Hjernehinnebetennelse

Hva er hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. De bakteriene som vanligvis gir hjernehinnebetennelse er meningokokk-, pneumokokk og haemofilusbakteriene. Infeksjoner med haemofilusbakterier er sjelden, siden vaksinasjon mot disse bakteriene inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Sist år ble også en vaksine mot utvalgte pneumokokker tattt med i dette vaksinasjons-programmet. I tillegg finnes en pneumokokkvaksine som myndighetene anbefaler til risikogrupper, bl.a. de over 65 år.

Det vi kaller for "smittsom hjernehinnebetennelse" er forårsaket av meningokokkbakterier. Det er denne typen hjernehinnebetennelse vi omtaler her.

Årsak til hjernehinnebetennelse

Det finnes mange bakterier naturlig i halsslimet vårt. Noen av oss kan også være bærere av meningokokkbakterier. Å være bærer vil si at bakterien er tilstede uten at vi blir syk av den. Bakterien kan være tilstede i halsen i månedsvis, og vil som regel forsvinne av seg selv. Selv om den som er bærer ikke blir syk, kan andre bli smittet av bæreren. Smitte skjer via spytt/dråper fra halsen. Meningokokkbakterier smitter ikke så lett, slik at kontakten må være ganske nær for at man skal bli smittet.

I enkelte tilfeller kan meningokokkbakterien bevege seg gjennom slimhinnen i halsen og komme over i blodbanen. Bakteriene kan vandre i hele kroppen, og dersom de slår seg ned i hjernehinnen og formerer seg der, kalles det for hjernehinnebetennelse. Dersom formeringen av bakterier hovedsakelig skjer i blodet kalles det blodforgiftning (sepsis). Ofte sees en kombinasjon av disse to tilstandene, og dette har fått navnet meningokokksykdom.

Det finnes ulike typer av meningokokker; type A, B, C, W og Y. De siste årene er det sett flest sykdomstilfeller av meningokokk B. Det finnes tilgjengelig vaksine mot meningokokk type A, C, W og Y.

Forekomst av hjernehinnebetennelse

Alle aldersgrupper kan bli rammet av hjernehinnebetennelse, men barn under 5 år og ungdom mellom 13 og 21 år blir oftest rammet. Barn i barnehage/hos dagmamma og ungdom under russefeiring er grupper som er ekstra utsatt på grunn av alder, atferd og tett samvær. Det blir stadig færre tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i Norge. I 2009 registrerte man 44 tilfeller av meningokokkinfeksjoner mot cirka 100-150 tilfeller årlig i tidsrommet 1987-1997.

Symptomer på hjernehinnebetennelse

Meningokokk-sykdom opptrer 1-14 dager etter smitte. Ofte utvikles den fra et forutgående luftveisinfeksjon. Typiske symptomer er feber, nedsatt allmenntilstand, hodepine, nakkestivhet, ryggstivhet, omtåket bevissthet, frostanfall, lysskyhet, muskel- og leddsmerter samt oppkast og brekninger. Ofte skjer der en betydelig forverring av tilstanden over kort tid, fra minutter til timer. Mange utvikler også utslett (petekkier) som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det.

Barn kan ha mindre typiske symptomer, men kan være uttalt slappe, har lite lyst på mat og drikke, irritable og ønske å sove mye. Gråten er ofte jamrende og ynkende. Se mer informasjon i artikkelen fra Folkehelseinstituttet under "Les mer". Her får du råd om hva du alltid skal undersøke dersom barn eller unge har feber.

Når skal du kontakte lege?

• Hvis du mistenker hjernehinnebetennelse skal du snarest ta kontakt med lege, eller ring 113. Ikke vent til alle symptomer utvikler seg. Rask behandling er svært viktig ved denne type infeksjon.
• Ved nakkestivhet der man ikke klarer å legge haken ned på brystet.
• Ved utslett som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det.

Sykdomsforløp ved hjernehinnebetennelse

Sykdommen kan utvikle seg svært hurtig, og kan få dødelig utgang dersom den som er smittet ikke får behandling raskt nok. Mindre alvorlige følger er døvhet og hjerneskade.

