Hiv

Hiv angriper immunforsvaret, og fører til at motstanden mot infeksjoner blir svekket. Hiv-infeksjon kan utvikle seg videre til aids, en livstruende sykdom som karakteriseres av immundefekter, stadige infeksjoner, utvikling av kreft og symptomer fra nervesystemet.

Bilde av et rødt bånd

Nå har vi legemidler som kontrollerer hiv-infeksjonen i langt større grad enn for bare noen år siden, og det er svært sjelden hivpositive utvikler aids.

Årsaker til hiv og hvordan hiv smitter

Når hiv-viruset kommer inn i kroppen bindes det til spesielle mottagermolekyler på overflaten av en type hvite blodceller (T-celler). Genene fra hiv-viruset blander seg med cellenes gener, og når cellene senere blir aktivert, kan det produseres store mengder med nye hiv-virus, som igjen kan infisere flere T-celler. Etter hvert vil disse T-cellene ødelegges. Mange andre celler i immunforsvaret er avhengig av T-cellene, og mangelen på T-celler vil derfor kunne utvikle seg til en generell, alvorlig immunsvikt kalt aids.

Hiv-viruset finnes i ulike kroppsvæsker hos den som er smittet. Kroppsvæsker som kan inneholde nok hiv-virus til å smitte er blod, sæd, brystmelk og skjedevæske. Svette, tårer, spytt og urin inneholder for lite hiv-virus til at det kan overføres.

De vanligste måtene folk smittes med hiv er:

  • Ubeskyttet sex med en hivpositiv person. Over 90 % av smitte skjer ved seksuell kontakt. Sæd kan overføre hiv-viruset både ved vaginalt og analt samleie. Det er også mulig å bli smittet ved munnsex, men dette skjer sjelden.
  • Stikk, sår eller kutt i kontakt med hiv-infisert blod.
  • Blodoverføring av infisert blod. I Norge er denne risikoen minimal siden blodprodukter blir nøye kontrollert. Smitte via intakt hud er ikke påvist.
  • Svangerskap og fødsel. Risikoen reduseres ved å behandle mor senest ved 2. trimester eller tidligere. Amming har en viss risiko for smitte, og frarådes derfor.

Hiv smitter ikke ved:

  • Vanlig sosial omgang med en hivpositiv, heller ikke ved vanlig hudkontakt.
  • Bruk av samme glass, bestikk, dekketøy eller håndklær som en hivpositiv. Det samme gjelder bruk av toaletter, badstuer, baderom, treningsstudio og lignende.

Forekomst av hiv og aids

De siste 15 årene har det vært ca. 250-300 nye tilfeller av hiv-smitte hvert år i Norge. I 2015 var det en liten nedgang med 221 nye tilfeller. I overkant av 5800 personer lever med hiv i Norge per i dag. På verdensbasis ser man at sykdommen har stagnert i Vesten og i enkelte afrikanske land, men i flere utviklingsland ser man fremdeles en økende tendens. I 2015 ble det anslått at det var 2,1 millioner nye smittetilfeller, og av disse var 150 000 barn under 15 år. Samme år anslo man at totalt 36,7 millioner mennesker var smittet med hiv på verdensbasis.

Når det gjelder aids har det de siste årene vært rapportert om 20-30 tilfeller av aids hvert år i Norge. På verdensbasis anslo WHO i 2015 at 1,1 millioner mennesker døde av aids, hvorav 110 000 var barn under 15 år. Med dagens effektive behandling er sannsynligheten for å utvikle aids svært liten.

Symptomer og sykdomsforløp for hiv

50-70 % av de som smittes får de første symptomene på hiv-infeksjon 2-4 uker etter smitte, og disse varer i 2-3 uker. Disse symptomene kan være for eksempel feber, halsbetennelse, forstørrede lymfeknuter, ledd/muskelsmerter eller utslett. Etter denne fasen forsvinner symptomene igjen, og personen føler seg helt frisk. Mange av de som blir smittet kan så føle seg friske og helt uten plager i flere år. Hvis hiv-infeksjonen ikke blir behandlet vil man i gjennomsnitt utvikle aids i løpet av 8-10 år. Ved utvikling av aids er det vanlig med hyppige infeksjoner, nattesvette, tretthet, diaré og nedsatt allmenntilstand.

