Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) er en revmatisk sykdom. Sykdommen fører til en betennelsestilstand i leddene som først og fremst gir stivhet og i mindre grad smerter. Ryggen angripes alltid, men også andre organer som ledd i armer og ben, øye, hjerte og nyrer kan påvirkes.

Bilde av en mann

Årsaker til Bekhterevs sykdom

Man vet lite om årsaken til Bekhterevs sykdom, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Et gen som koder for HLA B27, et molekyl som finnes på overflaten av de fleste celler, er vist å være forekommende hos 95 % de som har Bekhterevs sykdom (95%). De fleste med dette genet utvikler imidlertid ikke Bekhterevs sykom (genet finnes hos 10 % av friske mennesker). Det er usikkert hva som er årsaken til at noen utvikler sykdommen. 

Noen personer med kronisk tarmbetennelse (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) kan utvikle Bekhterevs sykdom.

Forekomst av Bekhterevs sykdom

Sykdommen forekommer hyppigere hos menn enn kvinner, og starter vanligvis i 18-40 års alder. Man regner med at cirka 40 000 nordmenn har denne sykdommen.

Symptomer på Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en autoimmun sykdom der kroppen danner antistoffer mot seg selv, og gir opphav til betennelse i ledd og senefester, men også i andre organer.

De vanligste plagene er først og fremst stivhet og i mindre grad smerter (spesielt i ryggen), generell sykdomsfølelse og tretthet. De fleste har smerter i korsryggen, men smertene kan bre seg til skuldre, bryst og bekken. Noen får også betennelse i leddene i armer og bein. Smerter og stivhet om morgenen eller etter hvile som bedres utover dagen og ved fysisk aktivitet er vanlig.

I alvorlige tilfeller kan det betente vevet bli omformet til ben når kroppen forsøker å lege seg selv. Det nye benet vil sakte men sikkert formes mellom ryggvirvlene, som til slutt kan vokse sammen. Dette fører til at den delen av ryggraden blir stiv og lite fleksibel. Dette kan også skje med ribbeina slik at lungekapasiteten/lungefunksjonen blir dårligere.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis du opplever smerter og stivhet i ryggen, og mistenker at du har fått Bekhterevs sykdom.
  • Hvis du har Bekhterevs sykdom og øyet blir rødt og smertefullt. Dette kan være en akutt betennelse i regnbuehinnen som rammer cirka 25 % med denne sykdommen. Rask behandling er viktig.
  • Hvis du bruker legemidler mot Bekhterevs sykdom og ikke opplever forventet effekt eller opplever bivirkninger.

Sykdomsforløp ved Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en kronisk sykdom som de fleste vil ha livet ut. Den utvikler seg gjerne langsomt over flere år, og det kan være vanskelig å stille diagnosen. Personer med Bekhterevs sykdom rammes i svært varierende grad. Noen har svake symptomer og kan være uten plager i lange perioder. Andre har store plager, og kan få en tiltagende stivhet i ryggen.

Hva kan du gjøre selv?

  • Daglig trening er svært viktig for å holde seg myk, styrke muskler og kondisjon.
  • Varmt bad/dusj om morgenen før ryggøvelser kan hjelpe. Mange har også god effekt av svømmetrening i oppvarmet basseng.
  • Ha varierte og riktige arbeidsstillinger og sittestillinger. Et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstillinger er å foretrekke.
  • Unngå overvekt. Stor overvekt er en påkjenning for leddene.
  • Stump røyken. Tilstiving av brystkassen gir økt risiko for lungeinfeksjoner og nedsatt lungekapasitet.

Behandling av Bekhterevs sykdom

Målet med behandlingen er å redusere smerter og stivhet, samt å hindre feilstillinger og krumming av ryggen. Fysioterapi og trening spiller en sentral rolle i behandling av sykdommen, og daglige øvelser er viktig for å hindre stivhet og feilstillinger. Fysioterapeut og ergoterapeut kan utarbeide daglige treningsprogram og gi informasjon om hensiktsmessige arbeidsstillinger.

