Dosene gis ved 3, 5 og 12 måneders alder.

Influensavaksinen anbefales hvert år dersom:

  • du er 65 år eller eldre
  • du bor på alders- eller sykehjem
  • du har en kronisk sykdom som diabetes, hjertesykdom, nyresykdom eller leversykdom
  • du har en lungesykdom, for eksempel kols eller alvorlig astma
  • du har et svakt immunforsvar eller et problem med milten

Hva kan du gjøre selv

  • Det er viktig å sørge for ro og hvile, og du bør holde deg innendørs.
  • Hvis du er sengeliggende, prøv å snu deg 1 gang i timen når du er våken. Du kan også prøve å puste dypt 5-10 ganger og så hoste kraftig et par ganger, for å få slimet lettere opp.
  • Drikk rikelig for å erstatte væsketap av feberen. Mye væske kan også bidra til å gjøre slimet mer tyntflytende og lettere å hoste opp.
  • Hold deg unna røyk, eller slutt å røyke hvis du gjør det
  • Hostedempende kan prøves om kvelden/natta ved svært plagsom tørrhoste. Resten av dagen bør hostestillende unngås da det er viktig at slimet kommer opp.
  • Febernedsettende og smertestillende brukes ved høy feber eller smerter.

Behandling av lungebetennelse

I de fleste tilfeller kan en lungebetennelse behandles hjemme, men i alvorlige tilfeller kan sykehusinnleggelse bli aktuelt. Ved lungebetennelse som skyldes bakterier brukes antibiotika, vanligvis i 7-10 dager. Hva slags antibiotikum som velges er avhengig av hvilken type bakterier som mistenkes å være årsaken til lungebetennelsen. Dersom du har fått antibiotika og ikke føler deg bedre etter 2-3 dager, bør du ta kontakt med legen igjen. Ved pustevansker kan noen typer astmamedisin brukes. Slik medisin er reseptpliktig.

Vanlige legemidler ved lungebetennelse

I følge norske retningslinjer for bruk av antibiotika, skal bakterielle lungebetennelser behandles med antibiotika i 7-10 døgn. I enkelte tilfeller gis andre antibiotika enn de som nevnes i tekst under.

Penicilliner

De fleste lungebetennelsene skyldes pneumokokkbakterier. Førstevalget ved behandling er anbiotika av penicillintypen.

  • Apocillin/Weifapenin (inneholder fenoksymetylpenicillin): Kan tas uavhengig av måltid. Viktig at legemidlet gis med jevne mellomrom 4 ganger i løpet av døgnet.
  • Amoxicillin/Imacillin (inneholder amoxicillin): Kan tas uavhengig av måltid. Gis til personer med kols eller svekket immunforsvar.

Tetrasykliner og makrolider

Ved allergi mot penicillin og ved mykoplasma- eller klamydia-lungebetennelse, gis enten tetrasyklin eller makrolider.

  • Doksycyklin/Doxylin/Vibranord (tetrasyklin som inneholder doksycyklin): Bør tas til et lett måltid, med rikelig drikke. Vibranord-mikstur må omrystes. Pga. fare for nedsatt effekt er det viktig at produkter som inneholder jern, sink, magnesium, kalk (eks. melk), samt syrenøytraliserende midler, tas minst 3 timer før eller etter tablettinntak. Sjekk pakningsvedlegg. Vær forsiktig med soling under kuren og to uker etter på grunn av økt fare for allergiske hudreaksjoner som soleksem og solforbrenning.
  • Ery-Max/Abboticin (inneholder erytromycin, et makrolid): Tas helst rett før et måltid.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Riktig bruk av antibiotika

  • Fordel dosene jevnt utover døgnet. På denne måten får du en jevn og effektiv konsentrasjon i blodet.
  • Legg merke til om legemiddelet skal tas sammen med mat eller utenom måltider. Dette kan ha betydning for hvor godt medisinen virker. Spør på apoteket dersom du er i tvil.
  • Ta hele kuren, det antall dager som er avtalt med legen. Selv om du føler deg frisk etter et par dager, er det viktig at du tar hele kuren du har fått. Infeksjonen kan blusse opp igjen hvis du slutter for tidlig.
  • Riktig bruk av antibiotika vil bidra til å minske faren for at bakteriene blir resistente.

Les mer

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsedirektoratet, Helsenorge, Helsebiblioteket, Felleskatalogen, Folkehelseinstituttet.

Oppdatert: Mars 2017