Bruk av hormonelle prevensjonsmidler

Prevensjonsmidler med hormoner er legemidler som beskytter mot graviditet ved å hindre eggløsning og/eller gjør slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller. Det fins mange ulike metoder for å oppnå god beskyttelse mot graviditet i dag.

Bilde av to personer

Hvilken prevensjonsmetode som passer best for deg, finner du ut av sammen med lege eller helsesøster. Hvis du får problemer med å bruke prevensjonen – pga. praktiske årsaker (for eksempel at du lett glemmer å ta tabletter) eller pga. bivirkninger – bør du ta dette opp med forskriver. I de fleste tilfeller er det mulig å bytte til et annet prevensjonsmiddel.

Under finner du en oversikt over de ulike hormonelle prevensjonsmidlene som finnes på markedet i Norge. Snakk med helsesøster eller lege slik at dere sammen kan finne den prevensjonsmetoden som passer deg og dine behov best.

Prevensjon som inneholder både gestagen (progesteron) og østrogen (kombinasjonstypen)

Prevensjon av kombinasjonstypen inneholder de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen. Disse beskytter effektivt mot graviditet ved å hindre eggløsning, og du kan selv bestemme når du vil ha menstruasjon. Bruk av denne typen prevensjon gir imidlertid en liten økning i risiko for blodpropp, så kvinner som blant annet har familiehistorie med hjerte-/karsykdommer kan ofte bli anbefalt å bruke andre prevensjonsmidler.

P-piller

P-piller inneholder kjønnshormonene østrogen og gestagen, og virker ved å daglig tilføre kroppen hormoner som hindrer eggløsning. Kommer i brett med 21 eller 28 tabletter, og det er vanlig at man bruker ett brett med p-piller av gangen.

  • Hvis det er 21 tabletter på brettet skal man ta dem sammenhengende i 3 uker, så ha 1 ukes pause før man starter på et nytt brett.
  • Hvis det er 28 tabletter på brettet skal disse tas sammenhengende i 4 uker. Deretter starter man direkte på et nytt brett, uten opphold. 7 av tablettene på brettet er såkalte placebotabletter. Disse tablettene inneholder ikke hormoner, og har ofte en annen farge enn de andre tablettene. Disse tablettene gir ikke noen effekt i kroppen, men hjelper deg med å ha en fast rutine for å ta p-pillene dine.

Det fins også andre typer p-piller som tas litt annerledes. Blant annet Yaz og Zoely skiller seg fra de andre ved å inneholde tabletter som tas daglig i 24 dager, etterfulgt av 4 dager med placebotabletter.

Loette, Microgynon og Oralcon er de p-pillene som Statens legemiddelverk anbefaler som førstevalg til jenter som skal starte på p-piller av kombinasjonstypen.

P-plaster

P-plasteret inneholder kjønnshormonene østrogen og gestagen, og virker ved å frigjøre hormonene gradvis over tid i 1 uke. Dette betyr at man setter på plasteret, bruker det i 1 uke, deretter tar man det av og setter på et nytt plaster. Dette gjør man i 3 påfølgende uker, så har man 1 ukes pause før man setter på et nytt plaster. P-plasteret skal festes på ren og tørr hud, og ikke på samme sted som forrige plaster. Dette kan gjøre at huden blir sår, og dårligere opptak av legemidlet.

  • Evra (inneholder norelgestromin og etinylestradiol)

P-ring

P-ringen inneholder de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, og virker ved å frigjøre hormonene gradvis over tid i 3 uker. Dette betyr at man setter inn p-ringen inn i skjeden og lar den sitte i 3 uker før man tar den ut. Deretter skal man ha 1 ukes pause før man setter inn en ny ring.

  • NuvaRing (inneholder etonogestrel og etinyløstradiol)

Prevensjon som inneholder kun gestagen (progesteron)

Prevensjon uten østrogen inneholder kun kjønnshormonet gestagen, og virker ved å hindre eggløsning og ved å hindre sædceller fra å befrukte eggcellen siden de ikke kommer seg gjennom åpningen til livmoren. Prevensjonsmidler uten østrogen gir ikke økt risiko for blodpropp hos friske jenter, men kan gi mer småblødninger og blødningsforstyrrelser enn prevensjonsmidler av kombinasjonstypen. Det er ikke mulig å utsette menstruasjonen med denne typen prevensjon, men mange opplever at menstruasjonen opphører helt når de bruker slike midler. Prevensjonsmetoden er også egnet for kvinner som ammer.

