Ufrivillig barnløshet

Årsaker til ufrivillig barnløshet

Ca 1/3 av årsakene til infertilitet finnes hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 hos begge. Hos noen par finner man ingen spesiell årsak.

De vanligste enkeltårsakene er:

• Forstyrrelse i eggløsning. Årsakene kan være svikt i hjernens regulering av eggstokkfunksjon, feil i eggstokkene, for tidlig overgangsalder eller andre årsaker som polycystisk ovariesyndrom.
• Nedsatt sædkvalitet eller antall sædceller. Grunnene til nedsatt sædkvalitet er mange, og man finner ikke alltid en årsak.
• Skadede eggledere. Kan skyldes tidligere egglederbetennelse, blindtarmbetennelse og endometriose eller andre skader. Tidligere klamydiainfeksjoner er stadig oftere årsak til tette eggledere og dermed ufrivillig barnløshet.

Forekomst av ufrivillig barnløshet

Det er ca 20-25 % sannsynlighet for å bli gravid i hver syklus for unge, friske par med jevnlige samleier. I løpet av ett år vil 90 % av kvinnene være gravide, mens ca. 10 % vil ha problemer med å bli gravide i løpet av denne tiden, og de defineres som ufrivillig barnløse. I Norge gjelder dette ca 3000 par årlig. Siden kvinner i våre dager venter lenger med å få barn, forventes andelen par som får problemer med å oppnå graviditet, å øke

Når bør du kontakte lege

Vanligvis starter ikke utredning av infertilitet før etter 1-2 år hos par med jevnlige samleier. Utredning kan starte tidligere dersom det er åpenbare grunner til barnløshet. For kvinner er det viktig at utredning kommer i gang før 35 års alderen, fordi sjansene for befruktning synker med økende alder. Utredning av ufrivillig barnløshet gjøres oftest av spesialister, men enkelte allmennleger kan foreta de første trinnene i utredningen.

Forebyggende råd/ Hva kan du gjøre selv

• Infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet. Man antar at mellom 1 og 3 % av kvinner med ubehandlet klamydia vil utvikle infertilitet, oppleve svangerskap utenfor livmoren eller kroniske magesmerter. Det er derfor viktig å beskytte seg mot klamydia, og la seg undersøke regelmessig.
• Kvinner som har problemer med å bli gravide, bør unngå ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) siden disse er vist å kunne forsinke eller hindre eggløsning. Eksempler på reseptfrie legemidler av typen NSAIDs er preparater inneholdende ibuprofen og naproxen. Ved behov for smertestillende kan midler med paracetamol være et alternativ. Kvinner med revmatisk sykdom som har god effekt av NSAIDs, men opplever ufrivillig barnløshet, bør i samråd med lege vurdere fordeler og ulemper med behandlingen. Lavere dose tidlig i menstruasjonssyklus eller annen medikamentell behandling kan være et alternativ.
• Både overvektige og undervektige ser ut til å ha økt risiko for ufrivillig barnløshet. Ved infertilitet anbefales det at man slutter å røyke.
• Samleie bør skje når sjansen for befruktning er størst. Kvinner er mest fruktbare fra
  fem dager før til en dag etter eggløsning. Ved ufrivillig barnløshet kan bestemmelse av tidspunkt for eggløsning være en rettledning for når i menstruasjonssyklus kvinnen er mest fruktbar. Tidspunkt for eggløsning kan fastsettes ved hjelp av eggløsningstest eller temperaturmetoden.
  • Eggløsningstest,
    Quick Respons eggløsningstest eller Clearblue Eggløsningstest Digital måler mengden av hormonet LH (luteiniserende hormon) i urin. Mengden av dette hormonet øker kraftig i midten av menstruasjonssyklus, og setter i gang eggløsningen. Man starter å måle hormonmengden noen dager før forventet eggløsning, og eggløsning vil mest sannsynlig skje 24-48 timer etter første positive resultat av eggløsningstesten.
  • Temperaturmetoden: Ved eggløsning stiger temperaturen med ca 0,5 grader og holder seg på det nivået frem mot menstruasjonen. Daglig måling av morgentemperaturen i minst to måneder viser tidspunkt for når eggløsning mest sannsynlig vil inntre.

Behandling av infertilitet

Under utredning av ufrivillig barnløshet kartlegges blant annet tidligere infeksjoner i underlivet, forstyrrelser i menstruasjon, tidligere spontanaborter, hormonforstyrrelser og sædkvalitet, anatomiske forhold som hindrer graviditet og forekomst av endometriose eller polycystisk ovariesyndrom. Dersom man finner en eller flere anatomiske årsaker eller infeksjoner som årsak til ufrivillig barnløshet, vil man om mulig behandle disse.

