Leddgikt

Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk betennelsessykdom i leddene. Betennelsen angriper som regel de samme leddene på begge sider av kroppen. Det er særlig småleddene som håndledd og de innerste fingerledd, samt tærnes grunnledd som rammes. Sykdommen kan ikke helbredes, men legemidler og trening kan lindre smerte og redusere betennelsen.

Bilde av en gammel og en ung hånd

Årsaker til leddgikt

Man vet ikke hvorfor enkelte utvikler leddgikt. Betennelsen skyldes at immunsystemet, som vanligvis er kroppens forsvar mot ytre faktorer som bakterier og virus, angriper våre egne celler inne i leddene. Dette fører til en kronisk betennelse som bryter ned leddbrusk, knokkelvev, sener og leddbånd. På sikt kan dette kan føre til invalidiserende skader. Man kan ha et visst arvelig anlegg for å få sykdommen, men andre utløsende faktorer (muligens virusinfeksjon) antas å medvirke til utvikling av sykdommen.

Forekomst av leddgikt

Det er beregnet at mellom 0,5 og 1 % av den voksne befolkningen i Norge har leddgikt, og at det er forekommer 2-3 ganger oftere hos kvinner enn hos menn. Leddgikt kan debutere i alle aldre, men er vanligst i alderen 40-60 år. Barn kan også få leddgikt, såkalt barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt).

Symptomer ved leddgikt

Sykdommen starter gjerne med et eller flere vage symptomer, deriblant smerter, stivhet, feber, slapphet (influensalignende), nedsatt appetitt, vekttap, depresjon og tretthet over noen måneder. Hos noen kan den starte akutt eller over dager/uker. Etter hvert som sykdommen utvikler seg er vanlige symptomer:

  • Morgenstivhet som kan vare i en eller flere timer, eller stivhet hvis du har sittet lenge i ro.
  • Smerter, hevelse og varme i fingrenes grunn- og midtledd samt håndledd, men også i tær og kjeveledd. Betennelsen opptrer i like ledd på høyre og venstre side av kroppen.
  • Redusert bevegelsesfølelse i rammede ledd.
  • Tretthetsfølelse
  • Rundt 20 % av de som har leddgikt får små knuter (såkalte revmatiske noduli) under huden, vanligst omkring albuene.

Ved barneleddgikt (juvenil revmatoid artritt) er symptomene oftest høy feber og skjelvinger sammen med smerte og hevelse i mange ledd. Barn utvikler ofte utslett ved leddgikt.

Når bør du kontakte lege

  • Hvis du opplever uforklarlig stivhet og smerte i ledd, og mistenker at du har fått leddgikt
  • Hvis du bruker legemidler mot leddgikt og ikke får forventet effekt eller opplever bivirkninger
  • Hvis du blir behandlet for leddgikt og planlegger å bli gravid

Sykdomsforløp

Leddgikt er en livslang sykdom. Enkelte er plaget hele tiden, mens andre vil føle at sykdommen svinger med gode og dårlige perioder. Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad fra mindre alvorlig hvor man kan leve omtrent som før, til alvorlig funksjonshemming. Ca 10 % blir alvorlig syke med invaliditet. Det er svært viktig å komme i gang med behandling så tidlig som mulig for å stoppe eller forsinke utviklingen av sykdommen. Også andre organer enn leddene kan rammes. Personer med leddgikt er mer utsatt for å utvikle osteoporose, hjerte/kar-sykdommer, hjertekomplikasjoner og øyebetennelse. De fleste opplever bedring ved graviditet, men etter fødsel oppstår ofte symptomforverring.

