Grønn stær (Glaukom)

Grønn stær (glaukom) er en tilstand der synsnerven over tid blir skadet. Det kan være flere årsaker til glaukom, men i de fleste tilfeller er årsaken økt væsketrykk i øyet.

Bilde av pipetter

Tidligere var det å få diagnosen grønn stær ensbetydende med å bli blind. I dag finnes det flere måter å holde sykdommen i sjakk på, men det viktigste er å oppdage sykdommen på et tidlig stadium, da skader som er først er oppstått ikke lar seg reparere.

Årsaker til grønn stær

Inne i øyet produseres kammervann som dreneres (transporteres ut) via et avløpssystem. Vanligvis blir det produsert like mye kammervann som det dreneres, og trykket i øyet holdes konstant.

Ved akutt grønn stær (akutt trangvinklet glaukom) er kammervinkelen så liten at avløpssystemet blir blokkert eller delvis blokkert. Trykket stiger raskt og må behandles straks. Denne typen glaukom forekommer sjeldent, mer informasjon finnes under avsnittet "Les mer".

I denne artikkelen omtaler vi den vanligste typen grønn stær; kronisk/åpenvinklet glaukom. Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men de fleste har høyt øyetrykk. Over tid skjer det endringer i avløpssystemet, noe som gjør at mindre kammerveske dreneres bort og trykket stiger. Mange med høyt øyetrykk utvikler likevel ikke sykdommen, og enkelte som har normalt trykk får glaukom. Man mener derfor at det må være en feil ved blodforsyningen i synsnerven. Sykdommen er nesten symptomfri og kommer snikende.

Forekomst av grønn stær

Grønn stær kan forekomme i alle aldersgrupper, men utvikler seg sjelden før etter fylte 40 år. I Norge tror en at opptil 2 % av befolkningen over 40 år har grønn stær. Omtrent halvparten av disse vet ikke selv at de har sykdommen. Det er litt flere kvinner enn menn som har grønn stær.

Risikofaktorer for å utvikle grønn stær kan være arv, økende alder, nærsynthet, langvarig kortisonbehandling og høyt blodtrykk.

Symptomer på grønn stær

Som oftest har man ingen symptomer ved kronisk grønn stær. Mange oppdager sykdommen ved en rutineundersøkelse hos optiker der trykket i øynene blir målt. Andre oppdager det først når sykdommen har gjort varige skader på synsnerven slik at synet er endret.

Sykdommen rammer som oftest begge øyne, men den kan utvikle seg noe forskjellig over tid.

Når bør du kontakte optiker/lege?

  • Dersom du oppdager at synet har endret seg. Ved glaukom er det særlig sidesynet som forsvinner først.
  • Ved smerter og rødt øye, hodepine og eventuelt kvalme og oppkast. Dette kan være symptomer på akutt trangvinklet glaukom, og må behandles øyeblikkelig av øyelege.

Sykdomsforløp ved grønn stær

Den kroniske varianten av grønn stær er en snikende sykdom. Det er sidesynet som forsvinner først, mens det ofte tar lang tid før skarpsynet/lesesynet rammes. Av denne grunn har sykdommen ofte fått utvikle seg lenge før den oppdages. I dag finnes det flere måter å holde sykdommen i sjakk på, blant annet ved hjelp av legemidler. Det viktigste er likevel å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt, da skader som har oppstått ikke lar seg reparere. Grønn stær kan i verste fall føre til blindhet.

Forebyggende råd mot grønn stær

Dersom grønn stær forekommer i familien bør en undersøke øyet hos øyelege fra 30 års alder. Andre bør teste øyene sine regelmessig hvert 3.-5. år fra 50 års alder.

Behandling av grønn stær

Grønn stær behandles ved å redusere trykket i øyet. Behandlingen er som regel livslang, og må tilpasses hver enkelt pasient ut fra alder, graden og typen av grønn stær og eventuelle bakenforliggende sykdommer. Dess større ødeleggelse på synsnerven, dess lavere trykk ønsker en å oppnå med behandlingen.

Grønn stær kan behandles med legemidler, laser eller kirurgi. I denne artikkelen fokuseres det på behandling av grønn stær med legemidler. Det er vanlig å starte med øyedråper ved behandling av glaukom. Alternativt kan tabletter av typen Diamox (acetazolamid, reseptpliktig) forsøkes. På grunn av bivirkninger er disse tablettene vanligvis forbeholdt de som ikke har fått tilstrekkelig hjelp av annen behandling.

