Diabetes type 1

Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men oppstår oftest i barne- og ungdomsårene.

Årsak til diabetes type 1

Diabetes type 1 skyldes vanligvis at kroppens forsvarssystem feilaktig oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede og ødelegger dem. Man kjenner ikke årsaken til dette, men trolig er det en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. Man har spekulert i om miljøfaktorene kan være knyttet til livsstil, drikkevann, kosthold eller virusinfeksjoner enten i fosterlivet eller i tidlig barndom.

Hyppighet av diabetes type 1

Omtrent 25.000 personer i Norge har diabetes type 1. Hvert år får 600-800 nordmenn diagnose diabetes type 1, og av disse er om lag 300 barn under 15 år.

Symptomer på diabetes type 1

De vanligste symptomene når sykdommen bryter ut er økt tørste, hyppig vannlating, tretthet, vekttap, og at man lettere får infeksjoner i huden, munnen eller skjeden.

I enkelte tilfeller kan blodsukkeret bli livstruende høyt og i tillegg gi symptomer som magesmerter og kvalme, hyperventilasjon (dype og raske åndedrag), acetonlukt av pusten, synsforstyrrelser og gradvis svekket bevissthet inntil bevisstløshet.

Når bør du kontakte lege?

Ved symptomer som sterk tørste og hyppig vannlating, eller hvis du av andre grunner mistenker at du har diabetes.

Sykdomsforløp ved diabetes type 1

Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen gradvis er blitt ødelagt. Ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene foregår vanligvis over lang tid, men symptomene på sykdommen kommer gjerne akutt med kraftige symptomer, spesielt hos de som utvikler sykdommen i barne- og ungdomsårene. Sykdommen er kronisk, og personer med type 1 diabetes har behov for insulinbehandling hele livet.

Høyt blodsukker over tid skader åreveggene og gir økt risiko for en rekke følgesykdommer eller senkomplikasjoner. De alvorligste følgesykdommene er nyresykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt diabetiske sår og skader på blodårer i bena. Diabetikere får ofte også skader på små blodårer i øynene, noe som kan føre til nedsatt syn og blindhet. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i bena og impotens hos menn.

Forebyggende råd mot diabetes type 1

Diabetes type 1 kan i dag ikke forebygges. Det forskes på området for at de som har en genetisk disposisjon i fremtiden skal kunne forebygge sykdommen.

Hva kan du gjøre selv?

Egenbehandling og egenomsorg er helt avgjørende for å oppnå en vellykket behandling av diabetes type 1. Inntak av mat og fysisk aktivitet må planlegges i forhold til dosering av insulin.

• Ha et variert og sunt kosthold. Følg anbefalingene til et sunt kosthold fra Statens ernæringsråd som anbefales til alle.
  • Spis minst mulig sukker. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del, bør unngås i den daglige kosten.
  • Spis minst mulig mettet fett som finnes i kjøtt og melkeprodukter.
  • Spis mest mulig uraffinert mat slik at innholdet av kostfiber er høyt, for eksempel grovt brød og upolert ris.
  • Inntaket av raskt absorberbare karbohydrater som melk, fine bakervarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber
  • Grønnsaker kan spises fritt.
  • Kunstige søtningsmidler som sakkarin, cyklamat, aspartam og acesulfam-K kan brukes fritt.
• Lær deg kroppens signaler på for høyt og for lavt blodsukker.
• Ha alltid sukker på deg, for å kunne behandle lavt blodsukker (føling). På apoteket finnes Hypostop gel som inneholder hurtigvirkende karbohydrater.
• Mål blodsukkeret regelmessig ved hjelp av blodsukkerapparat. Før gjerne diabetsdagbok hvor blodsukkerverdiene noteres.
• Mosjoner regelmessig. Fysisk aktivitet reduserer blodsukkernivået.
• Stump røyken. Røyking er en ekstra risikofaktor for å få hjerte- og karsykdom.
  Gå regelmessig til lege for å undersøke øyne, føtter og nyrefunksjon.

Behandlingsoversikt for diabetes type 1

Målet med behandlingen er å oppnå så normale blodsukkerverdier som mulig gjennom døgnet. Tilførsel av insulin må nøye tilpasses mengden mosjon og mengde og type mat. Jevnlig blodsukkerkontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge følgesykdommer. Insulinbehandlingen kan gis ved

• delte døgndoser som injiseres i underhuden. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin.
• kontinuerlig insulintilførsel med insulinpumpe. Dette er den behandlingen som kommer nærmest normale forhold, men den er kostbar. Pumpen gir hurtigvirkende insulin med jevne mellomrom, i tillegg settes måltidsdoser med et tastetrykk.

