Feber hos barn

Det er barnets allmenntilstand som gir en pekepinn på hvor sykt barnet er, og om det trenger behandling. Hvor høy feberen er, eller hvor lett den senkes ved bruk av febernedsettende legemidler, har ingen betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Med dårlig allmenntilstand mener man:

• Barnet virker slapt og sløvt og er ikke slik det pleier å være.
• Barnet orker ikke å være oppe og leke, selv i korte perioder.
• Barnet vil ikke spise og drikke som det pleier. Tegn på uttørring er mørk urin og tørr bleie (små barn bør tisse hver tredje til fjerde time, større barn bør tisse ordentlig minst tre ganger i døgnet).

• Ved feber hos barn under tre måneder.
• Ved feberkramper.
• Ved svært nedsatt allmenntilstand og/eller mistanke om alvorlig sykdom.
• Hvis barnet er medtatt etter avkjøling og febernedsettende medisin.
• Ved feber og pustevansker, mye hoste eller nakkestivhet. Nakkestivhet kan være et symptom ved hjernehinnebetennelse. 
• Ved feber og hudutslett, magesmerter eller smerter ved vannlating. 
• Ved feber og barnet tar seg til ørene. Det er likevel sjeldent nødvendig med legetilsyn midt på natten. 
• Ved feber som varer lengre enn 3 dager.

Det anbefales å måle temperaturen i endetarmen for å få det sikreste resultatet. Bruk digitalt termometer. Termometerbeskyttelse til engangsbruk sørger for god hygiene.

• Måles temperaturen i munnen, er denne ca 0,5 grader lavere enn temperaturen målt i endetarmen.  
• Måling med øretermometer går raskt, men målingene er mer upålitelige, spesielt hos barn under tre år. Det viktig å følge bruksanvisningen nøye og helst ta flere målinger samtidig (for eksempel 3 stk) slik at man ser at man får samme temperatur.
• Pannetermometer måler temperaturen raskt og hygienisk. Også her bør temperaturen måles noen ganger for å sammenligne resultatet,  
• Måling av temperatur i armhulen anbefales ikke, da temperaturen her kan variere med inntil 1 grad. Resultatet kan derfor bli svært usikkert.

• Gi barnet rikelig med drikke.
• La barnet være lett påkledd. Ikke pakk barnet inn i varme tepper eller dyner.
• Kalde omslag på pannen kan virke lindrende.
• Temperaturen i rommet bør ikke være for høy.
• Ved høy feber av ukjent årsak bør du vekke barnet minst et par ganger i løpet av natten. Sjekk om du får god kontakt med barnet og vær oppmerksom på utslett i form av små rødfiolette prikker som ikke blir borte når du presser siden av et glass mot huden.
• Et barn med temperatur på opptil 39,0 grader som er relativt kvikt og drikker godt, har ikke behov for febernedsettende medisin.
• Prøv å hold barnet mest mulig innendørs mens det har feber og er sykt.

Passerer temperaturen 39 °C og barnets allmenntilstand er dårlig, kan man bruke febernedsettende legemidler. Unntaket er barn som har hatt feberkramper tidligere. De skal ha febernedsettende medisin ved feber over 38,5 grader. Barnet blir ikke raskere frisk ved å redusere feberen, men allmenntilstanden bedres midlertidig, slik at det f.eks kan ta til seg nok mat og drikke. Har barnet smerter og ubehag vil dette også lindres. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme fra barnehagen til det er feberfritt.   

Febernedsettende legemidler med paracetamol er førstevalg ved feber hos barn. Ibuprofen er også et alternativ til barn over 1 år. Dosen tilpasses barnets vekt og alder. Gi dosene med jevne mellomrom for å unngå store svingninger i temperaturen. Velg en doseringsform som er best egnet til ditt barn.

• Mikstur, smeltetabletter og brusetabletter er lett å gi til små barn og anbefales som førstevalg. Gir rask effekt. Bruk alltid måleredskap ved bruk av mikstur. Større barn (over 5 år) kan få tabletter.
• Stikkpiller anbefales ved kvalme og oppkast, eller hvis barnet spytter ut medisiner som gis via munnen. Stikkpiller tar noe lengre tid før det virker og opptaket varierer.

Når barnet ditt har feber (Foreldrebrosjyre fra Apotekforeningen)

Feberkramper - informasjon til foreldre (Oslo legevakt)