Gestagenpille (østrogenfri p-pille)

Forveksles ofte med minipiller, men skiller seg ved at gestagenpillen hindrer eggløsning og er regnet for å være litt sikrere i bruk. Kommer i brett med 28 tabletter (4 ukers forbruk). Man skal ta 1 tablett hver dag til noenlunde samme tid, uten pause. Når man er ferdig med ett brett begynner man rett på et nytt, uten opphold.

Minipiller

Forveksles ofte med gestagenpille, men inneholder et annet gestagen som virker ved å hindre sædceller fra å nå livmoren og befrukte eggcellen. Hindrer ikke eggløsning. Kommer i brett med 28 tabletter (4 ukers forbruk). Man skal ta 1 tablett hver dag til samme tid, uten pause. Når man er ferdig med ett brett begynner man rett på et nytt, uten opphold.

P-stav

P-staven inneholder kjønnshormonet gestagen, og virker ved å hemme eggløsning. Hormonet blir frigjort gradvis over tid i inntil 3 år før man må sette inn en ny. Staven opereres inn under huden på innsiden av overarmen. Innsettelsen utføres av lege, helsesøster eller jordmor, og det er vanlig å bruke lokalbedøvelse slik at dette er helt smertefritt.

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder kjønnshormonet gestagen, og virker ved å hemme eggløsning. Settes som injeksjon i en muskel, enten på rumpa eller på skulderen. Hormonet blir så frigjort gradvis i en periode på 3 måneder (12 uker). Injeksjonen må settes av helsepersonell, som regel lege, helsesøster eller jordmor.

Hormonspiral

Hormonspiraler inneholder kjønnshormonet gestagen. Hormonet blir frigjort gradvis over tid i enten 3 år (Jaydess) eller 5 år (Mirena). Spiralen settes inn i livmoren av lege.

Oppstart og riktig bruk av hormonelle prevensjonsmidler

Bruk prevensjonen slik lege, helsesøster eller jordmor har anbefalt. Dersom du starter med å ta prevensjonen fra 1. menstruasjonsdag, er du umiddelbart beskyttet mot å bli gravid. Les pakningsvedlegget som følger med legemiddelet nøye. Innarbeid faste rutiner som passer din hverdag, slik at du husker å ta ny dose til riktig tid.

Vanlige bivirkninger

Som alle andre legemidler, kan hormonelle prevensjonsmidler gi bivirkninger. Dersom du opplever uakseptable bivirkninger av merket du bruker, er det ofte mulig å bytte til et annet. Snakk med lege, helsesøster eller jordmor.

Vanlige bivirkninger er:

  • kvalme
  • ømme bryster
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • hodepine
  • migrene
  • nedstemthet
  • endret seksuallyst
  • væskeansamling i kroppen

Blodpropp er en sjelden, men alvorlig bivirkning av prevensjon av kombinasjonstypen. Dersom du bruker slik prevensjon er det viktig at du kjenner til de vanligste symptomene på blodpropp. De fleste blodpropper oppstår i samleårer (vener) i bena eller armene. Tegn på slike blodpropper kan være:

  • sterke smerter i ett ben eller én arm
  • hevelse i ett ben eller én arm

Det kan også oppstå blodpropp i lungen eller i pulsårer. Les mer om blodpropp og symptomer.

Risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter at man begynner med en kombinasjonspille. Derfor er det lurt å bruke p-piller uten unødvendige pauser.

Glemt tablett (p-piller, gestagenpille og minipille)

En glemt tablett skal alltid tas så snart det oppdages, og deretter tas neste tablett på det vanlige tidspunktet. Det kan med andre ord være nødvendig å ta to tabletter samme døgn. Pakningsvedlegget gir informasjon om hvor lenge det kan gå fra du tok foregående tablett før du ikke lenger er beskyttet mot graviditet, men en generell regel er:

  • P-piller: 36 timer (en forsinkelse på 12 timer fra når du skulle tatt tabletten)
  • Gestagenpille: 36 timer (12 timers forsinkelse)
  • Minipille: 27 timer (3 timers forsinkelse)

Bruk kondom ved samleie så lenge som anbefalt i pakningsvedlegget, eller kontakt apoteket hvis dette ikke er nevnt. Hvis menstruasjonen uteblir, og du har vært seksuelt aktiv, bør du ta en graviditetstest for å forsikre deg om at du ikke har blitt gravid.