Insulintyper på det norske markedet

Preparatnavn/Gruppe	Bruk	Diverse
Hurtigvirkende insulin      Actrapid1      Insuman Rapid1	Tas i forbindelse med måltid. Bør helst settes 30 min. før måltid
Ekstra hurtigvirkende insulin       Apidra2       Humalog3       NovoRapid4	Tas i forbindelse med måltid. Settes når man begynner å spise.	Blandes før bruk ved å rulle den mellom hendene og/eller vende den forsiktig opp-ned noen ganger (se pakningsvedlegget)
Middels langtidsvirkende insulin       Humulin NPH5       Insulatard5       Insuman Basal5	Brukes vanligvis morgen og/eller kveld. Har effekt etter 1- 1½ time,   Hvor lenge effekten varer varierer med de ulike typene.	Blandes før bruk ved å rulle den mellom hendene og/eller vende den forsiktig opp-ned noen ganger (se pakningsvedlegget)
Insulin med middels lang virketid og raskt innsettende effekt       Humalog Mix253,6       NovoMix 304,7	Tas i forbindelse med måltid
Langtidsvirkende insulin       Lantus8       Levemir9	Lantus tas 1 gang i døgnet omtrent til samme tid hver dag.   Levemir tas 1-2 ganger i døgnet.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les Felleskatalogens pasientutgave.

Riktig bruk av insulin

• Les pakningsvedlegget før bruk.
• Det er viktig å variere stikkstedene for å unngå fortykninger i underhuden (fettvevshypertrofi) som ofte gir langsom og varierende insulinoppsuging.
• Bruk ny sprøytespiss på pennen hver gang. Spissen bør ikke oppbevares på pennen mellom injeksjonene da luftbobler kan trekke inn i ampullen. Dersom spissen brukes flere ganger kan den gi skader i huden fordi den ikke er like spiss og glatt.

Variasjon i effekt og opptak

• Hvor raskt insulinen tas opp i blodet varier noe mellom ulike injeksjonssteder. Insulin tas raskest opp fra øvre del av magen, langsommere fra nedre del av magen og enda langsommere fra armen og låret.

Oppbevaring

• Ampuller eller penn med insulin som er tatt i bruk skal oppbevares i romtemperatur (under 25 °C ). Dette reduserer irritasjon som kan forekomme ved injeksjon av avkjølt preparat, og man unngår temperatursvingninger som kan gi danning av luftbobler.
• En anbrutt ampulle eller ferdigfylt penn med insulin er holdbar i omtrent 1 måned i romtemperatur. Det er litt ulik holdbarhetslengde etter anbrudd av de ulike typene insulin (se pakningsvedlegget).
• Insulin som ikke er i bruk skal oppbevares kaldt (2-8 °C ), men frostfritt og beskyttet mot lys.

Relevante tjenester fra Apotek 1

• Demonstrasjon av blodsukkermåler. Har du et eldre blodsukkerapparat har Apotek 1 gunstige tilbud ved innbytte til en nyere modell.
• Vi kan vise deg utstyr og riktig stikketeknikk for å ta blodprøve.
• Informasjon om riktig bruk og oppbevaring av blodsukkerstrimler.

Rettigheter

Som nyoppdaget diabetiker har du krav på opplæringskurs som dekkes av Rikstrygdeverket.

Diabetes og sosiale rettigheter (Diabetesforbundet)

Les mer om diabetes

På Apotek 1 kan du nå få kjøpt boken "Familielegen - Forstå diabetes". Boken gir deg både den grunnleggende forståelsen av sykdommen og de praktiske rådene som gjør det enklere å leve med den. Forstå diabetes er skrevet av ledende internasjonale spesialister på tilstanden, og er så tilpasset norske forhold av norske klinikere og forskere.

Les mer

• Fakta om type 1 diabetes (Folkehelseinstituttet)
• Fotpleie og diabetes (Apotek 1)
• Diabetes og utenlandsreiser (Diabetesforbundet)
• Diabetes og lavt blodsukker (Diabetesforbundet)
• Fakta om:  Høyt blodsukker (Diabetesforbundet)
• Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (Helsedirektoratet)
• Diabetesforbundet
• Ungdomssider (Diabetesforbundet)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Folkehelseinstituttet, Tidsskrift for Den norske legeforening, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (Helsedirektoratet)

Råd opprettet: August 2007
Råd sist revidert: Desember 2009
Produktanbefalinger sist oppdatert: November 2011