Øyedråpene senker produksjonen av kammervæske eller øker drenasjen av kammervæske. På den måten senkes trykket. For enkelte er det nok å bruke en type øyedråper, mens andre må kombinere flere ulike typer.

Øyedråpene skal dryppes regelmessig, ofte flere ganger daglig, alt etter hvilken type man bruker. Det er svært viktig å følge doseringen, selv om man ikke umiddelbart merker bedring av behandlingen.

Øyedråper som brukes ved kronisk grønn stær

Senker produksjonen av kammervann

Øker drenasjen av kammervann

  • Prostaglandinanaloger
    Latanoprost/Monoprost/Xalatan (inneholder latanoprost), Lumigan (inneholder bimatoprost), Saflutan/Taflotan (inneholder tafluprost), Travatan/Izba (inneholder travoprost): Kan føre til vekst av øyevipper, mørkfarging av øyelokkshuden og gi permanent økt irsispigmentering. Overflødig oppløsning bør tørkes av huden.
  • Parasympatikomimetika
    Pilokarpin (inneholder pilokarpin): Blir sjelden brukt alene. Som oftest i kombinasjon med beta-blokkere.

Kombinasjonsøyedråper brukt ved kronisk grønn stær

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av disse legemidlene

  • Informasjon om praktisk bruk av øyedråper:
    • Vask hendene.
    • Bøy hodet bakover.
    • Hold flasken rett over øyet. Se bakover.
    • Trekk nedre øyelokk ned med fingeren.
    • Drypp en dråpe innenfor nedre øyelokk.
    • Lukk øyet forsiktig i 1-2 minutter for å oppnå best mulig effekt. Legg et lett trykk med pekefinger inn mot neseroten for å hindre øyedråpene i å komme inn i tårekanalen. Dette gjør at risiko for systemiske bivirkninger reduseres.
    • Tørk vekk overflødig væske om nødvendig for å forhindre hudirritasjon. 
  • Øyedråper i flaske har som regel en holdbarhet på maks 1 måned etter åpning. Merk flasken med den datoen den ble åpnet for å følge med på holdbarheten. Ikke kast flaske før du har fått tak i en ny, det er viktig å opprettholde behandlingen.  
  • De fleste øyedråpene som brukes mot grønn stær skal oppbevares i romtemperatur, men enkelte må oppbevares i kjøleskap. Spør på apoteket eller les pakningsvedlegget for informasjon om oppbevaring.
  • Det kan være vanskelig å huske på når en skal dryppe øynene. Forsøk å få det inn som en naturlig del av hverdagen, for eksempel sammen med morgen- og kveldsstellet.
  • Dersom du syns det er vanskelig å få til dryppeteknikken kan øyedråpestøtte skaffes fra apoteket.
  • Bruker du flere ulike øyedråper samtidig, må du passe på at det går tilstrekkelig tid mellom hver type. Se i pakningsvedlegget eller spør på apoteket om råd for de øyedråpene du bruker. En generell regel er at det alltid skal gå minst 5 minutter mellom drypping av ulike øyedråper. Er den ene typen depotøyedråper, skal disse alltid dryppes til slutt.
  • Dersom du bruker kontaktlinser må du informere legen om dette. Noen legemidler og konserveringsmidler kan oppkonsentreres i myke kontaktlinser. Når disse stoffene igjen frigis fra kontaktlinsen, kan dette skade hornhinna. I tillegg kan konserveringsmidler i øyedråper misfarge myke kontaktlinser. Et generelt råd er at du kan vente minst 15 minutter etter drypping med å sette inn linsene. Engangspipetter inneholder ikke konserveringsmidler, og kan derfor brukes.
  • Enkelte kan reagere både på virkestoffet og konserveringsmidlet i øyedråpene. Dersom dette skjer med deg er det viktig at du ikke slutter med øyedråpene, men snakker med legen din for å få et annet alternativ. Engangspipetter inneholder ikke konserveringsmiddel, og kan være et godt alternativ.
  • Du bør alltid spørre øyelegen din om det er enkelte reseptfrie legemidler du bør bruke med forsiktighet. Dette er avhengig av glaukomtype og hvilken behandling du får. Aktuelle reseptfrie legemidler er for eksempel slimhinneavsvellende nesespray, reisesyketabletter og øyedråper som får blodårene til å trekke seg sammen.

 

Rettigheter

Øyedråper og tabletter til behandling av grønn stær fåes på blå resept.

Les mer

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Glaukomforening, Blindeforbundet, Felleskatalogen, Pfizer, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Apotekforeningen
Sist oppdatert: November 2014