HIV og AIDS

HIV angriper immunforsvaret, og fører til at motstanden mot infeksjoner blir svekket. HIV-infeksjon kan utvikle seg videre til AIDS, en livstruende sykdom som karakteriseres av immundefekter, stadige infeksjoner, utvikling av kreft og symptomer fra nervesystemet.

Bilde av et rødt bånd

Det finnes i dag legemidler som kan bidra til kontroll av HIV-infeksjonen i langt større grad enn for noen år siden.

Årsaker og hvordan HIV smitter

Når HIV-viruset kommer inn i kroppen bindes det til spesielle mottagermolekyler på overflaten av en type hvite blodceller (T-celler). Genene fra HIV-viruset blander seg med cellenes gener, og når cellene senere blir aktivert, kan det produseres store mengder nytt HIV-virus, som igjen kan infisere flere T-celler. Etter hvert vil disse T-cellene ødelegges. Mange andre celler i immunforsvaret er avhengig av T-cellene, og mangel på T-celler vil derfor kunne gi en generell immunsvikt.

HIV-viruset finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. Kroppsvæsker som kan inneholde nok HIV-virus til å smitte er blod, sæd hos menn, brystmelk og skjedevæsken hos kvinner. Svette, tårer, spytt og urin inneholder for lite HIV-virus til at det kan overføres.

De vanligste måtene folk smittes med HIV er:

  • Ubeskyttet sex med en HIV-positiv person. Over 90 % av smitte skjer ved seksuell kontakt. Sæd kan overføre HIV-viruset både ved vaginalt og analt samleie. Det er også mulig å bli smittet ved munnsex, men dette skjer sjeldent.
  • Stikk, sår eller kutt i kontakt med HIV-infisert blod
  • Blodoverføring av infisert blod. I Norge er denne risikoen minimal siden blodprodukter blir nøye kontrollert. Smitte via intakt hud er ikke påvist.
  • Svangerskap og fødsel. Risikoen reduseres ved å behandle mor.

HIV smitter ikke ved:

  • Vanlig sosial omgang med en HIV-positiv, heller ikke ved vanlig hudkontakt
  • Bruk av samme glass, bestikk, dekketøy eller håndklær som en HIV-positiv. Det samme gjelder for bruk av toaletter, badstuer, baderom, treningsstudio og lignende.

Forekomst av HIV

I 2013 ble 233 nye personer diagnostisert med HIV-infeksjon i Norge. Totalt er 5371 personer smittet med HIV-infeksjon i Norge. Cirka 34 millioner mennesker i verden lever med HIV-infeksjon, og den største andelen (omtrent 68 %) bor i afrikanske land sør for Sahara.

Symptomer og sykdomsforløp for HIV

50-70 % av de som smittes får symptomer på HIV-infeksjon 2-4 uker etter smitte, og disse varer i 2-3 uker. Symptomer er for eksempel feber, halsbetennelse, forstørrede lymfeknuter, ledd/muskelsmerter eller utslett. Etter denne fasen forsvinner symptomene, og personen føler seg helt frisk.  Mange av de som blir smittet er imidlertid friske og uten plager i flere år, så man kan være smittet og bringe smitten videre uten å vite om det. En ubehandlet HIV-infeksjon vil i gjennomsnitt føre til AIDS i løpet av 8-10 år. Ved utvikling av AIDS er det vanlig med hyppige infeksjoner, nattesvette, tretthet, diaré og nedsatt allmenntilstand.

Når bør du kontakte lege?

Hvis du tror du kan være smittet av HIV som følge av ubeskyttet sex, eller hvis du mistenker kontakt med HIV-infisert blod.

Forebyggende råd

Man må alltid bruke kondom ved seksuell aktivitet med personer som kan være smittet av HIV. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.

Behandling av HIV og AIDS

I dag finnes det ingen behandling som kan kurere HIV eller AIDS. Målet med dagens behandling er å forsinke utviklingen av AIDS og å lindre symptomer. Ved behandlingstrengende HIV bruker man en kombinasjon av minst tre forskjellige legemidler som på ulike vis hemmer formeringen av HIV-viruset. Det finnes flere forskjellige grupper av legemidler, og det finnes mange preparater innenfor hver gruppe. Et problem med behandlingen er at viruset utvikler mostandsdyktighet overfor legemidlene og effekten uteblir. For å unngå dette er det viktig at legemidlene brukes nøyaktig slik legen har bestemt.

  • Nukleosid analoger (revers transkiptase-hemmere)
    Revers transkriptase er et enzym som er nødvendig for nydannelse av HIV-viruset. Disse legemidlene hemmer dette enzymet og hindrer nydannelse av HIV-virus.
     
  • Ikke-nukleosid analoger (revers transkriptase-hemmere)
    Legemidlene i denne gruppen hemmer også enzymet revers transkriptase og derved nydannelse av HIV-viruset. Dersom legemidlene brukes alene utvikles resistens i løpet av dager og uker. I kombinasjon med andre legemiddel har de mer langvarig effekt.
     
  • Proteasehemmere
    Legemidlene i denne gruppen hemmer enzymet protease som er nødvendig for nydannelse av HIV-viruset. Virkningen er sterkere enn for nukleosid-analogene, men brukt alene skjer det lett restistensutvikling. Legemidlene har en kort virketid og legemidlene må tas 2-3 ganger daglig. En god rutine for legemiddelinntak er nødvendig.

Det finnes også andre antivirale legemidler som brukes, men dette er nye legemidler med mindre langtidsdokumentasjon og de brukes gjerne som reservelegemidler.

Målet med behandlingen er å hindre immunsvikt. Dette krever nøye oppfølging med regelmessige blodprøver og hyppig legekontakt. Det er særs viktig at den HIV-positive tar legemidlene som forordnet av legen både for å unngå behandlingssvikt og resistensutvikling.

Rettigheter

HIV og AIDS er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Aids-dag

Verdens Aidsdag (World Aids Day) er en verdensomspennende solidaritetsdag for alle som er berørt av hiv og aids. Dagen markeres over hele verden 1. desember, og ble iverksatt av UNAIDS - FNs organ til bekjempelse av hiv/aids, i 1988.

Les mer om HIV og AIDS

Pasientorganisasjoner

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norske legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok, Olafiaklinikken, HIV/AIDS-situasjonen i Norge 2007 (Folkehelseinstituttet), helsenorge.no

Sist oppdatert: April 2012