Syfilis

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som skyldes spiroketbakterien (Treponema pallidum.) Sykdommen er relativt sjelden i Norge, og sees oftest hos menn. Syfilis kan vanligvis helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum, mens ubehandlet syfilis kan gi alvorlige konsekvenser.

Bilde av ryggen til en kvinne

Hvordan smitter syfilis?

Syfilis smitter vanligvis ved seksuell kontakt. Bakterien trenger igjennom ørsmå rifter i hud eller slimhinner like ved eller på selve kjønnsorganet eller i munnen. Risikoen for å bli smittet etter ubeskyttet samleie med person med tidlig syfilis er mellom 30-50%. Bakterien kan overleve i væsker i flere døgn og kan derfor overføres i blod fra smittede personer. Sykdommen kan også overføres fra mor til barn via morkaken i løpet av svangerskapet. Overføring av syfilis kan skje i alle faser av sykdommen

Forekomst av syfilis

Syfilis hadde nedgang i Norge fra 1970, men økte igjen etter et utbrudd i 1999. I 2014 ble det meldt 189 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis i Norge, mot 109 tilfeller i 2012. Mest utsatt er voksne homo­seksuelle menn, men sykdommen forekommer nå også oftere blant heteroseksuelle. Blant kvinner og ungdom er forekomsten lav.

Symptomer, sykdomsforløp og varighet

Syfilis har 3 stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristiske tegn.

  • Primær syfilis
    Om lag tre uker etter smitteoverføring oppstår det et sår der bakteriene har trengt inn i kroppen. Slike sår kalles "sjanker" fordi det har en vollaktig kant. Den klassiske sjanker ses bare hos 60% av de som er smittet og er vanligvis smertefri, men den kan også være smertefull og mangle den vollaktige kanten. Såret vil ofte være på kjønnsorganene eller inni skjeden, men kan også være i endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Lymfekjertlene nærmest såret vil hovne opp, men er ikke ømme. Etter noen uker vil såret forsvinne av seg selv uten behandling. Ubehandlet vil sykdommen gå over i det neste stadiet etter et par måneder.
     
  • Tidlig latent syfilis/ sekundær syfilis
    Ved sekundær syfilis vil bakterien spre seg via blodet til andre organsystem. De vanligste plagene i andre stadiet er vortelignede hudsår og utslett av forskjellig slag, håravfall, hovne lymfekjertler, litt feber og trøtthet. Etter dette andre stadiet vil sykdommen, dersom den forblir ubehandlet, gå over i et nytt latent stadium.
     
  • Sen latent syfilis/ tertiær syfilis
    Sen latent syfilis kan vare fra måneder til resten av livet og det er ingen åpenbare tegn til sykdommen, men blodtester viser at du har syfilis. Tertiær syfilis er ubehandlet syfilis som har vært til stede i flere år. Det kan ha utviklet seg gummilignende sår på huden eller på organ inne i kroppen. Sykdommen kan angripe også hjerne, hjerte-kar, hud og skjelett.

Når bør du kontakte lege

Er du i risikogruppen og har ubeskyttet sex, bør du straks gå til lege dersom du får sår på kjønnsorgan eller kropp. En enkel blodprøve hos legen kan avsløre om du har syfilis. Imidlertid kan det ta noen uker etter smitte før prøven blir positiv.

Unngå å bli smittet

For å beskytte seg mot syfilis er det viktig med riktig bruk av kondom ved seksuell kontakt. Fordi smitten skjer via slimhinner og hud vil kondomet bare beskytte de delene av kjønnsorganet som kondomet dekker. Smitte kan overføres gjennom slimhinner og hud som ikke er beskyttet av kondomet. Les om kondombruk i artikkelen Prevensjon.

Hva kan du gjøre selv ved syfilis

Fordi syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, er det viktig at alle dine seksualpartnere testes og behandles. Alle tilfeller av syfilis skal meldes anonymt til Folkehelseinstituttet. Lege og pasient skal samarbeide om smitteoppsporing i den hensikt å få undersøkt og behandlet andre seksualkontakter som kan være smittet. Forhør deg med legen din om når og hvordan du kan ta opp igjen seksuell aktivitet.

Behandlingsoversikt

Som hovedregel gjelder det at uten behandling vil:
1/3 av alle som blir smittet med syfilis bli spontant bra
1/3 forblir i latent fase ut livet
1/3 vil utvikle tertiærsyfilis

Syfilis behandles vanligvis med penicillin-injeksjoner. For personer som er allergiske mot penicillin finnes det andre effektive antibiotika. Ved tidlig behandling er prognosen god. Raskt etter behandlingsstart kan det oppstå en såkalt Herxheimers reaksjon. Det er en giftreaksjon på grunn av massedød av bakterien og gir høy feber, uvelfølelse, muskelsmerter, leddsmerter og hodepine.

Rettigheter

Syfilis er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. Det gjelder også for partner, som alltid skal behandles.

Les mer om syfilis

Kilder: Folkehelseinstituttet, Olafiaklinikken, Norsk Helseinformatikk, Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Oppdatert: Juni 2015