Melkeerstatninger ved allergi og intoleranse

Allergi eller intoleranse?

Reaksjoner på kumelk og matvarer deles i

    Allergier

• Matvarer som for eksempel melk, egg, fisk, nøtter, soya og hvetemel kan påvirke kroppens immunforsvar og gi reaksjoner i hud, mage og tarm eller i luftveiene.
• Stoffene i matvarene som utløser reaksjonene kaller vi allergen, og i mat er det oftest proteiner. Et eksempel er kumelk-allergi.
• Ca 2-3 % av barn får allergi mot kumelk-protein, men de fleste vokser det helt eller delvis av seg til 3 års alder.
• I samråd med lege kan melkeprodukt testes ut hver 6.-12.måned.
   

   Intoleranse

• Når immunforsvaret ikke er innblandet, kalles det en intoleranse, for eksempel laktoseintoleranse (melkesukkerintoleranse). Laktoseintoleranse oppstår når kroppen mangler helt eller delvis et enzym som kalles laktase. Dette enzymet er nødvendig for å bryte ned laktose i kumelk.

Fullverdig melkeerstatning frem til 3 år

    Barn 0-6 måneder

• De første 4-6 månedene anbefales det at barn full-ammes. Dersom du mistenker at barnet reagerer på brystmelken med symptomer på kumelk-allergi bør du utelate alle melkeprodukter i egen kost i vel 1 uke. Blir barnet bedre og du ønsker å fortsette å amme (som anbefales), kan du få kostholdsveiledning slik at du kan unngå melk i egen kost.

     Barn som ikke får morsmelk eller er under 3 år.

• Barn med melkeallergi bør etter amming (eller hvis det ikke ammes) få en fullverdig melkeerstatning frem til de er minst 3 år. Den vanlige morsmelkerstatningen må byttes ut med en spesialernæring uten kumelkprotein både til drikke og annen matlaging med melk.  Dette anbefales både av hensyn til inntaket av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrater, og av hensyn til vitamin-  og mineralinntaket

Produktoversikt

Beslutningen om hvilken melkeerstatning barnet bør bruke, bør tas i samråd med helsepersonell

Hydrolysater

Førstevalget er hydrolysater. De inneholder nærmest fullstendig nedbrutt protein og tåles av de aller fleste melkeallergikere. Disse produktene kan lukte og smake noe spesielt, og man må derfor utvise tålmodighet i oppstarten. De nyeste produktene er bedre på smak.

Nutramigen 2LGG (ikke i tabell) inneholder den probiotiske melkesyrebakterien  lactobacillus GG (LGG).  LGG stoppes som tilsetning i melkeerstatninger av Mattilsynet i september 2009. og derfor er Nutramigen 2LGG tatt ut av Apotek1 sitt sortiment. Produktet vil bli erstattet av Nutramigen 2 (uten LGG).

Produktene i tabellen føres av Apotek 1. Produktene lagerholdes ikke på alle Apotek1, men kan bestilles.

Soyaprotein 

Melkeerstatninger laget av helprotein fra soya kan i sjeldne tilfeller utløse soyaallergi hos disponerte barn og anbefales ikke som førstevalg ved melkeallergi. Derfor har produsentene av melkeerstatninger basert på soya stoppet produktene MiniMax Soya og ProSobee.

Soyaprodukter finnes og brukes fremdeles som sondeernæring.

Andre typer melk

Rismelk og havremelk kan stort sett brukes som erstatning for vanlig kumelk for eksempel på frokostblandinger og i matlaging. Energiinnholdet er på linje med lettmelk, men med lavere innhold av andre næringsstoffer som kalsium og proteiner. Disse anbefales derfor ikke som hoveddrikk til barn under 3 år.

Oppskrifthefter

Melkeerstatningene kan brukes både som drikke, ved tilberedning av barnegrøt og i annen  matlagning. Flere produsenter har utarbeidet egne oppskrifthefter. 

• Oppskrifter Mead Johnson
• Oppskrifter Nestle Nutrition

Dekning på blå resept

Det kan søkes til Helfo (tidligere NAV) om å få dekket melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. Når nye produkter kommer på markedet kan det ta noe tid før disse produktene kommer med i listene til Helfo. 

Beslutningen om hvilken erstatning barnet bør bruke, bør tas i samråd med helsepersonell.

Les mer:

• Kumelkfrie kostråd (Mead Johnson)

Apokjeden AS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.apotek1.no

Kilder og revisjonshistorikk

Ernæring  Nestle Nutrition, Produkter Nutricia, Produkter Mead-Johnson

Opprettet: Januar 2006
Revidert: Juni 2009