Utsettelse av menstruasjon

Det er mulig å utsette menstruasjonen, for eksempel i forbindelse med ferie, med de fleste prevensjonsmetodene av kombinasjonstypen. Les i pakningsvedlegget hvordan dette kan gjøres. Hvis det ikke står beskrevet i pakningsvedlegget, eller hvis du er usikker på riktig fremgangsmåte, snakk med oss på apoteket.

Hva kan redusere effekten av prevensjonsmidlet?

Det er flere ting som kan påvirke effekten av prevensjonsmidler. Graden av påvirkning er avhengig av hva slags metode du bruker, men du bør passe på følgende:

  • Diaré/omgangssyke: Ved oppkast og diaré kan opptaket av p-piller, østrogenfri p-pille og minipille bli redusert, og risikoen for graviditet kan da øke.
  • Antibiotikakurer: Som over, kan effekten bli redusert dersom du får kraftig diaré.
  • Naturmidler: I dag kjenner vi til at naturlegemidlet Johannesurt kan redusere effekten av prevensjonsmidler på grunn av at det brytes ned raskere enn vanlig. Dette kan også gjelde flere naturmidler, men dette er lite undersøkt.
  • Legemidler: Sjekk alltid om nye legemidler du skal begynne å bruke kan påvirke sikkerheten av prevensjonen din. Spør apotek eller lege dersom du er usikker. Bruker du faste legemidler som påvirker prevensjonen, bør du snakke med legen din om alternative prevensjonsmetoder.

Du skal fortsette å ta prevensjonen din som vanlig, selv om det er sannsynlig at du har dårlig beskyttelse. Du kan få en blødning midt i syklusen hvis prevensjonsmidlets effekt er redusert. Bruk kondom inntil årsaken er borte og du får menstruasjon på slutten av syklusen. Hvis menstruasjonen uteblir, og du har vært seksuelt aktiv, bør du ta en graviditetstest for å forsikre deg om at du ikke har blitt gravid.

Unngå pigmentflekker

Prevensjonsmidler som inneholder østrogener kan gi deg brune pigmentflekker i huden når du soler deg. Bruk rikelig med solkrem som gir deg god beskyttelse mot UVA- og UVB-stråler når du er i solen eller hvis du bruker solarium.

Rettigheter ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler

Jenter mellom 16 og 20 år får dekket 114 kr for 3 måneders forbruk av prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster, p-sprøyte, p-ring, p-stav, hormonspiral og kobberspiral (gjelder for 2017). Dette trekkes automatisk fra når du henter resepten på apoteket. Dersom prevensjonsmidlet koster over 114 kr må du selv betale det overstigende beløpet. Ordningen gjelder fra måneden etter at du fyller 16 år til og med måneden før du fyller 20 år.

Andre prevensjonsmidler (ikke-hormonelle)

Ikke alle prevensjonsmidler inneholder hormoner. Siden disse ikke inneholder legemidler kan de være et alternativ hvis man ikke ønsker eller kan bruke hormonelle prevensjonsmidler. Kondomer beskytter også, som eneste prevensjonsmetode, mot seksuelt overførbare sykdommer.

Kobberspiral

Kobberspiraler inneholder ikke hormoner, men er belagt med kobber. Virker ved å hindre sædceller fra å nå fram og befrukte en eggcelle. Spiralen settes inn av lege, og kan brukes i 5 år før man må ta den ut og sette inn en ny.

Kondomer

Et kondom er en tynn gummistrømpe som tres på en erigert penis, og virker ved å fange opp sædcellene ved utløsning slik at de ikke kommer i skjeden.Kondomer lages gjerne enten av lateks eller andre stoffer som duron (spesielt nyttig hvis man har lateksallergi).

I motsetning til andre prevensjonsmidler beskytter kondomer også mot seksuelt overførbare infeksjoner som klamydia og HIV. Det er derfor alltid anbefalt å bruke kondom i tillegg dersom du har tilfeldig sex. Kondomer er regnet for å være trygge å bruke og for å gi god beskyttelse, men en forutsetning for dette er at man bruker kondomet riktig.

Les mer:

Kilder: Felleskatalogen, Sex og samfunn, Senter for ung seksualitet, Helfo, Statens Legemiddelverk (SLV)

Oppdatert: Januar 2017