Produkt   Antall Pris
  Henter kurv      
Rabatt     - kr
Totalt   - - kr

Kostråd for voksne

Det står ikke så ille til med Ola og Kari sitt kosthold som man skulle tro. Med unntak av vitamin D, folat, jern og kalsium får de aller fleste dekket behovet for mikronæringsstoffer gjennom kosten. Det høye inntaket av mettet fett, sukker og salt samt det lave fiberinntaket er imidlertid en helsemessig utfordring.

Veien mot god helse

Det skrives mye om kosthold og enkelte matvarers helbredende effekter. Når ekspertene er uenige er det ikke lett å vite hva man skal tro. Ønsker du noen enkle og godt dokumenterte råd på et kosthold som både dekker næringsstoffbehovet og reduserer risikoen for helseplager, kan du gjøre følgende:

  1. Spis minst 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker hver dag, gjerne mer.
  2. Ta tran eller fiskeoljekapsler tilsatt vitamin D hver dag.
  3. Spis brød eller kornprodukter som i hovedsak er basert på fullkorn til frokost og lunsj.
  4. Innta fisk, belgfrukter, kylling, rent kjøtt eller egg til middag hver dag. Variasjon er bra.
  5. Drikk eller spis 3 porsjoner magre melkeprodukter per dag, ellers vann.
  6. Spis og beveg deg slik at du unngår overvekt.

 

Omega-3 for hjerte, ledd og mental helse

Fiskeolje inneholder de langkjedede omega-3 fettsyrer EPA og DHA, som har vist seg å både være betennelsesdempende, blodfortynnende, senke fettstoffer i blodet (triglyserider) samt motvirke ventrikkelflimmer. Alt dette bidrar til å redusere risikoen for hjerte-karsykdom, og bedre symptomene på betennelsessykdommer som revmatoid artritt. I tillegg ser det ut til at omega-3 fettsyrer kan bidra til å forebygge demens og muligens også andre mentale lidelser.

I Norge anbefales alle kvinner og menn å ta tran, 5 ml per dag. Dette gir 1,2 gram omega-3 fettsyrer. Som et alternativ kan man ta fiskeoljekapsler. De dagene man spiser fet fisk trenger man strengt tatt ikke ta fiskeoljetilskudd.

Kalsium og vitamin D

For å sørge for god benmineralisering anbefales voksne å innta 800 mg kalsium og 7,5 mcg vitamin D per dag. Spiser du 3-4 porsjoner melkeprodukter eller tilsvarende kalsiumberikede produkter daglig får du dekket ditt kalsiumbehov. Kroppen lager selv vitamin D når huden blir eksponert for UVB-lys. I vinterhalvåret står sola så lavt på himmelen at denne produksjonen i liten grad skjer. Da faller vitamin D-konsentrasjonen i blodet om man ikke sørger for tilstrekkelig inntak gjennom kosten. Ta derfor tran eller andre vitamin D-tilskudd i månedene september-april, så er du på den sikre siden.

Vitamin D involvert i mer enn kalsiumomsetning

I tillegg til å sørge for god beintetthet, er vitamin D også viktig for immunforsvaret og for å beskytte insulinproduserende celler slik at vi ikke utvikler glukoseintoleranse. En god vitamin D-status ser også ut til å kunne forebygge enkelte krefttyper og muligens redusere risikoen for autoimmune sykdommer. Det er altså mange gode grunner til å ta vitamin D-tilskudd på vinteren og unne seg noen timer i solsengen på sommerstid.

Folat for kvinner i fertil alder

Folat er et B-vitamin som man finner i grovt korn, frukt og grønnsaker. Gjennomsnittlig inntak av folat i Norge ligger på 180 mcg / dag. Tilskudd av 400 mcg folat 1 måned før befruktning og i de første 2-3 månedene av svangerskapet reduserer betraktelig risikoen for ryggmargsbrokk hos fosteret. I dag er det bare 16 % av alle gravide som tar folattilskudd før de vet at de er gravide. Utfordringen er derfor å få alle kvinner som ønsker eller kan tenkes å bli gravide til å ta et folattilskudd.

 

Kosttilskudd for friske voksne:

  • Tran eller fiskeoljekapsler med vitamin D anbefales til alle voksne kvinner og menn.
  • Kalsium og vitamin D-tilskudd kan redusere tap av bentetthet etter overgangsalderen.
  • Kvinner i fertil alder er utsatt for jernmangel. Høydosert jerntilskudd anbefales kun ved påvist jernmangel.
  • Folattilskudd anbefales for kvinner som kan tenkes å bli gravide.

 

Les mer

Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra http://www.apotek1.no/

Kilder og revisjonshistorikk

Opprettet: November 2007
Revidert: Januar 2010

Utarbeidet av Vibeke Landaas, Klinisk ernæringsfysiolog, i samarbeid med Apotek 1, Kjedekontoret