Hva kan du gjøre selv

  • Sunt og variert kosthold er viktig. Les mer i artikkelen Kostråd for voksne.
  • Fysioterapi kan hindre tilstivning av ledd. Det er viktig å styrke muskulaturen og senene rundt leddene.
  • Forsiktig trening og/eller svømming i basseng kan lindre smerte og styrke muskulatur, samt hjelpe mot søvnproblemer og følelse av å være sliten.
  • Slutt å røyke! Røyking er vist å kunne forverre sykdommen, og øke faren for andre sykdommer som rammer hjerte og blodårer.
  • Varme- og/eller kuldebehandling kan lindre smerte og gi velvære.
  • Støttebandasjer og leddstøtter kan avlaste leddene.
  • Bruk tilpassede hjelpemidler hjemme og på arbeidsplassen hvis du har vondt eller er svak i leddene (boksåpnere, brødkniver og lignende med spesialhåndtak).

Behandling av leddgikt

Det fins per i dag ingen legemidler eller behandling som kurerer leddgikt. Behandlingen tar sikte på å bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomer.

Legemiddelbehandlingen av leddgikt deles gjerne inn i symptommodifiserende og sykdomsmodifiserende behandling. Den symptommodifiserende legemiddelbehandling tar sikte på å redusere smerter, betennelse, stivhet og andre merkbare symptomer. Den sykdomsmodifiserende behandlingen er viktig for å hindre sykdomsutvikling, spesielt utvikling av funksjonsproblemer og ødeleggelse av bein og ledd.

Det er ikke bare legemiddelbehandling som iverksettes ved leddgikt. Fysioterapi og riktig trening er en svært viktig del av behandlingen. Behandling av leddgikt startes opp av spesialister innen revmatologi, og krever et nært samarbeid mellom pasient, fastlege, revmatolog, fysioterapeut og ortoped.

Symptommodifiserende legemiddelbehandling

Betennelsesdempende legemidler, NSAIDs

Legemidler kalt NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende legemidler) er de mest brukte smertestillende ved leddgikt. NSAIDs demper raskt hevelse, smerter og stivhet i leddene, men har ikke vist noen effekt på selve sykdomsutviklingen. Det fins mange forskjellige typer NSAIDs og bruken (hvor mange tabletter daglig/når på dagen osv) vil variere. NSAIDs kan irritere mageslimhinnen. Generelt anbefales det derfor å svelge tablettene hele og til rikelig drikke. Det kan være gunstig å ta tablettene til et måltid for å forebygge magebivirkninger, med mindre tabletten er drasjert for å ikke løse seg i magesekken (enterodrasjering). Les pakningsvedlegget, eller spør på apoteket hvis du er usikker.

Eksempler på NSAIDs:

Du bør ikke bruke flere typer NSAIDs samtidig, heller ikke reseptfrie, med mindre det er avtalt med lege.

Annen smertestillende behandling

Andre smertelindrende legemidler brukes alene eller som tilleggsmedisinering ved smerter som ikke kontrolleres godt nok av NSAIDs. Paracetamol er mye brukt, men andre preparater som inneholder tramadol, fenazon og kombinasjonspreparater med paracetamol og kodein kan være nødvendig hos enkelte.

Kortikosteroider

Hemmer betennelse og demper smerte, og kan brukes som symptomlindrende ved akutte betennelser. For symptomlindring er det vanlig enten å ta korte tablettkurer eller få lokale injeksjoner i ledd.

Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler

DMARDs

Disse legemidlene demper sykdomsaktiviteten og forsinker utviklingen av sykdommen. Rundt 60 % av leddgiktpasientene oppnår bedring, men legemidlene må vanligvis brukes en stund før man oppnår god effekt. Behandling med en kombinasjon av flere sykdomsmodifiserende midler er vanlig.