Når bør du kontakte lege?

Hvis du tror du kan være smittet av hiv som følge av ubeskyttet sex, eller hvis du mistenker kontakt med hiv-infisert blod.

Forebyggende råd

Man må alltid bruke kondom ved seksuell aktivitet med personer som kan være smittet av hiv. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.

Behandling av hiv og aids

I dag finnes det ingen behandling som kan kurere hiv. Målet med dagens behandling er å hindre immunsvikt og forsinke/hindre utviklingen av aids, og å lindre symptomer.

Til dette brukes man legemidler som virker ved å hemme nydannelse av virus, såkalt antiretroviral terapi (ART). Norske retningslinjer anbefaler at alle hivpositive personer starter opp med behandling så snart man har fått en sikker diagnose. Tidlig behandlingsstart har to store positive følger; man hindrer ødeleggelser av eget immunforsvar og man hindrer overføring av smitte til andre.

Man bruker gjerne en kombinasjon av minst tre forskjellige legemidler som på ulike vis hemmer formeringen av hiv-viruset. Det finnes flere forskjellige grupper av legemidler, og det finnes mange preparater innenfor hver gruppe. Et problem med behandlingen er at viruset kan utvikle motstandsdyktighet overfor legemidlene og effekten uteblir. For å unngå dette er det veldig viktig at legemidlene brukes riktig, og at man ikke har opphold i behandlingen. Velbehandlede hiv-positive regnes i dag som ikke-smitteførende.

I 2016 ble det bestemt at forebyggende behandling (PreP) mot hiv skulle innføres i Norge. Dette er en behandling hvor man gir ett reseptbelagt legemiddel, Truvada, til hiv-negative personer som er spesielt smitteutsatt, slik som kvinnelige sex-arbeidere og menn som har sex med menn (MSM) som har mye ubeskyttet analsex. Les mer om PreP på HivNorge sine hjemmesider.

Nukleosid analoger (revers transkriptasehemmere)

Revers transkriptase er et enzym som er nødvendig for nydannelse av hiv-viruset. Disse legemidlene hemmer dette enzymet og hindrer nydannelse av hiv-virus.

Ikke-nukleosid analoger (revers transkriptasehemmere)

Legemidlene i denne gruppen hemmer også enzymet revers transkriptase og derved nydannelse av hiv-viruset. Dersom legemidlene brukes alene utvikles resistens i løpet av dager og uker. I kombinasjon med andre legemiddel har de mer langvarig effekt.

Integrasehemmere

Legemidlene i denne gruppen virker ved å hindre at DNA-materiale fra hiv-viruset blir integrert i DNAet i menneskeceller. Anbefales i økende grad siden integrasehemmere interagerer lite med andre legemidler, gir generelt lite bivirkninger og har mindre problemer knyttet til resistens enn flere andre typer legemidler mot hiv.

Proteasehemmere

Legemidlene i denne gruppen hemmer enzymet protease som er nødvendig for nydannelse av hiv-viruset. Virkningen er sterkere enn for nukleosid-analogene, men brukt alene skjer det lett resistensutvikling. Legemidlene har en kort virketid og legemidlene må tas 2 ganger daglig. En god rutine for legemiddelinntak er nødvendig.

Rettigheter

Hiv og aids er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det betyr i praksis at pasienten ikke skal betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Ressursapotek for hiv i Oslo

Apotek 1 Storgata i Oslo er ressursapotek for hiv-positive, og tilbyr legemiddelsamtaler, utredning av legemiddelrelaterte problemer og råd om riktig legemiddelbruk.

Verdens Aidsdag

Verdens Aidsdag (World Aids Day) er en verdensomspennende solidaritetsdag for alle som er berørt av hiv og aids. Dagen markeres over hele verden 1. desember hvert år , og ble iverksatt av UNAIDS (FNs organ til bekjempelse av hiv/aids) i 1988.

Les mer om hiv og aids

Pasientorganisasjoner

Kilder: Norske legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk (NHI), Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), Olafiaklinikken, Folkehelseinstituttet, Helsenorge, Verdens Helseorganisasjon (WHO)

Oppdatert: Januar 2017