Produkt	Antall	Pris
	Henter kurv
	{name} - {size}	Oppdater	{totalProduct} kr	Slett Slett
Rabatt		- kr
Totalt	-	- kr

Kostråd for diabetikere

Få sykdommer er i så stor grad knyttet til kosthold som diabetes. Dette gjelder spesielt diabetes type II, der man regulerer blodsukkeret med blodsukkerstabiliserende kosthold alene eller i kombinasjon med legemidler.

Hva er diabetes

Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Ved type I diabetes er kroppens insulinproduserende celler ødelagt, mens ved type II diabetes er utskillelsen av insulin redusert eller insulinet virker dårlig. Konsekvensen blir at glukose ikke tas like effektivt opp fra blodet etter et måltid, og blodsukkeret forblir høyt.

Insulinresistens som følge av overvekt

Forekomsten av begge diabetesformer har økt kraftig de siste årene. I dag lever 350 000 nordmenn med type II diabetes, mange uten selv å vite om det. Økningen i type II diabetes antas i stor grad å skyldes den økte forekomsten av overvekt og fedme i befolkningen. Økende mengde fettvev hemmer nemlig cellenes evne til å ta opp glukose fra blodet. Heldigvis er dette prosesser som kan bedres ved å redusere mengden fettvev. Mange har kunnet unngå eller sluttet med blodsukkerregulerende legemidler ved å gå ned i vekt.

Måltidsmønster

Både ved type I- og type II diabetes er kosten viktig for å stabilisere blodsukkeret. For å holde blodsukkeret stabilt er det viktig at man fordeler måltidene jevnt utover dagen. Flere mindre måltider fremfor få og store virker stabiliserende på blodsukkeret. Du kan for eksempel legge opp dagen på følgende måte:

07:00 Frokost
11:00 Lunsj
14:00 Mellommåltid
17:00 Middag
20:00 Kvelds

Vær forsiktig med sukret drikke

Sukker og ren stivelse gir rask blodsukkerstigning. Du bør derfor begrense mengden av sukkerholdige matvarer og kutte ut sukkerholdige drikker som saft, brus og juice. Frukt inneholder også fruktsukker, men gir mindre blodsukkerstigning fordi den samtidig bidrar med fiber. Spiser man én porsjon frukt i tilknytning til et måltid påvirker dette i liten grad blodsukkeret. Vann m/u kullsyre, te, kaffe og kunstig søtet brus kan brukes av diabetikere. Søtsaker søtet med sukkeralkoholer, som sorbitol, mannitol og liknende gir både energi og blodsukkerstigning, og er ikke egnede sukkererstatninger for diabetikere.

Øk fiberinntaket

Fiber virker balanserende på blodsukkeret. Diabetikere anbefales derfor å inkludere fiber i alle dagens måltider. Befolkningen generelt anbefales å innta 25-35 gram fiber daglig. Dette er dobbelt så mye som gjennomsnittsnordmannen får i seg i dag. Skal du komme opp i 30 gram fiber kan du for eksempel spise følgende:

1,5 dl lettkokte havregryn med 1 ss linfrø til frokost
2 skiver brød med 100 % sammalt mel + 1 pære til lunsj
1 gulrot som mellommåltid
1 porsjon brokkoli til middag
1 kiwi til dessert

Bruk mykt fett

Diabetikere har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. I tillegg til å unngå overvekt bør man derfor velge matvarer som inneholder kolesterolvennlige fettsyrer. Oljer, myke margariner, majones, avocado og nøtter gir alle hjertevennlige fettsyrer. Animalsk fett fra fete meieriprodukter eller oppblandede kjøttprodukter har motsatt effekt. I tillegg anbefales inntak av fet fisk et par dager i uka og tran de øvrige dagene.

Én time daglig aktivitet

Også fysisk aktivitet bedrer cellenes følsomhet for insulin. Et av rådene ved diabetes er derfor å øke aktivitetsnivået. En time bevegelse daglig, i form av rask gange, sykling, svømming eller liknende bedrer blodsukkerreguleringen og forebygger senkomplikasjoner forbundet med diabetes.

Kostholdsråd for god blodsukkerregulering

Spis mange mindre måltider fremfor få store.
Beveg deg minst én time daglig.
Øk fiberinntaket til minst 30 gram per dag.
Drikk vann og andre sukkerfrie drikker.
Bruk myk margarin og oljer fremfor smør, og velg magre meieriprodukter og rene kjøttprodukter fremfor oppblandede farser.
Behovet for vitaminer og mineraler er tilsvarende som for ikke-diabetikere.