Forebyggende råd mot hjernehinnebetennelse

• Dersom du blir kjent med et tilfelle av hjernehinnebetennelse i ditt nærområde, er det viktig at du ser etter de vanlige symptomene.
• Personer under 15 år som bor i samme hus som en som er rammet blir som regel satt på forebyggende antibiotika. Det samme blir personer som er svært nær den syke. Barn som oppholder seg hos samme dagmamma som den syke, kan også bli satt på antibiotika.
• Dersom det er fastslått at hjernehinnebetennelsen skyldes meningokokker av type A eller C, kan det være aktuelt å vaksinere alle over 2 år som lever i samme hus som den syke. Det samme gjelder de som har vært i nær kontakt med vedkommende. Argumenter mot å vaksinere nærkontakter er at eventuelle nye tilfeller gjerne oppstår før vaksinen har effekt, 7-10 dager.
• Dersom det oppstår flere tilfeller av hjernehinnebetennelse i det samme miljøet, må kommunelegen/bydelslegen vurdere om videre tiltak skal gjennomføres for å unngå flere tilfeller.
• Ved reiser til utsatte områder kan meningokokkvaksinen settes forebyggende. Enkelte land har i perioder krevd vaksinering før innreise. Se informasjon i Folkehelseinstituttet sin artikkel "Vaksinasjon ved utenlandsreiser".
• (Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet er alle barn beskyttet mot haemofilusbakterier og noen av pneumokokkbakteriene som kan gi hjernehinnebetennelse. I tillegg finnes en pneumokokkvaksine som myndighetene anbefaler til risikogrupper, bl.a. de over 65 år.)

Hva kan du selv gjøre for å unngå hjernehinnebetennelse?

Disse reglene gjelder for alle, men kanskje for russen spesielt. Se egen artikkel under "Les mer" for råd til russen spesielt.

• Unngå å dele flaske eller drikkeglass med andre.
• Ikke del sigaretten din med andre
• Ikke kyss andre enn kjæresten din.

Behandling av hjernehinnebetennelse

Behandling av hjernehinnebetennelse foregår alltid i sykehus. Her forsøker man å stoppe infeksjonen og forhindre utvikling av sjokk. Dersom pasienten er svært medtatt, eller reisen til sykehuset er lang, startes antibiotika-behandlingen underveis. På sykehuset tilpasses annen behandling ut fra pasientens tilstand.

Som nevnt under "Forebyggende råd" kan det vurderes om enkelte som står den smittede nær, skal behandles med et antibiotikum. Til disse personene anbefales det behandling med fenoksymetylpenicillin (Apocillin, Weifapenin) i 1 uke. Det er opp til legen å vurdere om slik behandling er nødvendig, og hvem i nærmiljøet som eventuelt skal behandles.

Riktig bruk av antibiotika ved hjernehinnebetennelse

• Fordel dosene jevnt utover dagen som angitt på apotekets etikett. På denne måten får du en jevn og effektiv konsentrasjon av legemiddelet i blodet.
• Legg merke til om legemiddelet skal tas sammen med mat eller utenom måltider. Dette kan ha betydning for hvor godt medisinen tas opp fra tarmen.
• Ta hele kuren eller det antall dager som er avtalt med legen. Selv om du føler deg frisk etter et par dager, er det viktig at du gjennomfører hele kuren. Infeksjonen kan blusse opp igjen hvis du slutter for tidlig.
• Riktig bruk av antibiotika vil bidra til å minske faren for resistente bakteriene.
• Det finnes antibiotika mikstur/dråper til barn. Disse skal ristes før bruk. Du vil få beskjed på apoteket om de skal oppbevares i kjøleskap eller i romtemperatur og om hvor lenge de er holdbar. Smaken varierer fra produkt til produkt.

Les mer

• Meningokokksykdom - "Smittsom hjernehinnebetennelse" (Folkehelseinstituttet)
• Råd til foreldre/foresatte (Norsk Helseinformatikk)
• Informasjon til russen (Norsk Helseinformatikk)
• Råd til nærkontakter (Norsk Helseinformatikk)
• Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse (Norsk Helseinformatikk)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, Barnelegene, Lommelegen,

Opprettet: Oktober 2007 
Råd oppdatert: November 2009
Produktanbefalinger sist oppdatert: April 2012