  • Methotrexate/Metex/Ebetrex (inneholder metotreksat): Gis som tabletter eller injeksjon som tas en dag i uken. Hemmer dannelsen av betennelses- og immunceller. Ofte førstevalg ved leddgikt. Alkohol bør unngås eller kun benyttes i veldig moderate mengder. Det er vanlig å ta høydose folsyretilskudd (vitamin B9) de dagene man ikke tar metotreksat for å redusere bivirkninger.
  • Plaquenil (inneholder hydroksyklorokinsulfat): Opprinnelig et malariamiddel, men brukt sammen med andre legemidler kan det være nyttig mot leddgikt. Virkningsmåten er ikke fullt ut klarlagt, men Plaquenil demper aktiviteten i den revmatiske sykdommen. Kan gjøre hud og øyne mer ømfintlig for sollys, så vær forsiktig med mye sol. Plaquenil kan påvirke synet, så du bør gå jevnlig til øyekontroll.
  • Salazopyrin EN (inneholder sulfasalazin): Virker betennelsesdempende. Tas i forbindelse med måltid. Svelges hele.
  • Sandimmun Neoral (inneholder ciklosporin): Demper immunforsvaret og har derfor effekt på enkelte autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt. Kan brukes dersom annen behandling ikke gir tilfredsstillende effekt. Kapslene bør svelges hele med et glass vann. Ved inntak av mikstur må bruksanvisningen følges nøye. Flere typer legemidler og enkelte matvarer kan påvirke effekten av Sandimmun. Si alltid fra til andre leger at du bruker Sandimmun. Sandimmun må ikke tas sammen med grapefruktjuice/-saft.
  • Andre DMARDs: Arava (inneholder leflunomid), Imurel (inneholder azatioprin): Virker ved å hemme noen av byggesteinene som er viktig i dannelsen av visse immun- og betennelsesceller. Disse er blant en rekke andre DMARDs som kan prøves brukt dersom de mest vanlige ikke gir effekt. Arava-tablettene skal svelges hele med vann. Imurel-tablettene skal svelges hele med vann og bør tas til måltid.

Biologiske legemidler

Biologiske legemidler er medisiner som er skreddersydde for å blokkere stoffer som forårsaker inflammasjon og ødeleggelse av leddene ved leddgikt.

Det finnes flere ulike typer biologiske legemidler. Hver av dem er rettet mot sin spesifikke type molekyl som er involvert i inflammasjonsprosessen. Eksempler på dette er tumor nekrose faktor (TNF), interleukin-1 og overflatemolekyler på T- og B-lymfocytter.

Biologiske legemidler er kostbare, men effektive legemidler som kan brukes ved aktiv sykdom når andre DMARDs ikke gir tilfredsstillende effekt. De brukes ofte i kombinasjon med metotreksat og/eller andre legemidler ved revmatisk sykdom.

Legemidlene må oppbevares i kjøleskap (2-8 C), men må ikke fryse. Ta umiddelbart kontakt med lege dersom du får tegn på allergi (kraftig utslett eller elveblest), hevelse i ansikt, føtter eller hender, pusteproblemer samt hvis du opplever blekhet, blåmerker eller blødninger av ukjent årsak.

Biologiske legemidler må injiseres inn i kroppen for å gi effekt. Enbrel, Humira, Cimzia, Simponi og Kineret settes med sprøyte i underhuden. Etter at du har fått opplæring av lege eller annet helsepersonell kan du gjøre dette selv. Inflectra, Remicade, Remsima, RoActemra, MabThera og Orencia gis som intravenøs infusjon. Dette gjøres vanligvis på sykehus eller poliklinikk.

TNF-hemmere

Interleukinhemmere

B-celle-hemmer

T-celle-hemmer

Kortikosteroider

Hemmer betennelse og demper smerte, og kan brukes som sykdomsmodifiserende over lengre perioder. Hele dosen bør om mulig tas om morgenen ved bruk av Cortison, Medrol eller Prednisolon. Lodotra er tabletter der virkestoffet ikke blir frigjort før etter 4 timer. Disse tablettene tas om kvelden og kan fungere godt for de som sliter med morgenstivhet.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen.

Annen behandling

  • Kirurgi kan være nødvendig når leddgikt fører til ødeleggelser av ledd.
  • TNS, elektrisk nervestimulering gjennom huden, gjør nytte hos enkelte leddgiktpasienter.
  • Rehabiliteringsopphold og behandlingsreiser til varmere strøk kan være aktuelt.

Les mer om leddgikt

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), Norsk Helseinformatikk (NHI), Felleskatalogen, Norsk Revmatologisk Forening.

Oppdatert: November 2015