Legemidler kalt NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende-legemidler) brukes ofte for å redusere smerter og stivhet. Noen ganger kan det også være aktuelt med lokale injeksjoner med betennelsesdempende steroider. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig effekt av NSAIDs, finnes det legemidler som kan bremse sykdomsutviklingen. Behandling med disse startes som regel opp av spesialist i revmatologi.

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs og COX-2-hemmere)

Arcoxia (inneholder etokoksib), Arthrotec (inneholder diklofenak og misoprostol), Brexidol/Piroxicam (inneholder piroksikam), Brufen Retard/Ibumax/Ibumetin/Ibux (inneholder ibuprofen), Celebra (inneholder celekoksib), Diclofenac/Modifenac/Voltaren (inneholder diklofenak), Ketesse/Orodek (inneholder deksketoprofen), Meloxicam (inneholder meloksikam), Napren-E/Naproxen-E/Naproxen (inneholder naproksen), Orudis (inneholder ketoprofen), Relifex (inneholder nabumeton), Vimovo (inneholder naproksen og esomeprazol): Demper betennelse i leddene og reduserer smerter og stivhet. Anbefales når det er kraftige betennelsestilstander og paracetamol ikke er tilstrekkelig. Individuell tilpassing av dose tilstrebes, og ved lengre tids behandling anbefales varierende dose, gjerne styrt etter intensiteten i egne plager. Dersom man bruker slike legemidler, må man ikke bruke reseptfrie betennelsesdempende legemidler i tillegg uten avtale med legen.

Tablettene bør svelges hele med rikelig drikke. De ulike typene NSAIDs brukes ulikt. Enkelte tas flere ganger daglig og andre kun 1 gang om dagen. For å forebygge morgenstivhet kan NSAIDs med lang virketid benyttes om kvelden.
 

Kortison

Kortisonsprøyter kan settes i ledd som er hovne, der man trenger rask effekt. I noen tilfeller brukes også kortison i tablettform.

TNF-hemmere (tumornekrosefaktor hemmere)

Cimzia (inneholdercertolizumab), Enbrel (inneholder etanercept), Humira (inneholder adalimumab), Inflectra/Remicade/Remsima (inneholder infliximab), Simponi (inneholder golimumab): TNF-alfa er et stoff som virker betennelsesfremmende. Ved bruk av TNF-hemmere kan man derfor forvente at betennelsen avtar. Cimzia, Enbrel, Humira og Simponi settes med sprøyte i underhuden. Inflectra, Remicade og Remsina gis som intravenøs infusjon, vanligvis på sykehus eller poliklinikk. Legemidlene oppbevares i kjøleskap (2-8 °C), men må ikke fryses. Ta kontakt med lege ved tegn på infeksjoner (for eksempel vedvarende feber eller sår hals) samt hvis du opplever blekhet, blåmerker eller blødninger av ukjent årsak.

DMARDS (sykdomsmodifiserende legemidler)

Methotrexate (inneholder metotreksat), Salazopyrin (inneholder sulfasalazin): DMARDs demper sykdomsaktiviteten og forsinker utviklingen av sydommen, men bruken er lite utbredt da disse legemidlene har lite effekt på betennelse i bekken og rygg. Effekt kommer etter uker til måneders bruk. Salazopyrin tas daglig i forbindelse med måltid og tablettene svelges hele. Methotrexate tas vanligvis én dag i uken på fast ukedag. Ved bruk av Methotrexate er det vanlig å ta 1 mg  folsyretilskudd (vitamin B9) de dagene man ikke tar metotreksat, eller etter avtale med lege. Alkohol bør unngås eller kun benyttes i veldig moderate mengder.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.

Kirurgi

Ved kraftig deformering av ryggrad kan kirurgi være aktuelt. Proteseoperasjoner og fjerning av leddhinner kan være aktuelt ved feilstillinger.

Les mer om Bekhterevs sykdom

Pasientorganisasjoner

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Helse Bergen, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, 1177.se, Mayo Clinic, Felleskatalogen
Sist revidert: August 2014