Bruk av hormonelle prevensjonsmidler

Prevensjonsmidler med hormoner er legemidler som beskytter mot graviditet ved å hindre eggløsning og/eller gjør slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller. Det finnes i dag mange ulike metoder for å oppnå god beskyttelse mot graviditet.

Bilde av to personer

Hva som passer best for deg, finner du ut av sammen med lege eller helsesøster. Hvis du får problemer med å bruke prevensjonen - enten på grunn av praktiske årsaker (for eksempel at du glemmer å ta tabletter), eller på grunn av bivirkninger, kan man i de fleste tilfeller bytte til en annen type.

Ulike typer prevensjon

Under finner du en oversikt over de ulike hormonelle prevensjonsmidlene som finnes på markedet i Norge. Snakk med helsesøster eller lege om hvilken prevensjonsmetode som passer deg best.

Prevensjon som inneholder både gestagen (progesteron) og østrogen (kombinasjonstypen)

Prevensjon av kombinasjonstypen beskytter effektivt mot graviditet og du kan selv bestemme når du vil ha menstruasjon. Bruk av denne typen prevensjon gir en liten økning i risiko for blodpropp, og noen kvinner bør velge annen prevensjon.

  • P-piller
    Loette/Microgynon/Oralcon (inneholder levonorgestrel og etinyløstradiol), Marvelon/Mercilon (inneholder desogestrel og etinyløstradiol), Yasmin/Yasminelle/Yaz (inneholder drospirenon og etinyløstradiol), Qlaira (inneholder dienogest og østradiol), Synfase (inneholder noretisteron og etinyløstradiol), Zoely (inneholder nomegestrol og østradiol): Tabletter som tas daglig i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes pause (eventuelt placebotabletter). Yaz og Zoely skiller seg fra de andre ved å inneholde tabletter som tas daglig i 24 dager etterfulgt av 4 dager med placebotabletter. Loette, Microgynon og Oralcon er de p-pillene som Statens legemiddelverk anbefaler som førstevalg til jenter som skal starte på p-piller av kombinasjonstypen.
     
  • P-plasteret
    Evra (inneholder norelgestromin og etinylestradiol): Ukesplaster som festes på huden i 3 påfølgende uker, etterfulgt av 1 ukes pause.
     
  • P-ringen
    NuvaRing (inneholder etonogestrel og etinyløstradiol): Ring som settes inn i skjeden i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes pause.

Prevensjon som inneholder kun gestagen (progesteron)

Prevensjon uten østrogen gir ikke økt risiko for blodpropp hos friske jenter, men kan gi mer småblødninger og blødningsforstyrrelser enn kombinasjonstypen. Det er ikke mulig å utsette menstruasjonen med denne typen prevensjon, men mange opplever at menstruasjonen opphører helt når de bruker slike midler. Prevensjonsmetoden er også egnet for kvinner som ammer.

  • Østrogenfri p-pille
    Cerazette (inneholder desogestrel): Tabletter tas daglig uten pause.
     
  • Minipiller
    Conludag (inneholder noresteron): Tabletter som tas daglig uten pause.
     
  • P-staven
    Nexplanon (inneholder etonogestrel): En stav med hormoner som opereres inn under huden. Byttes hvert 3.- 5. år.
     
  • P-sprøyten
    Depo-Provera (inneholder medoksyprogesteron): En injeksjon med hormoner som settes med sprøyte av legen. Virker i 3 måneder.
     
  • Hormonspiral
    Jaydess/Mirena (inneholder levonorgestrel): Spiral med hormoner som settes inn i livmoren av legen. Jaydess skiftes hvert 3. år, mens Mirena skiftes hvert 5. år.

Oppstart og riktig bruk

Bruk prevensjonen slik lege, helsesøster eller jordmor har anbefalt. Dersom du starter med å ta prevensjonen fra 1. menstruasjonsdag, er du umiddelbart beskyttet mot å bli gravid. Les pakningsvedlegget som følger med legemiddelet nøye. Innarbeid faste rutiner som passer din hverdag, slik at du husker å ta ny dose til riktig tid.

Vanlige bivirkninger

Som alle andre legemidler, kan hormonelle prevensjonsmidler gi bivirkninger. Dersom du opplever uakseptable bivirkninger av merket du bruker, er det ofte mulig å bytte til et annet. Snakk med lege, helsesøster eller jordmor. De vanligste bivirkningene er:

  • kvalme
  • ømme bryster
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • hodepine
  • migrene
  • nedstemthet
  • endret seksuallyst
  • væskeansamling i kroppen

Blodpropp er en sjelden, men alvorlig bivirkning av prevensjon av kombinasjonstypen. Dersom du bruker slik prevensjon er det viktig at du kjenner til de vanligste symptomene på blodpropp. De fleste blodpropper oppstår i samleårer (vener) i bena eller armene.Tegn på slike blodpropper kan være:

  • sterke smerter i ett ben eller én arm
  • hevelse i ett ben eller én arm

Det kan også oppstå blodpropp i lungen eller i pulsårer. Les mer om blodpropp og symptomer.

Risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter at du begynner med en kombinasjonspille. Derfor er det lurt å bruke p-piller uten unødvendige pauser.

Glemt tablett (p-piller, østrogenfri p-pille og minipille)

En glemt tablett skal alltid tas så snart det oppdages, og deretter tas neste tablett på det vanlige tidspunktet. Det kan med andre ord være nødvendig å ta to tabletter samme døgn. Pakningsvedlegget gir informasjon om hvor lenge det kan gå fra du tok foregående tablett før du ikke lenger er beskyttet mot graviditet, men en generell regel er:

  • P-piller: 36 timer (en forsinkelse på 12 timer fra når du skulle tatt tabletten)
  • Østrogenfri p-pille: 36 timer (12 timers forsinkelse)
  • Minipille: 27 timer (3 timers forsinkelse)

Bruk kondom ved samleie så lenge som anbefalt i pakningsvedlegget, eller kontakt apoteket hvis dette ikke er nevnt. Hvis menstruasjonen uteblir, og du har vært seksuelt aktiv, bør du ta en graviditetstest for å forsikre deg om at du ikke har blitt gravid.

Utsettelse av menstruasjon

Det er mulig å utsette menstruasjonen, for eksempel i forbindelse med ferie, med de fleste prevensjonsmetodene av kombinasjonstypen. Les i pakningsvedlegget hvordan dette kan gjøres. Hvis det ikke står beskrevet i pakningsvedlegget, eller hvis du er usikker på riktig fremgangsmåte, snakk med oss på apoteket.

Hva kan redusere effekten av prevensjonsmiddelet?

Det er flere ting som kan påvirke effekten av prevensjonsmidler. Graden av påvirkning er avhengig av hva slags metode du bruker, men du bør passe på følgende:

  • Diaré/omgangssyke: Ved oppkast og diaré kan opptaket av p-piller, østrogenfri p-pille og minipille bli redusert, og risikoen for graviditet kan da øke.
  • Antibiotikakurer: Som over, kan effekten bli redusert dersom du får kraftig diaré.
  • Naturmidler: I dag kjenner vi til at naturlegemiddelet Johannesurt kan redusere effekten av prevensjonsmidler på grunn av at det brytes ned raskere enn vanlig. Dette kan også gjelde flere naturmidler, men dette er lite undersøkt.
  • Legemidler: Sjekk alltid om nye legemidler du skal begynne å bruke kan påvirke sikkerheten av prevensjonen din. Spør oss i Apotek 1 dersom du er usikker. Bruker du faste legemidler som påvirker prevensjonen, bør du snakke med legen din om alternative prevensjonsmetoder.

Du skal fortsette å ta prevensjonen din som vanlig, selv om det er sannsynlig at du har dårlig beskyttelse. Du kan få en blødning midt i syklusen hvis prevensjonsmiddelets effekt er redusert. Bruk kondom inntil årsaken er borte og du får menstruasjon på slutten av syklusen. Hvis menstruasjonen uteblir, og du har vært seksuelt aktiv, bør du ta en graviditetstest for å forsikre deg om at du ikke har blitt gravid.

Unngå pigmentflekker

Prevensjonsmidler som inneholder østrogener kan gi deg brune pigmentflekker i huden når du soler deg. Bruk rikelig med solkrem som gir deg god beskyttelse mot UVA- og UVB-stråler når du er i solen eller i solarium.

Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner

Hormonelle prevensjonsmidler gir deg ikke beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner som for eksempel klamydia og HIV. Bruk kondom i tillegg dersom du har tilfeldig sex.

Rettigheter

Jenter mellom 16 og 20 år får dekket 108 kr for 3 måneders forbruk av prevensjonsmidler som P-piller, P-plaster, P-sprøyte, P-ring, P-stav, hormonspiral og kobberspiral. Dette trekkes automatisk fra når du henter resepten på apoteket. Dersom prevensjonsmiddelet koster over 108 kr må du selv betale det som overstiger 108 kr. Ordningen gjelder fra måneden etter at du fyller 16 år til og med måneden før du fyller 20 år.

Les mer:

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Felleskatalogen, prevensjon.net, Senter for ung seksualitet, Helfo, Statens Legemiddelverk.
Sist oppdatert: Juli 2013