Vitamin D

Vitamin D i den aktive formen kalles kalsitriol. En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når du er ute i solen. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever. Viktig å huske at frukt og grønnsaker ikke inneholder vitamin D.

Funksjonen til vitamin D

D-vitamin regulerer innholdet av kalsium og fosfor i blodet og spiller en viktig rolle for kalsiumopptaket i tarmen og mineraliseringen av nydannet beinvev (skjelett og tenner).

Ved UV-bestråling av huden omdannes ett av forstadiene av kolesterol til kolekalsiferol (vitamin D3). Kosttilskudd inneholder gjerne vitamin D3, kolekalsiferol. Ergokalsiferol (vitamin D2), alfakalsidiol og kalsitriol finnes i reseptpliktige legemidler. Kolekalsiferol og ergokalsiferol er inaktive. De er fettløselige og tas opp fra tynntarm og omdannes i lever til kalsidiol. Deretter omdannes kalsidiol i nyrene til kalsitriol, som er den aktive D-vitaminformen.

Viktigste naturlige kilder

Vitamin D dannes i huden (fra kolesterol) når sollys, UVB-stråler, treffer huden. Pigmentmengden regulerer produksjonen. Mennesker med lys hud produserer mer enn de med mørk hud og eldre. Kolekalsiferol finnes i noen animalske matvarer. Ergokalsiferol (vitamin D2) finnes i sopp.

De viktigste kostkildene er:

  • Fet fisk (makrell, ørret, laks, sild), fiskerogn og fiskelever.
  • I Norge er margarin og smør og noen melketyper tilsatt vitamin D.
  • Tran inneholder vitamin D.

Hvem trenger vitamin D?

  • Norske myndigheter anbefaler alle å ta tran eller vitamin D i dråpeform daglig fra 4 ukers alder.
  • Personer som ikke spiser fet fisk 2-3 ganger i uken eller tar andre kosttilskudd som inneholder vitamin D, bør ta tilskudd i form av vitamin D-dråper eller tran daglig.
  • En del personer trenger økt tilskudd av vitamin D:
    • Barn under 3 år fordi de ofte skjermes for sollys.
    • Gravide og ammende.
    • Personer med risiko for svak beinbygging, for eksempel kvinner etter overgangsalder.
    • Eldre over 60 år fordi eldres hud har dårligere evne til å lage vitamin D
    • Voksne og barn med mørk hudfarge trenger mye mer sollys for å produsere vitamin D i huden sammenlignet med personer med lys hud. 
    • Det er en økende tendens til rakitt hos innvandrerbarn og barn av vegetarianere. Rakitt også kalt engelsk syke, er en barnesykdom som fører til at skjelettet mangler nødvendig styrke, slik at visse knokler deformeres og barna blir unormalt hjulbeinte.
    • Personer som får lite sol på kroppen, for eksempel sengeliggende og personer med påkledning som dekker det meste av kroppen...
    • Vegetarianere

Hvem skal være forsiktig med vitamin D?

Om du bruker ett kosttilskudd med innhold av vitamin D er det ikke noe som tyder på at det er farlig.

Hvor mye vitamin D trenger man daglig?

Vitamin D er fettløselig og lagres i kroppen. Det er derfor viktig at inntaket over tid ikke er for høyt. Anbefalt inntak gjelder for friske personer med normal fysisk aktivitet. Anbefalt daglig inntak for vitamin D ble økt for noen aldersgrupper  i NNR 2012.

  • Barn
    • 1-9 år: 10 mcg
  • Voksne menn og kvinner
    • 10-74 år: 10 mcg(*)
    • Over 75 år: 20 mcg(*).
  • Gravide og ammende
    • Gravide: 10 mcg
    • Ammende: 10 mcg
  • Spedbarn
    For spedbarn under ett år gjelder egne anbefalinger for spedbarnsernæring. Anbefalingene er under revisjon og vil bli erstattet av en retningslinje for spedbarnsernæring
    • ½-1 år: 10 mcg

(*) Eldre og de som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med vitamin D for å oppnå inntak på 10 mcg vitamin D daglig for voksne og 20 mcg vitamin D daglig for eldre.

Mengdeangivelse: 10 mcg = 400 IE vitamin D.

Kan man ta for mye vitamin D?

Vitamin D er fettløselig og vil lagres i nyrene. Derfor er det viktig at gjennomsnitts- inntaket over tid ikke er for høyt.

EFSA har i 2012 økt grensen før øvre tolerable langvarige daglige inntak av vitamin D til 50 mikrogram/dag for barn 1-10 år og 100 mikrogram/dag for ungdom og voksne.

Øvre tolerabelt inntaksnivå representerer et daglig inntak folk flest kan ha hele livet uten at det oppstår risiko for helseskade.

Når bør man kontakte lege?

  • Ved en overdosering kan man kontakte Giftinformasjonen på telefon 22591300 (døgnåpent) for råd.

Gode råd til deg som tar vitamin D

  • Til spedbarn anbefales tran fra 4 ukers alder. Dersom barnet ikke vil ta tran er Nycoplus D-vitamin dråper et godt alternativ. Et tips er å gi det mens barnet er nakent for å unngå søl på tøyet.
  • Mange multivitaminer er tilsatt vitamin A og D. Dersom du tar tran eller vitamin A og D produkt, og i tillegg ønsker å ta multivitaminer så pass på at du velger multivitaminer uten vitamin A og D.
  • Dersom du tar kalsium-tilskudd finnes disse både med og uten vitamin D.

Produkter som inneholder vitamin D

Det finnes rene vitamin D-produkt og sammensatte vitamin A+D produkt. Kosttilskudd kan inneholde inntil 20 mcg vitamin D per døgndose.

På Apotek 1 får du utlevert gratis måleskjeer som måler 5 ml. Du kan også kjøpe Easytran, en spesialsprøyte for å måle opp og gi tran til små barn. Lifeline Care Barn er et kosttilskudd med omega-3 og vitamin D i ferdig doserte twist-off kapsler.

Vitamin D finnes også i mange andre multivitamin-mineral kosttilskudd. Vi anbefaler at man ikke tar flere kosttilskudd som inneholder vitamin D. Dersom du tar tran og ønsker ekstra kosttilskudd finnes multivitaminer uten vitamin A og D.

Det finnes flere reseptpliktige legemidler med vitamin D som kan forskrives av lege, som forebyggende eller til behandling. Divisun tabletter, Detremin dråper, Etalpha i dråpeform, til injeksjon og kapsler, Vigantol dråper, Rocatrol.

Les mer om vitamin D

 

Kilder og revisjonshistorikk

Kilder: Helsedirektoratet: Anbefalt inntak barn og voksne og Anbefalinger for spedbarnsernæring (denne er under revidering og NNR2012 er retningsgivende for spedbarnsernæring inntil nye "Retningslinjer for spedbarnsernæring" kommer), Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Lovdata.no, Matportalen, Nordic Nutrition Recommendation 2012

Sist oppdatert: Februar 2015