Bilde av to fingre med bandasje på

Generelt om sårstell

Kutt, småsår, skader og rifter er en del av hverdagen, og noe alle jevnlig er utsatt for. Det er derfor fint å ha litt generell kunnskap om lett sårbehandling for å unngå betennelse og minimere arrdannelser. Men, det er også svært viktig å vite når man ikke skal behandle såret selv, men heller oppsøke lege.

  • Generell behandling av sår

    1. Vask hendene grundig

    Bruk såpe som gnis godt inn og skylles av med lunkent vann. Du kan eventuelt bruke Antibac eller tilsvarende dersom hendene ikke er synlig skitne. Rene hender er viktig for å unngå smuss og skitt i såret. Alternativt kan man bruke engangshansker ved sårstell.

    2. Rens såret

    Hvordan du gjør dette og behovet for rens avhenger av type sår, men generell rens forebygger infeksjoner og er viktig. Rens såret med flytende sårvask (Klorheksidin*, Pyrisept*), sterilt saltvann eller rent vann fra springen dersom dette er det eneste du har tilgjengelig. Sårservietter som er innsatt med desinfiserende væske kan også brukes, og er fine å ha med seg på tur. Ved noen typer sår, hvor man er redd for å få en infeksjon eller hvor man er usikker på om man har fått renset såret godt nok, kan antiseptiske salver (Brulidine*, Bacimycin*, Pyrisept*) brukes. De får ikke såret til å gro raskere, men de kan motvirke infeksjon og la kroppens reparasjonssystem lukke såret mer effektivt.

    3. Fjern skitt fra såret

    Hvis det er skitt i såret, kan du bruke en steril tupfer eller kompress, eller bare rennende vann. En myk tannbørste kan også prøves hvis man ikke har noe annet tilgjengelig, eller det er vanskelig å få fjernet skitt med andre metoder.

    4. Stopp blødninger ved å trykke lett mot såret og/eller å heve kroppsdelen

    Bruk en ren klut eller en bandasje. Hvis blødningen ikke gir seg i løpet av 20-30 minutter, eller du bruker blodfortynnende legemidler, anbefales det å kontakte lege.

    5. Legg på en egnet bandasje, plaster eller tape

    Generelt anbefales det å skifte bandasje minst én gang daglig ved små sår eller kutt, eller hvis bandasjen blir våt eller skitten. Velg riktig bandasje for å få såret til å gro best mulig (se neste del). Det er viktig at man følger råd fra lege og/eller sykepleier hvis man har fått beskjed om noe annet, for eksempel ved stell av operasjonssår eller lignende.

    * Reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget før bruk.

  • Riktig valg av bandasje

    Plaster og bandasjer har to funksjoner; 1) de gir såret ro til å gro, og 2) de skal bidra til å holde såret rent ved å absorbere væske fra såret og være en mekanisk barriere mot bakterier og skitt. Samtidig er det viktig at bandasjen ikke sitter for stramt og stenger for blod/væsketilførsel, og at man ikke trenger å skifte unødvendig ofte. For optimal sårbehandling er det derfor viktig at man velger en bandasje som er tilpasset såret og dine behov. Under følger en kort liste over hva man bør tenke over når man velger bandasje:

    • Bandasjen skal dekke hele sårområdet, og fiksering (lim, sårtape) skal ikke komme i kontakt med selve såret.
    • Bandasjen skal sitte ordentlig, dårlig fiksering kan gjøre at bandasjen flytter på seg slik at såret enten blir ubeskyttet eller irritert.
    • Bandasjen bør være tilpasset dine behov. Skal du bade med bandasjen? Væsker såret mye? Sitter såret ved et ledd? Har såret en spesiell form eller størrelse? Det fins mange forskjellige typer bandasjer, og det er gunstig å velge en type som er tilpasset dine behov.
    • Bandasjen bør ikke henge fast i såret, eller avgi løse partikler som kan sette seg i såret. Det fins vaselinkompresser og kompresser med plastfilm som er spesielt laget for ikke å feste seg i sår.
    • Bandasjen skal klare å trekke opp væske fra såret - riktig absorpsjonskapasitet er viktig.
    • Ved mindre kutt som spriker anbefales sårlukningstape for å holde såret sammen. Hvis man får lukket såret ordentlig blir det mindre fare for arrdannelse senere.
  • Når bør jeg oppsøke lege?
    • Hvis såret spriker mye, blør mye eller det er synlig gulfarget fettvev i sårbunnen.
    • Hvis det er asfalt i såret, eller såret er så forurenset at du ikke greier å rense det.
    • Hvis du tror nerver er ødelagt.
    • Hvis brannskaden er større enn den skadedes håndflate.
    • Hvis brannskaden gir større blemmer eller ødeleggelse av hud (2. eller 3. grads forbrenning).
    • Hvis brannskaden skyldes strøm, syre, base, olje eller kokende fett.
    • Hvis såret oppstår som følge av et dyrebitt.
    • Hvis såret oppstår fra dype stikk eller huggskader
    • Hvis såret ikke gror over lengre tid. Spesielt eldre og diabetikere bør være obs på sår på føttene. Hvis det i tillegg er tegn til infeksjon i såret er det spesielt viktig å oppsøke lege. Symptomer på infeksjon i såret er at det væsker, blir rødt, varmt og hovner opp.

    Kilder: Apotek 1 sårperm, Lommelegen, Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS), Norsk Helseinformatikk (NHI)

    Oppdatert: Oktober 2015

Sårvask

Sårsalver

Plaster

Bandasjer

Kompresser

Tape