Medikamentell behandling i forbindelse med infertilitet:

• Hormonbehandling: Hos kvinner med manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning og graviditet. Hormonbehandling kan også gis til menn ved forstyrrelser i hormonstatus.
• Assistert befruktning (inseminasjon): bedrer sjansen for befruktning ved at sæden plasseres i kvinnens livmor hvor befruktning skjer. Sæden kan forbehandles slik at den blir mer befruktningsdyktig, og kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Dette kan gjøres ved nedsatt sædkvalitet eller ved forhold som forhindrer paret i å gjennomføre et normalt samleie. Om lag 25 % oppnår graviditet ved denne metoden.
• In vitro fertilisering (IVF / prøverørsbehandling): På forhånd gis kvinnen hormonbehandling for å styre eggløsningen. Modne egg tas ut fra eggstokkene (egguthentingsdag/OUP) og befruktes utenfor livmoren før det plasseres tilbake i livmoren. Egget kan befruktes av sæden i en liten skål, eller en sædcelle kan sprøytes direkte inn i ett egg (ICSI-teknikk/mikroinjeksjon).
  Dersom man har overskudd av befruktede egg med god kvalitet kan disse fyses ned (kalles Cryo) og tines senere for så å settes inn i livmoren i en senere menstruasjonssyklus.
  Metoden kan brukes ved nedsatt sædkvalitet, ved skader på egglederne, ved endometriose eller ved annen uforklarlig årsak til infertilitet. Av 100 behandlingsforsøk oppnås graviditeter i ca 20-30 tilfeller med denne metoden. Blant kvinner under 35 år blir 40-49% gravide, men suksessraten er fallende med alderen og ved 43-årsalderen er sjansen for graviditet redusert til 5 %. Samtidig øker forekomsten av spontanaborter med alderen, og ved 43-årsalderen ender halvparten av slike graviditeter i spontanabort.

Legemidler som brukes ved infertilitet

Preparatnavn	Egenskaper	Bruksmåte
Pergotime1	Brukes for å stimulere eggløsning. Forsøksvis ved mannlig infertilitet.	Vanligvis 1 tablett daglig i 5 dager fra 5. syklusdag. (Første menstruasjonsdag er første syklusdag)
Suprecur2 Synarela3	Nesespray til forbehandling ved IVF. Demper kvinnens egen produksjon av kjønnshormoner slik at eggløsning kan styres	Brukes som regel i 2 uker før oppstart av samt under hormonsprøytebehandling. Man bør ikke bruke vanlig nesespray mot forkjølelse samtidig, men tidligst 30 minutter etter Synarela. Nysing rett etter bruk av Synarela kan hindre opptak. Ved nysing under sprayingen, bør dosen gjentas
GONAL-f4 Puregon5 Menopur6 Pergoveris10 Bravelle11 Fostimon11 Luveris12 Elonva13	Hormoner (injeksjonssprøyter) som stimulerer utvikling og modning av egg ved IVF.	Daglige injeksjonen settes som regel i underhuden på magen. Eggmodningen følges ved måling av østradiol i blod og ultralydundersøkelse
Ovitrelle 7 Pregnyl8	Hormoner som igangsetter sluttmodningen av eggene. Injeksjonen settes når eggposene har en viss størrelse. Egguthenting (OUP) skjer vanligvis 1½ døgn etter injeksjonen.	Man stopper vanligvis med nesespray når denne sprøyten settes.
Crinone9 vaginalgel Lutinus9 vaginaltabletter	Progesteron til etterbehandling etter egguthenting. Bygger opp livmorslimhinnen.	Innføres i skjeden.

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen. 

Riktig bruk av legemidlene

Flere av disse legemidlene skal oppbevares i kjøleskap 2-8° C. Plasser pakningene midt i kjøleskapet slik at de ikke kommer borti veggen og fryser.

Relevante tjenester fra Apotek 1

Noen apotek har begrenset mengde av disse legemidlene på lager. Det kan derfor være lurt å forsikre seg om at apoteket har legemidlene, eventuelt bestiller de til deg, i god tid før behandlingen starter.

Les mer / Linker

• Assistert befruktning (Oslo Universitetssykehus)
• Assistert befruktning (Helse Bergen Haukeland Universitetssykehus)
• Assistert befruktning gir ikke økt risiko ved fødsel (Folkehelseinstituttet)

Pasientorganisasjoner

Ønskebarn, Norsk forening for fertilitet og barnløshet.
 

Kilder: Ullevål Universitetssykehus, Helse Bergen Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet, Organon med oversikt over behandlingssteder, Tidsskrift for den norske Legeforening,Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Produsentinformasjon

Kilder og revisjonshistorikk

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Råd opprettet: November 2007
Råd sist revidert:  Februar 2008
Produktanbefalinger sist oppdatert: Desember 2011