Hjertearytmier

Årsaker til hjertearytmier

Hjertet er delt inn i fire kammer. To kammer på høyre side som forsyner lungene med blod. Forkammer oppe = atrie og hjertekammer nede = ventrikkel. Venøst blod kommer inn i høyre forkammer , pumpes til høyre hjertekammer og pumpes derfra til det lille kretsløpet  for å ta opp oksygen.  Blodet kommer tilbake oksygenrikt til  venstre forkammer, pumpes til venstre hjertekammer hvorfra blodet pumpes til den store hovedpulsåren. Like etter avgangen fra venstre hjertekammer forgreiner arteriene seg, og noe blod går til koronararteriene som ligger utenpå hjertemuskelen. I høyre forkammer (atrie) sitter det en spesialisert gruppe celler, sinusknuten, som utløser elektriske impulser og er starten på et hjerteslag. Fra sinusknuten brer elektriske impulser seg gjennom hjertet i et velorganisert nettverk. Det elektriske signalet  fortsetter via AV-knuten. Dermed trekker hjertekamrene (ventriklene) seg sammen og pumper blod rundt til kroppens organer.

I hvile sender sinusknuten ut 60-100 impulser i minuttet. Ved anstrengelse, angst, nervøsitet eller stress kan hjertet slå mye raskere. Arytmi kan forekomme ved at den elektriske impulsen oppstår et annet sted i hjertet, impulsen kan ta en annen vei, stoppe opp eller muskelcellene kan stimuleres alt for fort. Derved endres den normale hjerterytmen til for rask, for langsom, uregelmessig eller kaotisk (flimmer eller flutter).

Hos friske personer med et normalt hjerte er det lite sannsynlig at hjertearytmier oppstår uten påvirkning av ytre faktorer som elektrisk sjokk eller bruk av legemidler.

Redusert blodtilførsel og skadet hjertevev kan påvirke måten de elektriske impulsene sprer seg på. Årsaker til dette kan feks være gjennomgått hjerteinfarkt eller klaffesykdom.

Ulike typer hjertearytmier

Hjertearytmiene betegnes ut fra hvor de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

• Takykardi er hurtig puls, mer enn 100 slag pr minutt
• Bradykardi er langsom puls, under 60 slag pr minutt
• Andre typer

Bradykardi eller takykardi trenger likevel ikke bety sykdom.

Forekomst av hjertearytmier

De fleste mennesker opplever av og til tilfeldige, kortvarige, vanligvis helt harmløse arytmier. Det kan være hjertet som hopper over et hjerteslag eller noen ekstra raske hjerteslag etter hverandre. Tilstanden oppleves som hjertebank. Forekomst av arytmi øker med alderen.

Hos eldre mennesker kan et slikt urolig hjerte være mer plagsomt, og i noen tilfeller også en mer alvorlig tilstand.

Symptomer ved hjertearytmier

• Uregelmessige slag med pauser og ekstraslag
• Uro, skjelving i brystet
• Rask eller langsom hjertebank
• Svimmelhet
• Kortpustethet
• Brystsmerter
• Besvimelse eller nesten besvimelse

Ikke alle rytmeforstyrrelser gir symptomer.

Når bør du kontakte lege?

Du bør søke lege straks dersom du plutselig eller hyppig får symptomene nevnt ovenfor på et tidspunkt du ikke forventer det. Dersom man faller sammen, må de som er nær deg straks ringe 113. Hvis mulig bør hjertelungeredning startes straks. Dette kan opprettholde blodsirkulasjonen inntil elektrisk sjokk kan gis. Bærbare hjertestartere finnes på stadig flere steder.

Søk også lege dersom du bruker legemidler mot hjertearytmi og ikke oppnår forventet effekt eller opplever bivirkninger.

Sykdomsforløp ved hjertearytmier

• Enkelte hjertearytmier kan gi andre komplikasjoner dersom de ikke behandles.
• Hjerneslag. Blod som stopper opp i arteriene kan danne blodlevringer som kan løsne og flyte med blodet og tette igjen en arterie i hjernen.
• Hjertesvikt. Når hjertet pumper for dårlig over lang tid som ved takykardi og atrieflimmer.
• Plutselig hjertedød. Noen hjertearytmier kan gi hjertestans eller ventrikkelflimmer. Dette krever øyeblikkelig behandling

Behandling av hjertearytmier

Noen hjertearytmier trenger ikke behandling, mens andre krever rask behandling. Målet med behandlingen er å få hjerterytmen tilbake til det normale.

Man kan behandle med:

• Pacemaker: Et lite batteridrevet apparat som opereres inn under huden. Fra pacemakeren går det ledning til hjertet. Pacemakeren mottar signal fra hjertet og gir støt til hjertet ved behov. Batteriet varer 3-7 år.
• Automatisk hjertestarter: Et lite batteridrevet apparat som opereres inn under huden og følger med på hjerterytmen på samme måte som en pacemaker. I tillegg registrerer den ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer, og sender da ut et elektrisk sjokk som bringer hjertet tilbake til normal rytme.
• Elektrisk sjokk under narkose.
• Ulike kirurgske inngrep.
• Egenbehandling ved ufarlige arytmier med rask puls kan avtrales med lege. Øvelsen kalles Vasalva-manøver og går ut på å stimulere hovednerven som kontrollerer hjerteslagene (vagusnerven). For eksempel å holde pusten, stramme i buken, hoste eller skvette isvann i ansiktet eller utløse brekningsrefleks.
• Ulike legemidler

 

Behandling med legemidler

Legemidler som brukes for å påvirke den elektriske aktiviteten i hjertet kalles antiarytmika.
Det er viktig å bruke legemidlene nøyaktig som avtalt med legen. Midlene kan i seg selv utløse farlige hjerterytmeforstyrrelser, derfor startes ofte behandlingen i sykehus.

Preparatnavn	Bruksmåte	Diverse
Durbis Retard1	Tablettene kan deles, men må ikke knuses eller tygges	Regulerer hjerterytmen ved å påvirke hjertets irritabilitet og impulsoverføringen i forkammer og hjertekammer.
Tambocor2 Tambocor Retard 2	Tambocor Retard kapsler kan åpnes og innholdet svelges, men innholdet må ikke knuses eller tygges	Regulerer hjerterytme og hastighet
Cordarone3	Bør tas i forbindelse med måltid. NB: Gir overfølsomhet for sollys. Unngå soling og bruk solkrem med høy faktor når man er ute. Tablettene bør oppbevares i pakken beskyttet mot lys.	Nedsetter hjertets elektriske impulser, og motvirker derved rask og uregelmessig hjerterytme.
Multaq4	Tas morgen og kveld sammen med mat.	Hjelper til med å regulere hjerterytmen og senker pulsen.
Betablokkere: Se legemiddelliste under Høyt blodtrykk,	Brukes ved langtidsbehandling
Kalsium-antagonister: Se legemiddelliste under Høyt blodtrykk,	Brukes ved langtidsbehandling

Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har fått det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan være knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen

Les mer

• Hjertearytmi, (Norsk Helseinformatikk)
• Takykardier, (Norsk Helseinformatikk)
• Bradykardier (Norsk Helseinformatikk)
• Hjertet - innvendig, (Norsk Helseinformatikk)
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
• Arytmier (Helsenorge)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk Helseinformatikk, Norsk elektronisk legehåndbok, Helsenorge, Felleskatalogen

Råd opprettet: Januar 2008
Råd sist revidert:  Februar 2012