Solbeskyttelse og solpleie

Solbeskyttelse

Solstråler på hud er godt for helsen, men bare hvis man følger solvettreglene og beskytter seg ordentlig slik at man ikke blir solbrent. Med riktig solbeskyttelse kan du få en sunn og jevn brunfarge som varer - uten å skade huden.

  • Hvordan virker solkrem?

    Solkrem filtrerer vekk skadelige UV-stråler fra solen. Filteret i solkrem kan være kjemisk, fysisk eller en kombinasjon av disse.

    • Kjemiske filtre trekker seg inn i huden. Solkremer med kjemisk filter har ofte en behagelig konsistens og er lette å smøre ut. Kan i enkelte tilfeller gi hudreaksjoner, spesielt hvis man har ømfintlig hud.
    • Et fysisk filter blir liggende utenpå huden og gir sjelden allergiske reaksjoner. Fysisk filter eller kombinasjonsfilter anbefales gjerne til barn, og til personer som lett får allergiske hudreaksjoner.
  • Hva kan du forvente av en god solkrem?
    • God beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler. UVA-filter gir beskyttelse mot soleksem, rynker og hudkreft. UVB-filter gir beskyttelse mot solbrenthet og hudkreft.
    • Fotostabilt filter (brytes ikke ned av sola).
    • Tåle vann og svette. Solkremer merket som ”ekstra vannresistent" tåler 4x20 minutters bading, mens solkremer merket som "vannresistent" tåler 2x20 minutter før solfaktoren er betydelig redusert.
  • Hvilken solkrem skal jeg velge?

    Apotek 1 anbefaler solkrem med faktor 15 eller høyere. I solrike land anbefales minst solfaktor 30. Når huden har blitt brun kan man eventuelt redusere solfaktoren litt. Ta hensyn til hudtypen din og hvor sterk solen er der du skal sole deg (UV-varsel). Lyshudede og barn trenger ekstra god beskyttelse.

    Bruk gjerne en solstift eller krem med ekstra høy faktor til utsatte hudområder som ører, nese, nakke, kinnben og skuldre.

  • Beskytter solarium og selvbruningskremer mot solen?

    Ved vanlig soling vil huden bli herdes slik at den gradvis tåler mer sol uten å bli brent. Denne herdingen skjer ikke ved bruk av solarium eller selvbruningskremer, og man bør derfor bruke solkrem også ved solariebrun hud for å unngå å bli solbrent. I tillegg inneholder solariestråling mer UVA-stråler enn naturlig sollys, noe som kan gi økt risiko for hudkreft.

  • Bruk solkremen riktig

    Like viktig som riktig produkt, er riktig bruk:

    • Smør deg inn 30 minutter før du skal ut i sola slik at den får tid til å trekke inn i huden.
    • Bruk tilstrekkelig med solkrem. De fleste smører seg inn med for lite solkrem slik at solbeskyttelsen blir lavere enn man tror. En voksen person trenger en stor håndfull krem/lotion for å smøre inn hele kroppen.
    • Gjenta smøring etter 2-3 timer, og etter bading.
    • Pass på at solkremen ikke er for gammel. Tuben er merket med holdbarhetsdato eller holdbarhetstid etter åpning. Hvis solkremen har vært åpnet forringes kvalitet hvis den utsettes for direkte sollys eller høye temperaturer. Har solkremen endret konsistens, lukt eller farge bør du kjøpe ny solkrem.
  • Solvettreglene
    • Ta pauser fra solen - spesielt mellom klokken 12 og 15.
    • Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud. I solrike land anbefales minst solfaktor 30.
    • Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse.
    • Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.
  • For mye sol?

    Hvis du har blitt solbrent eller har fått soleksem, bør du holde deg unna sola i noen dager så huden får tid til å leges. En kjølig dusj, eller kalde omslag virker lindrende. Smør deg gjerne med en kjølende lotion, after-sun, eller aloe vera gel.

    På områder som er solbrent eller har fått eksem, kan du smøre på et tynt lag med Hydrokortison* krem/salve eller Mildison Lipid* krem i korte perioder. Xylocain* salve/liniment virker lokalbedøvende, og kan brukes for å lindre kløe og smerte i huden.

    Er smerten ubehagelig kan du ta smertestillende tabletter. Ved kraftig solforbrenning bør lege kontaktes. Pleier du å få soleksem, bør du være ekstra nøye med å bruke høy faktor i begynnelsen av solsesongen.

    * Reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget før bruk.

  • Legemidler og sol

    Enkelte legemidler som smertestillende (NSAIDs), antipsykotika, visse typer hjertemedisin og vanndrivende midler samt antibiotikatypene tetracykliner, kinoloner og sulfonamider kan gjøre at man blir mer ømfintlig overfor sollys enn normalt. I tillegg kan østrogentilskudd og p-piller gi pigmentflekker i forbindelse med soling. Bivirkningene kan forebygges med god solbeskyttelse.

    Kilder: Kreftforeningen, Rikshospitalet, Statens Strålevern, Tidsskrift for Den norske legeforening: Legemidler og sol, Norsk Helseinformatikk (NHI), leverandørinformasjon.

    Oppdatert: April 2016

Solpleie til ansikt

Solpleie til kropp

Solbeskyttelse til barn

Solbriller

Solklær